1. Mosebok 22:1–24

22  Den sanne Gud satte senere Abraham på prøve.+ Han sa til ham: «Abraham!» Og han svarte: «Her er jeg!» 2  Så sa han: «Jeg ber deg, ta sønnen din, den eneste sønnen din, Isak,+ som du er så glad i,+ og dra til Mọria-landet.+ Der skal du ofre ham som et brennoffer på det fjellet jeg utpeker for deg.» 3  Tidlig neste morgen sto Abraham opp og salte eselet sitt og tok med seg to av tjenerne sine og sønnen Isak. Han kløvde ved til brennofferet, og så ga han seg i vei til det stedet som den sanne Gud hadde sagt han skulle dra til. 4  Den tredje dagen fikk Abraham øye på stedet på avstand. 5  Abraham sa til tjenerne sine: «Dere kan bli her med eselet, men gutten og jeg skal gå bort dit og tilbe og så komme tilbake til dere.» 6  Deretter tok Abraham veden til brennofferet og la den på skuldrene til sin sønn Isak. Selv tok han ilden og kniven* i hånden, og de to gikk videre sammen. 7  Da sa Isak til sin far Abraham: «Far!» Han svarte: «Ja, min sønn!» Isak fortsatte: «Her er ilden og veden, men hvor er sauen til brennofferet?» 8  Abraham svarte: «Gud skal selv skaffe til veie sauen til brennofferet,+ min sønn.» Og de to gikk videre sammen. 9  Til slutt kom de til det stedet som den sanne Gud hadde utpekt, og Abraham bygde et alter der og la veden til rette på det. Han bandt sin sønn Isak på hender og føtter og la ham på alteret oppå veden.+ 10  Så rakte Abraham ut hånden og tok kniven* for å drepe sønnen sin.+ 11  Men Jehovas engel ropte til ham fra himmelen: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Her er jeg!» 12  Så sa han: «Skad ikke gutten, og gjør ham ikke noe, for nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har holdt din sønn, din eneste, tilbake fra meg.»+ 13  Da så Abraham opp, og rett bortenfor ham var det en vær som hadde satt seg fast med hornene i et kratt. Så gikk Abraham bort og hentet væren og ofret den som et brennoffer i stedet for sønnen sin. 14  Abraham ga dette stedet navnet Jehova-Jire.* Derfor sies det den dag i dag: «På Jehovas fjell vil det bli skaffet til veie.»+ 15  Og Jehovas engel ropte til Abraham for andre gang fra himmelen: 16  «Jehova sier: ‘Ved meg selv sverger jeg+ at fordi du har gjort dette og ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste,+ 17  skal jeg velsigne deg og gjøre ditt avkom like tallrikt som himmelens stjerner og som sandkornene på havets strand,+ og ditt avkom skal innta byene* til dem som er hans fiender.+ 18  Og gjennom ditt avkom*+ skal alle jordens nasjoner oppnå en velsignelse fordi du har hørt på meg.’»+ 19  Så gikk Abraham tilbake til tjenerne sine, og de brøt opp og dro sammen tilbake til Beer-Sjeba,+ og Abraham fortsatte å bo i Beer-Sjeba. 20  Etter dette ble det meldt Abraham: «Milka har født din bror Nakor sønner:+ 21  Us, den førstefødte, hans bror Bus, Kẹmuel (far til Aram), 22  Kesed, Haso, Pildasj, Jidlaf og Bẹtuel.»+ 23  Bẹtuel ble far til Rebekka.+ Disse åtte fikk Nakor, Abrahams bror, med Milka. 24  Medhustruen hans, som het Re’ụma, fødte også sønner: Tebah, Gaham, Tahasj og Maạka.

Fotnoter

El.: «slaktekniven».
El.: «slaktekniven».
Betyr «Jehova skal skaffe til veie; Jehova skal sørge for det».
Bokst.: «porten».
El.: «din ætt».

Studienoter

Multimedia