Hebreerne 10:1–39
10 For Loven inneholder bare en skygge av de gode tingene som skulle komme, og ikke selve virkeligheten. Derfor kan den* aldri gjøre dem som trer fram for Gud, fullkomne ved hjelp av de ofrene som år etter år bæres fram.
2 Ville man ikke ellers ha sluttet å bære fram ofrene? For hvis de som utfører hellig tjeneste, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger føle seg tynget av synder.
3 Men disse ofrene er en påminnelse om synder år etter år,
4 for det er umulig at blodet av okser og geiter kan ta bort synder.
5 Da Kristus kom inn i verden, sa han derfor: «‘Slaktoffer og offergave ønsket du ikke, men du gjorde i stand en kropp til meg.
6 Du godkjente ikke brennofre* og syndofre.’
7 Da sa jeg: ‘Se, jeg har kommet (i bokrullen står det skrevet om meg) for å gjøre din vilje, Gud.’»
8 Etter først å ha sagt: «Du ønsket ikke og godkjente ikke slaktofre, offergaver, brennofre og syndofre» – ofre som bæres fram ifølge Loven –
9 så sier han: «Se, jeg har kommet for å gjøre din vilje.» Han opphever det første for å etablere det andre.
10 Ved denne Guds «vilje» er vi blitt gjort hellige i og med at Jesu Kristi kropp ble ofret én gang for alle.
11 Hver prest stiller seg opp dag etter dag for å utføre hellig tjeneste* og bære fram de samme ofrene gang på gang, ofre som aldri kan fjerne synder fullstendig.
12 Men denne mannen har én gang for alle båret fram ett offer for synder, og han har satt seg ved Guds høyre hånd.
13 Nå venter han på at fiendene hans skal bli lagt som en skammel for hans føtter.
14 For med bare ett offer har han gjort dem som blir helliget, fullkomne for alltid.
15 Det bekrefter også den hellige ånd for oss. Først sier den:
16 «‘Dette er den pakten som jeg skal inngå med dem etter de dagene’, sier Jehova.* ‘Jeg vil legge mine lover i deres hjerte og skrive dem i deres sinn.’»
17 Deretter sier den: «Og jeg skal ikke lenger huske deres synder og deres lovløse gjerninger.»
18 Når altså dette kan bli tilgitt, er det ikke lenger behov for noe offer for synd.
19 Derfor, brødre, kan vi på grunnlag av Jesu blod frimodig* bruke veien inn til det hellige sted.
20 Den veien har han åpnet* for oss som en ny og levende vei gjennom forhenget, det vil si hans kropp.
21 Vi har dessuten en stor prest over Guds hus.
22 La oss derfor tre fram med et oppriktig hjerte og med full overbevisning i troen, nå som vårt hjerte er blitt renset* for dårlig samvittighet og vår kropp er blitt badet med rent vann.
23 La oss fortsette å gi offentlig uttrykk for vårt håp uten å vakle, for han som ga løftet, er trofast.
24 La oss ha omtanke for* hverandre, så vi motiverer* hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.
25 Og la oss ikke være borte fra møtene våre, slik noen har for vane, men heller oppmuntre hverandre. Legg stadig større vekt på dette etter hvert som dere ser at dagen nærmer seg.
26 For hvis vi med vilje praktiserer synd etter at vi har fått nøyaktig kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer for våre synder.
27 Da må vi vente i frykt på dommen og på den brennende vreden som skal fortære motstanderne.
28 Den som har ignorert Moseloven, må dø etter to eller tre vitners utsagn uten at det blir vist barmhjertighet.
29 Hvor mye strengere straff mener dere ikke da at en person fortjener hvis han har tråkket på Guds Sønn, og hvis han har sett på paktens blod som noe helt alminnelig, enda det har gjort ham hellig, og hvis han har krenket den ufortjente godhets ånd?
30 For vi kjenner Ham som sa: «Hevnen er min, jeg vil gjengjelde», og dessuten: «Jehova* skal dømme sitt folk.»
31 Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.
32 Men fortsett å huske den første tiden etter at dere var blitt opplyst, da dere utholdt en stor kamp og mange lidelser.
33 Noen ganger ble dere offentlig utsatt for* både hån og mishandling, og noen ganger hjalp og støttet dere* dem som gjennomgikk slike ting.
34 For dere viste medfølelse med dem som var i fengsel, og dere fant dere med glede i at det dere eide, ble stjålet fra dere. For dere visste at dere eier noe som er bedre, noe som er varig.
35 Kast derfor ikke bort deres frimodighet,* som dere vil bli rikt belønnet for.
36 Dere trenger utholdenhet for å kunne gjøre Guds vilje og deretter få del i oppfyllelsen av løftet.
37 For det skal bare gå «en svært kort tid», og «han som kommer, skal komme og skal ikke drøye».
38 «Men min rettferdige skal leve på grunn av tro», og «hvis han trekker seg tilbake, er han ikke til noen som helst glede for meg».*
39 Men vi er ikke av det slaget som trekker seg tilbake og blir tilintetgjort – vi er av det slaget som har tro, så vi kan bevare livet.*
Fotnoter
^ El. muligens: «mennesker».
^ Bokst.: «helbrennofre».
^ El.: «offentlig tjeneste».
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «med tillit».
^ Bokst.: «innviet».
^ Bokst.: «stenket», dvs. med Jesu blod.
^ El.: «ha omsorg for; være oppmerksomme på».
^ El.: «oppgløder».
^ Se Tillegg A5.
^ Bokst.: «ble dere som i et teater utsatt for».
^ El.: «sto dere sammen med».
^ Bokst.: «frimodighet til å tale».
^ El.: «min sjel».
^ El.: «vår sjel».