Jeremia 2:1–37
2 Jehovas ord kom til meg:
2 «Gå og kunngjør for Jerusalems ører: ‘Dette er hva Jehova sier:
«Jeg husker godt din hengivenhet* da du var ung,+den kjærligheten du viste meg i forlovelsestiden,+hvordan du fulgte meg i ødemarken,i et land der det ikke var sådd noe.+
3 Israel var hellig for Jehova,+ førstegrøden av hans avling.»’
‘Alle som prøvde å sluke ham, pådro seg skyld.
Ulykke kom over dem’, sier Jehova.»+
4 Hør Jehovas ord, du Jakobs hus,og alle dere slekter av Israels hus.
5 Dette er hva Jehova sier:
«Hva galt fant forfedrene deres hos meg,+siden de gikk så langt bort fra megog fulgte verdiløse avguder+ og ble verdiløse selv?+
6 De spurte ikke: ‘Hvor er Jehova,han som førte oss ut av Egypt+og ledet oss gjennom ødemarken,gjennom et land med ørkener+ og kløfter,gjennom et land med tørke+ og dyp skygge,gjennom et land der ingen ferdes,og der ikke noe menneske bor?’
7 Jeg førte dere til et land med frukthager,så dere kunne spise frukten og alt det gode der.+
Men dere kom inn og gjorde mitt land urent,dere gjorde min eiendom* til noe avskyelig.+
8 Prestene spurte ikke: ‘Hvor er Jehova?’+
De som var kyndige i Loven, kjente meg ikke,hyrdene satte seg opp mot meg,+profetene profeterte ved Baal,+og de fulgte guder som ikke kunne hjelpe dem.
9 ‘Derfor skal jeg fortsette å rette anklager mot dere’,+ sier Jehova,‘og jeg skal rette anklager mot sønnesønnene deres.’
10 ‘Men dra over til Kittims+ kystområder* og se.
Ja, send bud til Kedar+ og undersøk nøye,se om noe slikt har skjedd.
11 Har en nasjon noen gang byttet bort sine guder mot dem som ikke er guder?
Men mitt eget folk har byttet bort min herlighet mot det som er verdiløst.+
12 Stirr overrasket på dette, du himmel.
Skjelv av skrekk’, sier Jehova.
13 ‘For mitt folk har gjort to onde ting:
De har forlatt meg, kilden med levende vann,+og gravd seg* cisterner,sprukne cisterner, som ikke kan holde på vann.’
14 ‘Er Israel en tjener eller en slave som er født i husstanden?
Hvorfor er han da overgitt til å bli plyndret?
15 Unge løver* brøler+ mot ham,de lar sin røst bli hørt.
De gjorde landet hans til et skremmende syn.
Byene hans er brent ned, så ingen kan bo der.
16 Folk fra Nof*+ og Tahpạnes+ gjør ditt hode skallet.
17 Har du ikke ført dette over deg selvved at du forlot Jehova din Gud+mens han ledet deg på veien?
18 Hvorfor vil du dra til Egypt+for å drikke vann fra Sjikor?*
Hvorfor vil du dra til Assyria+for å drikke vann fra Elven?*
19 Din egen ondskap burde tilrettevise deg,og din illojalitet burde irettesette deg.
Forstå og innse hvor ondt og bittert det er+at du forlater Jehova din Gud.
Du har ikke fryktet meg’,+ sier Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova.
20 ‘For lenge siden brøt jeg åket ditt+og rev i stykker lenkene dine.
Men du sa: «Jeg vil ikke tjene deg.»
På hver høy ås og under hvert frodig tre+lå du utstrakt og prostituerte deg.+
21 Jeg plantet deg som en utsøkt rød vinranke,+ helt igjennom av ekte slag.
Hvordan kunne du da degenerere framfor meg til villskudd på en fremmed vinranke?’+
22 ‘Om du så vasket deg med soda* og brukte mye lut,*ville din skyld fortsatt være en synlig flekk framfor meg’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.
23 Hvordan kan du si: ‘Jeg har ikke gjort meg uren,jeg har ikke fulgt Baal-gudene’?
Se på din ferd i dalen.
Tenk over det du har gjort.
Du er lik en rask, ung hunnkamelsom løper formålsløst fram og tilbake,
24 lik et villesel som er vant til ødemarken,som snuser ut i luften i sitt begjær.
Hvem kan holde henne tilbake når hun er i brunst?
Ingen som leter etter henne, trenger å slite seg ut.
I hennes paringstid* vil de finne henne.
25 Pass på at du ikke blir barføtt,og la ikke din strupe bli tørst.
Men du sa: ‘Det er håpløst!+
Nei! Jeg er blitt forelsket i fremmede,*+og jeg vil følge dem.’+
26 Slik en tyv skammer seg når han blir tatt,slik står Israels hus der med skam– de selv og deres konger og fyrster,deres prester og profeter.+
27 De sier til et tre: ‘Du er min far’,+og til en stein: ‘Du fødte meg.’
De vender ryggen til meg, ikke ansiktet.+
Men når ulykken kommer, sier de:
‘Reis deg og redd oss!’+
28 Hvor er de gudene som du har laget deg?+
La dem reise seg og redde deg når ulykken kommer, hvis de kan.
For du har like mange guder som du har byer, Juda.+
29 ‘Hvorfor fortsetter dere å rette anklager mot meg?
Hvorfor har dere alle sammen gjort opprør mot meg?’+ sier Jehova.
30 Til ingen nytte har jeg slått deres sønner.+
De lot seg ikke tilrettevise.+
Deres eget sverd drepte profetene deres,+som en herjende løve.
31 Dere som tilhører denne generasjonen, tenk selv over Jehovas ord.
Er jeg blitt som en ødemark for Israeleller som et bekmørkt land?
Hvorfor har disse, mitt folk, sagt: ‘Vi går hvor vi vil.
Vi vil ikke lenger komme til deg’?+
32 Kan en jomfru glemme smykkene sine,en brud sine brystbånd?*
Og likevel har mitt eget folk glemt meg i utallige dager.+
33 Så flink du er, kvinne, til å finne veien når du er ute etter kjærlighet!
Du har lært deg selv opp til å gå på ondskapens veier.+
34 Kappeflikene dine er tilsølt med blod fra uskyldige fattigfolk.*+
De ble ikke drept fordi de brøt seg inn,likevel har jeg funnet blod fra dem på alle kappeflikene dine.+
35 Men du sier: ‘Jeg er uskyldig.
Hans vrede har uten tvil vendt seg fra meg.’
Nå fører jeg sak mot degfordi du sier: ‘Jeg har ikke syndet.’
36 Hvorfor tar du så lett på din vinglete kurs?
Du kommer til å skamme deg på grunn av Egypt,+slik du skammet deg på grunn av Assyria.+
37 Også av denne grunnen skal du gå ut med hendene på hodet,+for Jehova har forkastet dem som du stoler på.
De kommer ikke til å gi deg framgang.»
Fotnoter
^ El.: «lojale kjærlighet».
^ El.: «arv».
^ El.: «øyer».
^ El.: «hogd seg ut», sannsynligvis i klippegrunn.
^ El.: «Ungløver med manke».
^ El.: «Memfis».
^ Dvs. Eufrat.
^ Sjikor var en gren av Nilen.
^ El.: «alkali».
^ El.: «såpe».
^ Bokst.: «måned».
^ El.: «fremmede guder».
^ El.: «sitt brudebelte».
^ El.: «fattigfolks sjeler».