Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

Wan Hop Blong Ol Dedman

Wan Hop Blong Ol Dedman

WAN woman we i gat 25 yia i raetem se: “Long 1981 step mama blong mi i ded from kansa. Taem hem i ded, mi mo step brata blong mi mitufala i harem nogud tumas. Long taem ya, mi mi gat 17 yia, mo brata blong mi i gat 11. Mi mestem step mama blong mi bigwan. From we mi bilif se hem i stap long heven, ale, mi wantem kilim mi wan i ded tu blong go stap wetem hem. Hem i beswan fren blong mi.”

I no stret nating se ded i gat paoa blong karemaot wan fren no famle we yu laekem hem tumas. Mo taem samting ya i hapen, yu save harem i nogud tumas blong tingbaot se naoia bambae yu no moa save toktok, laf, no holem hemia we yu laekem hem tumas. Nating se, sam narafala oli talem se famle no fren ya i stap heven, samting ya i no save mekem soasore blong yu i finis. No gat.

Be, Baebol i givim wan hop we i defren olgeta. Olsem yumi luk finis, Baebol i soemaot se i no longtaem, bambae yu save joen bakegen wetem famle no fren ya we i ded. Hemia i no long heven be long wol ya nomo, we bambae i gat pis mo stret fasin long hem. Mo long taem ya, olgeta man bambae oli gat wan bodi we i stretgud olgeta, mo bambae oli gat jans blong neva ded bakegen samtaem. Maet samfala oli talem se: ‘Be, !samting ya i no save kamtru!’

?I nidim wanem blong mekem yu yu bilif se hemia wan trufala hop? Blong bilif long wan promes, yu mas sua se man we i mekem promes ya hem i rili wantem mekem samting we hem i talem, mo se, hem i naf tu blong mekem i kamtru. Taswe, ?hu ya i mekem promes se bambae ol dedman oli laef bakegen?

Taem ol tri oli stap putum flaoa long yia 31 K.T., Jisas Kraes i talem klia se: “Olsem we Papa blong mi i save mekem ol dedman oli laef bakegen long ded, oraet long sem fasin, mi, mi Pikinini blong hem, mi save givim laef long olgeta man we mi wantem mekem olsem long olgeta. I nogud yufala i sapraes long samting ya, from we i gat taem i stap kam we ol dedman we oli stap long beregraon, bambae oli harem voes blong mi, nao bambae oli aot long beregraon.” (Jon 5:21, 28, 29) Yes, Jisas Kraes i promes se plante milyan man we oli ded bambae oli laef bakegen long wol ya, mo bambae oli gat hop blong stap long paradaes we i fulap long pis gogo i no save finis. (Luk 23:43; Jon 3:16; 17:3; skelem wetem Ol Sam 37:29 mo Matyu 5:5.) From we Jisas i mekem promes ya, yumi save sua se hem i wantem tumas blong mekem promes ya i kamtru. Be ?hem i naf blong mekem olsem?

I no tu yia yet afta we Jisas i mekem promes ya, hem i soemaot wetem bigfala paoa se hem i wantem mo hem i naf tu, blong mekem ol dedman oli laef bakegen.

“Lasros, Yu Kamaot”

Wan samting i kamaot we i rili pulum filing blong ol man long taem bifo. Lasros i sik bigwan. Tufala sista blong hem, Meri mo Mata, oli sanem toktok i go long Jisas long narasaed Jodan Reva, se: “Masta, fren ya blong yu we yu laekem hem tumas, hem i sik.” (Jon 11:3) Tufala i save se Jisas i laekem Lasros tumas. I sua se Jisas i wantem luk fren blong hem we i sik. Be, samting we i narakaen, hemia se Jisas i no go long Betani kwiktaem, be hem i wet tu moa dei fastaem.—Jon 11:5, 6.

Smoltaem afta we mesej ya i kasem Jisas, Lasros i ded. Jisas i save stret taem we Lasros i ded, mo hem i wantem mekem wan samting long saed ya. Taem Jisas i kamtru long Betani, i mekem fo dei finis we gudfala fren blong hem i ded. (Jon 11:17, 39) ?Jisas i save mekem wan man we i ded longtaem finis olsem, i laef bakegen?

Taem Mata, we i wan woman blong wok strong, i harem se Jisas i stap kam, hem i ron i go blong mitim hem. (Skelem wetem Luk 10:38-42.) Jisas i sore tumas blong luk we Mata i harem nogud tumas, nao hem i talem long hem se: “Brata blong yu bambae i laef bakegen long ded.” Taem Mata i soemaot se hem i bilif long laef bakegen long fyuja, Jisas i talem stret long hem se: “Stampa blong laef bakegen long ded, mi ya. Stampa blong laef, mi ya. Man we i bilif long mi, nating we bambae i ded, hem bambae i mas laef.”—Jon 11:20-25.

