Ordspråkene 13:1–25

13  En klok sønn tar imot rettledning fra sin far,+men den respektløse hører ikke på irettesettelse.+  2  Det en mann sier, bærer frukt som han kan nyte godt av,+men forræderne lengter etter vold.  3  Den som passer på hva han sier,* beskytter sitt liv,+men den som stadig åpner munnen på vidt gap, går det galt for.+  4  Den late har mange ønsker, likevel får han ingenting.+ Men den flittige vil få rikelig.*+  5  Den rettferdige hater løgn.+ Det de onde gjør, fører til skam og vanære.  6  Rettferdighet beskytter den som er uskyldig på sin vei,+men ondskap får synderen til å falle.  7  Noen later som om de er rike, men har ingenting.+ Andre later som om de er fattige, men har stor rikdom.  8  En rik mann kan betale løsepenger for å redde sitt liv,+men den fattige blir ikke engang truet.*+  9  De rettferdiges lys skinner klart,*+men de ondes lampe vil bli slokket.+ 10  Å ta seg friheter* fører bare til strid,+men de som ber om råd,* har visdom.+ 11  Lettjent rikdom* vil smuldre bort,+men den som samler litt etter litt,* øker sin velstand. 12  Hjertet blir sykt av å vente lenge,*+men et ønske som blir oppfylt, er et livets tre.+ 13  Den som avviser veiledning,* må betale dyrt for det,+men den som har respekt for budet, vil bli belønnet.+ 14  Den klokes undervisning* er en kilde til liv,+en hjelp til å unngå dødens feller. 15  Den som har god innsikt, blir verdsatt,men forræderne har et hardt liv.* 16  Den kloke lar seg lede av kunnskap,+men den ufornuftige viser sin dumhet.+ 17  Et ondt sendebud havner i vanskeligheter,+men en trofast budbærer bringer helbredelse.+ 18  Den som ikke bryr seg om rettledning, blir rammet av fattigdom og skam,men den som tar imot irettesettelse, blir æret.+ 19  Et ønske som blir oppfylt, gir et menneske stor glede,+men de ufornuftige avskyr tanken på å vende seg bort fra det onde.+ 20  Den som er sammen med de kloke, blir klok,*+men det går dårlig med den som omgås de ufornuftige.+ 21  Synderne forfølges av ulykke,+men de rettferdige lønnes med det som er godt.+ 22  Et godt menneske etterlater en arv til sine barnebarn,men synderens rikdom blir spart til den rettferdige.+ 23  Jorden som de fattige dyrker, gir rikelig med mat,men alt kan gå tapt* på grunn av urettferdighet. 24  Den som lar være å irettesette sin sønn, hater ham,*+men den som elsker ham, er nøye med oppdragelsen.*+ 25  Den rettferdige spiser og blir mett,*+men den ondes mage er tom.+

Fotnoter

El.: «vokter sin munn».
Bokst.: «vil bli gjort fet».
Bokst.: «hører ingen irettesettelse».
Bokst.: «gleder seg».
El.: «være formastelig».
El.: «som rådfører seg med hverandre».
El.: «Rikdom oppnådd ved tomhet».
Bokst.: «samler med hånden».
El.: «av langvarig forventning».
El.: «forakter ordet».
El.: «lov».
Bokst.: «forrædernes vei er hard».
El.: «Den som vandrer med de vise, blir vis».
El.: «han kan bli revet bort».
Bokst.: «Den som holder sin kjepp tilbake, hater sin sønn».
El. muligens: «snar til å rettlede ham».
El.: «og metter sin sjel».

Studienoter

Multimedia