1. Mosebok 49:1–33

49  Jakob kalte sønnene sine til seg og sa: «Kom til meg, så jeg kan fortelle dere hva som skal skje med dere i framtiden.* 2  Kom sammen og hør, dere Jakobs sønner, ja, hør på deres far Israel. 3  Ruben,+ du er min førstefødte,+ min kraft og den første frukt av min manndom,* fremst i verdighet og fremst i styrke. 4  Du er hensynsløs som opprørte vannmasser og skal ikke være den fremste, for du la deg i din fars seng.+ Den gangen vanæret* du min seng. Han la seg faktisk i den! 5  Sịmeon og Levi er brødre.+ Sverdene deres er voldsvåpen.+ 6  Vær ikke sammen med dem, du min sjel.* Slutt deg ikke til deres forsamling, du min ære.* For i sinne drepte de menn,+ og for moro skyld skar de over hasene på okser. 7  Forbannet være deres sinne, for det er grusomt, og deres raseri, for det er voldsomt.+ Jeg vil spre dem i Jakob, og jeg vil fordele dem i Israel.+ 8  Juda,+ dine brødre kommer til å lovprise deg.+ Din hånd vil være på nakken til dine fiender.+ Din fars sønner skal bøye seg ned for deg.+ 9  Juda er en løveunge.+ Fra byttet kommer du til å reise deg, min sønn. Han legger seg ned og strekker seg som en løve, og hvem tør å vekke en løve? 10  Septeret skal ikke vike fra Juda,+ heller ikke kommandostaven fra stedet mellom hans føtter, før Sjilo* kommer,+ og ham skal folkene adlyde.+ 11  Han skal binde sitt esel til en vinranke og sin eselfole til en utsøkt vinranke, og han skal vaske sine klær i vin og sin kappe i drueblod. 12  Øynene hans er mørkerøde av vin, og tennene er hvite av melk. 13  Sẹbulon+ kommer til å bo ved havets strand, ved stranden der skipene ligger for anker,+ og hans fjerneste grense vil strekke seg mot Sidon.+ 14  Jịssakar+ er et robust esel som ligger mellom de to salveskene. 15  Og han kommer til å se at hvilestedet er godt, og at landet er vakkert. Han skal bøye skulderen for å bære byrden og skal utføre tvangsarbeid. 16  Dan+ skal som en av Israels stammer dømme folket sitt.+ 17  Dan skal være en slange ved veien, en hornslange ved stien, som biter hesten i hælene så rytteren faller bakover.+ 18  Jeg skal vente på frelse fra deg, Jehova. 19  Gad+ kommer til å bli overfalt av en røverflokk, men han skal slå tilbake og jage dem på flukt.+ 20  Asjer+ kommer til å ha rikelig med* brød,* og han skal sørge for mat som er en konge verdig.+ 21  Nạftali+ er en smekker hjort. Han taler vakre ord.+ 22  Josef+ er et skudd av et fruktbart tre, et fruktbart tre ved en kilde, med grener som strekker seg over muren. 23  Men bueskytterne plaget ham og skjøt på ham og hatet ham.+ 24  Og likevel holdt han buen klar,+ og hans hender forble sterke og raske.+ Dette kom fra Jakobs mektiges hender, fra hyrden, Israels stein. 25  Han* er en gave fra sin fars Gud, som skal hjelpe ham, og han vandrer med Den Allmektige, som skal velsigne ham med velsignelser fra himmelen der oppe, med velsignelser fra dypet der nede,+ med velsignelser fra bryster og morsliv. 26  Hans fars velsignelser skal overgå de evige fjells velsignelser, de varige høyders ønskverdige ting.+ De skal fortsette å være over Josefs hode, over issen på ham som er tatt ut blant sine brødre.+ 27  Benjamin+ kommer til å rive i stykker som en ulv.+ Om morgenen skal han spise sitt rov, og om kvelden skal han dele byttet.»+ 28  Fra disse kommer Israels tolv stammer, og det var dette deres far sa til dem da han velsignet dem. Han ga hver av dem en passende velsignelse.+ 29  Så ga han dem denne befalingen: «Jeg samles nå til mitt folk.*+ Gravlegg meg hos mine fedre i den hulen som ligger på hetitten Efrons mark,+ 30  hulen på Makpẹla-marken i nærheten av Mamre i Kạnaan, den marken som Abraham kjøpte av hetitten Efron for å ha som gravsted. 31  Der ble Abraham og hans kone Sara gravlagt.+ Der ble Isak og hans kone Rebekka gravlagt,+ og der gravla jeg Lea. 32  Marken og den hulen som ligger der, ble kjøpt fra hetittene.»+ 33  Etter at Jakob hadde gitt disse instruksene til sønnene sine, trakk han føttene opp i sengen og utåndet og ble samlet til sitt folk.*+

Fotnoter

El.: «i de siste dager».
El.: «forplantningsevne».
El.: «besmittet».
El. muligens: «mitt sinnelag».
Betyr «han som det (den) tilhører».
Bokst.: «fett».
El.: «mat».
Dvs. Josef.
Et poetisk uttrykk som betyr å dø.
Et poetisk uttrykk som betyr å dø.

Studienoter

Multimedia