Taem Jisas i kam kasem hol blong ston we oli berem Lasros long hem, hem i givim oda blong ol man oli karemaot ston we i blokem hol ya. Nao, afta we hem i prea long strong voes, hem i talem se: “Lasros, yu kamaot.”—Jon 11:38-43.

Ae blong olgeta man i stap lukluk i go long hol blong ston ya. Nao, wan man i kamaot long hol ya we i tudak nomo. Ol kaliko oli fasem leg mo han blong hem, mo wan narafala kaliko i kavremap fes blong hem tu. Jisas i talem long ol man se: “Yufala i tekemaot ol kaliko ya, blong i save wokbaot.” Laswan blong ol kaliko ya i foldaon i go long graon. !Yes, hemia Lasros, man ya we i bin ded fo dei finis.—Jon 11:44.

?Samting Ya i Rili Hapen?

Store blong Lasros we i laef bakegen long ded i stap long Gospel blong Jon, olsem wan pruf se samting ya i rili bin hapen. Yumi save sua se, hem i no jes wan kastom store, from we olgeta smosmol haf blong hem oli kliagud. Sipos tingting blong yumi i hafhaf long saed blong store ya, hemia i minim se tingting blong yumi i hafhaf long saed blong ol narafala merikel blong Baebol wetem store blong Jisas we i laef bakegen long ded tu. Mo sipos yumi no bilif se Jisas i laef bakegen long ded, i olsem we yumi sakemaot fulwan Kristin bilif.—1 Korin 15:13-15.

Sipos yu agri se God i stap, bambae i no hadwok long yu blong bilif se ol dedman oli save laef bakegen. Tingbaot eksampel ya: Maet wan man i mekem wan video kaset we i soemaot hem taem i ridimaot pepa we hem i raetem blong talem stret se hu bambae i kasem olting blong hem taem hem i ded. Ale, afta we hem i ded, ol famle mo fren blong hem oli save luk hem i toktok long video kaset ya. Wan handred yia bifo, ol man oli neva tingbaot se wan dei bambae man i save mekem olsem. Mo, samfala man tede tu, we oli laef long ol ples long wol we oli longwe long ol narafala ples, oli no naf blong kasem save long waes we man i yusum blong wokem video ya, ating hemia i olsem wan merikel nomo long olgeta. Nao, sipos man i naf blong yusum ol rul blong sayens we God i putumap finis, blong wokem wan pija olsem ya we man i save luk mo harem, ?yu ting se God i no naf blong mekem samting we i moagud? ?I stret blong talem se Man ya we i givim laef fastaem, hem i naf blong givim laef ya bakegen?

Merikel blong Lasros we i laef bakegen, i mekem bilif blong plante man long taem bifo i strong moa long Jisas mo long promes blong laef bakegen. (Jon 11:41, 42; 12:9-11, 17-19) Store ya i soemaot long wan fasin we i pulum filing blong yumi, se Jeova mo Pikinini blong hem tufala i rere mo i wantem tumas blong mekem ol man oli laef bakegen long ded.

‘God Bambae i Wantem Tumas’

Samting we Jisas i mekem taem Lasros i ded, i soemaot se hem i gat filing long ol narafala man. Dip filing we hem i gat long taem ya i soemaot klia se hem i wantem tumas blong mekem ol dedman oli laef bakegen long ded. Yumi ridim se: “Taem Meri i kamtru long ples ya we Jisas i stap, mo i luk hem, hem i nildaon long hem, i talem long hem, i se, ‘Masta, sipos yu yu stap long ples ya, bambae brata blong mi i no ded, be yu yu no stap.’ Jisas, hem i luk we woman ya i stap krae mo ol man Isrel tu we oli wetem hem oli stap krae. Nao long tingting blong hem, hem i harem i nogud tumas, we i pulum win blong hem from. Nao hem i askem long olgeta, i se ‘?Yufala i berem hem wea?’ Olgeta oli ansa long hem se ‘Masta, yu kam luk.’ Jisas, hem i krae. Nao ol man Isrel ya oli talem se ‘!Ei, olgeta! Hem i laekem man ya we i bitim mak.’”—Jon 11:32-36.

Long ples ya, yumi luksave sore we Jisas i gat long hat blong hem from ol tok ya: ‘Hem i harem nogud tumas long tingting blong hem, we i pulum win from,’ mo “hem i krae.” Ol tok ya long olfala lanwis bifo, oli soemaot se Jisas i sore tumas long gudfala fren blong hem Lasros we i ded mo sista blong Lasros we i stap krae, mekem se, ae blong Hem tu i fulap long wora. *

Samting we i mekem yumi sapraes hemia se, Jisas i bin mekem tu narafala man oli laef bakegen long ded finis. Mo hem i gat tingting blong mekem i sem mak long Lasros tu. (Jon 11:11, 23, 25) Nating se i olsem, hem i “krae.” Taswe, long tingting blong Jisas, fasin ya blong mekem man i laef bakegen i no jes wan wok nomo. Kaengud mo dip filing we hem i gat long taem ya, i soemaot klia se hem i wantem tumas blong karemaot ol trabol we ded i mekem long man.

