Mwet ngeni masouan

Mwet ngeni tettelin menlapen masouan

4 | Paipel A Awora Kapasen Emmwen mi Álilliséch

4 | Paipel A Awora Kapasen Emmwen mi Álilliséch

PAIPEL A APASA: “Meinisin masouen ekkewe Taropwe mi Pin . . . ra álilliséch.”—2 TIMOTY 3:16, NW.

Met Weween Ena?

Paipel esap eú puken sáfei. Nge a wor ekkewe kapasen emmwen lón mi tongeni álisi emén mi weires ren osukosuken tupwuan. Ekieki ekkeei ekkóch pwóróus.

Ifa Usun A Tongeni Álisikich?

“Eman sousafei esap lomot ngeni aramas mi pöchökül, pwe a lomot ngeni chök ekewe chon samau.”—MATEUS 9:12.

Ewe Paipel a affata pwe eli epwe lamot ach sipwe chuuri emén tokter me kútta álillis seni. Chómmóng chókkewe mi osukosuk tupwuer ra kúna álillis seni ar weweiti pwúngún pwóróusen ar semmwen me ar chuuri emén tokter.

“Taiso a múrinné ngeni inisum.”—1 TIMOTY 4:8, Contemporary English Version.

Óm féri och mettóch epwe émúrinnéló péchékkúlen inisum, a tongeni álisuk lón pekin ekiek. Áwewe chék, ka tongeni taiso iteitan, mwéngé ekkewe mwéngé mi vitamin, me annafa óm annut.

“Eman mi pwapwa lon lelukan iei eu säfei mi mürina, nge eu leluk mi lolilen a asemweni eman.”—ÄN SALOMON FOS 17:22.

Óm álleani ekkewe wokisin lón Paipel mi apéchékkúl me óm isetiw och mettóch kopwe achocho ngeni nge ka tongeni tikeri, epwe álisuk óm kopwe meefi pwapwa. Ika kopwe nefótófót wóón ekkewe mettóch mi múrinné me lúkú pwe epwe múrinnéló manawom, iwe, epwe álisuk le likiitú fán óm semmwen.

“Ir mi tipetekison ra eäni tipachem.”—ÄN SALOMON FOS 11:2.

Eli kopwe kúna pwe kese tufichin féri meinisin met ka mochen féri, ina minne kopwe etiwa álillis seni ekkewe ekkóch. Eli chiechiom kewe me chón óm famili repwe mochen álisuk nge rese silei met ra tongeni féri. Kopwe ereniir met epwe kon álilliséch ngonuk. Kosap ekieki pwe repwe féri chómmóng mettóch fán itom, me kopwe kan akkapasa óm kilisou ren ar álillis.

Án Paipel Kapasen Emmwen mi Álilliséch Ngeni Chókkewe mi Riáfféú

“Ua meefi pwe usun a wor osukosuken lón inisi, ina minne ua kútta álillis seni emén tokter. Neminna a tufichin silei met ai osukosuk. Ina met a álisiei le weweiti met wesewesen ai osukosuk me silei usun ekkewe álillisin pioing mi tongeni álisiei.”—Nicole, a emén mi úri bipolar disorder.

“Ua kúna pwe ám álleani ewe Paipel me pwúlúwei we iteiten lesossor, a álisiei le eáni ekiek mi múrinné me apéchékkúl. Me lape ngeni lón ekkewe rán mi weires ai upwe likiitú lón, ua tongeni kúna ourur seni eú wokisin.”—Peter, emén mi kúna weires ren watteen letipechou.

“A weires ai upwe ereni ekkewe ekkóch usun ai semmwen pún ua fókkun sáw. Nge emén chiechiei a aúselingéch meefiei me fán kirekiréch a achocho le weweiti meefiei. Neminna a fókkun álisiei le meefi kinamwe me meefi pwe use ákkáláemén.”—Ji-yoo, emén mi kon ssenúk an aúrek mi efisi an esap tongeni nemeni úkúkún mwéngé epwe áni.

“Ewe Paipel a álisiei le eáni ekiek mi itepék me rúúepek, eáni ekiek mi múrinné, annafa ai asésé, me ai usap kon angang weires. A pwal álisiei le likiitú fán weiresin osukosuken meefiei mi kan áweiresiei.”—Timothy, emén mi likiitú fán eú sókkun osukosuken tupwu itan obsessive-compulsive disorder.

a Ekkóch ekkeei it ra siwil.