Dip filing blong Jisas taem hem i mekem Lasros i laef bakegen, i soemaot se hem i wantem tumas blong karemaot ol trabol we ded i mekem long man

From we Jisas hem i ‘stret pija blong Jeova God,’ yumi save se Papa blong yumi long heven i gat sem tingting ya tu. (Hibrus 1:3) Gudfala man ya Job, i tokbaot prapa tingting blong Jeova blong wantem mekem ol dedman oli laef bakegen long ded. Hem i se: “?Sipos wan man we i strong gud i ded, hem i save laef bakegen? . . . Yu bambae yu singaot long mi, nao mi bambae mi ansa long yu. Bambae yu yu wantem tumas we wok blong ol han blong yu i kambak.” (Job 14:14, 15) Long olfala lanwis blong bifo, tok ya we oli tanem i kam “bambae yu yu wantem tumas” i soemaot filing blong God we i wantem tumas mo i no save wet blong mekem samting ya i kamtru. (Jenesis 31:30; Ol Sam 84:2) I klia se, Jeova i tingbaot tumas taem ya we ol man bambae oli laef bakegen.

?Yumi rili save bilivim promes ya blong laef bakegen? Yes, yumi save sua se Jeova mo Pikinini blong hem tufala i wantem mo tufala i naf blong mekem olsem. ?Samting ya i minim wanem long yu? !Yu yu gat hop blong joen bakegen wetem ol famle mo fren we yu laekem olgeta tumas, long wol ya nomo long wan laef we i defren olgeta long laef blong tede!

Jeova God, we i bin putum faswan man mo woman long wan naesfala garen, i promes blong mekem Paradaes long wol ya bakegen, aninit long rul blong Kingdom blong hem long heven we Jisas Kraes, i rul long hem finis. (Jenesis 2:7-9; Matyu 6:10; Luk 23:42, 43) Long nyufala Paradaes ya, olgeta man long wol bambae oli gat hop blong haremgud long wan laef we i no save finis, mo we i no moa gat ol rabis sik. (Revelesen 21:1-4; skelem wetem Job 33:25; Aesea 35:5-7.) Mo tu, olgeta fasin blong no laekem narafala man, fasin blong agensem ol man blong defren kala, raf fasin bitwin ol man blong ol defren laen, mo hadtaem blong kasem mane, olgeta samting ya bambae oli no moa stap. Long wan wol olsem ya nao, Jeova God bambae i yusum Jisas Kraes blong mekem ol dedman oli laef bakegen.

Laef bakegen long ded, we i stanap long ransom sakrifaes blong Jisas Kraes, bambae i karem bigfala glad i kam long olgeta nesen

Hemia nao hop blong Kristin woman ya we yumi bin tokbaot long stat blong haf ya. Sam yia afta we mama blong hem i ded, ol Wetnes blong Jeova oli halpem hem blong stadigud long Baebol. Hem i tingtingbak se: “Taem mi lanem hop long saed blong laef bakegen, mi krae. I nambawan tumas blong save se bambae mi luk mama blong mi bakegen.”

Sipos yu wantem tumas long hat blong yu blong luk wan famle no fren blong yu bakegen we oli ded finis, ol Wetnes blong Jeova bambae oli glad blong givhan long yu blong kasem bilif long hop ya. Yu save storeyan wetem olgeta long Haos Kingdom long ples blong yu, no yu save raet i kam long wan long ol adres we oli stap long pej 32.

^ Grik tok we oli tanem i kam ‘we i pulum win from’ i kamaot long wan veb (em·bri·maʹo·mai) we i minim se man i soa long filing blong hem, no wan samting i stikim filing blong man. Wan man we i stadi long Baebol i talem se: “Long ples ya, tok ya i save minim wan samting nomo. Wantaem nomo, wan samting i stikim dip filing blong Jisas mekem se hem i pulum win strong. Samting ya i kamaot hem wan nomo from we Jisas i harem nogud tumas long hat blong hem.” Grik tok (ta·rasʹso) we oli tanem i kam “harem nogud tumas long tingting blong hem,” i minim se insaed blong man i seksek. Wan man blong raetem diksonari i talem mining blong samting ya i se, “mekem tingting blong man i trabol, . . . mekem bigfala soa long filing blong hem no sore.” Tok ya “hem i krae” i kamaot long wan Grik veb (da·kryʹo) we i minim se “wora blong ae i ron, krae long kwaet fasin.”