Johannes 20:1–31

20  Den første dagen i uken kom Maria Magdalẹna tidlig til graven,+ mens det ennå var mørkt, og hun så at steinen allerede var blitt tatt bort fra graven.+ 2  Hun løp da til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus var spesielt glad i,+ og hun sa til dem: «De har tatt Herren bort, ut av graven,+ og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» 3  Da dro Peter og den andre disippelen av sted til graven. 4  Begge to begynte å løpe, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven. 5  Han bøyde seg fram og så tøystykkene av lin ligge der,+ men han gikk ikke inn. 6  Så kom Simon Peter, som fulgte etter ham, og han gikk inn i graven. Og han så tøyet av lin ligge der. 7  Tøystykket som hadde dekket hodet hans, lå ikke sammen med de andre tøystykkene, men lå sammenrullet på et sted for seg selv. 8  Da gikk også den andre disippelen inn, han som hadde kommet først til graven, og han så og trodde. 9  Men de hadde ennå ikke forstått skriftstedet om at han måtte bli oppreist fra døden.+ 10  Så gikk disiplene hjem. 11  Men Maria ble stående og gråte utenfor graven. Gråtende bøyde hun seg fram for å se inn i graven. 12  Da så hun to engler+ i hvite klær sitte der Jesu kropp hadde ligget, én ved hodet og én ved føttene. 13  De sa til henne: «Hvorfor* gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» 14  Etter at hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var ham.+ 15  Jesus sa til henne: «Hvorfor* gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har fjernet ham, så si hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham bort.» 16  Jesus sa til henne: «Maria!» Hun snudde seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbụni!» (som betyr «Lærer!») 17  Jesus sa til henne: «Slutt med å klamre deg til meg, for jeg har ennå ikke steget opp til min Far.* Men gå til mine brødre+ og si til dem: ‘Jeg stiger opp til min Far+ og deres Far og til min Gud+ og deres Gud.’» 18  Maria Magdalẹna gikk av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte dem det han hadde sagt til henne.+ 19  Sent den dagen, den første dagen i uken, var disiplene samlet. De hadde låst dørene fordi de var redde for jødene. Da kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: «Måtte dere ha fred.»+ 20  Etter at han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side.+ Da gledet disiplene seg over å se Herren.+ 21  Jesus sa igjen til dem: «Måtte dere ha fred.+ Slik som min Far har sendt meg,+ sender jeg dere.»+ 22  Etter at han hadde sagt dette, blåste han på dem og sa til dem: «Ta imot hellig ånd.+ 23  Hvis dere tilgir noen deres synder, så er de tilgitt. Hvis dere ikke tilgir noen deres synder, så er de ikke tilgitt.» 24  Men Tomas,+ en av de tolv,+ som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med dem da Jesus kom. 25  De andre disiplene sa derfor til ham: «Vi har sett Herren!» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og stikke fingeren i dem og stikke hånden i siden hans,+ vil jeg aldri tro det.»+ 26  Åtte dager senere var disiplene hans igjen samlet innendørs, og Tomas var sammen med dem. Jesus kom, enda dørene var låst, og han sto midt iblant dem og sa: «Måtte dere ha fred.»+ 27  Så sa han til Tomas: «Legg fingeren din her og se på hendene mine, og ta hånden og stikk den i siden min. Og slutt med å tvile,* ha heller tro.» 28  Da sa Tomas til ham: «Min Herre og min Gud!»+ 29  Jesus sa: «Tror du fordi du har sett meg? Lykkelige er de som ikke har sett og likevel tror.»+ 30  Jesus gjorde også mange andre mirakler* framfor disiplene, som ikke er nedskrevet i denne bokrullen.+ 31  Men alt dette er blitt skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn. Og fordi dere tror, skal dere ha liv på grunn av hans navn.+

Fotnoter

^ Bokst.: «Kvinne, hvorfor».
^ Bokst.: «Kvinne, hvorfor».
^ Bokst.: «Faren», her og i v. 21.
^ Bokst.: «ikke vær vantro».
^ Bokst.: «tegn».

Studienoter

Den første dagen i uken: Se studienote til Mt 28:1.

graven: Eller: «minnegraven». – Se Ordforklaringer: «Minnegrav.»

den andre disippelen, han som Jesus var spesielt glad i: Dette er den tredje av fem ganger en bestemt disippel som «Jesus [eller: «han»] var spesielt glad i», blir nevnt. (Joh 13:23; 19:26; 20:2; 21:7, 20) Det er generell enighet om at denne disippelen er apostelen Johannes. (Se studienoter til Joh 13:23; 18:15.) De fire andre gangene brukes det greske ordet agapạo. I dette verset blir det brukt et synonym, det greske ordet filẹo («å være inderlig glad i; å nære hengivenhet for»). – Mt 10:37; Joh 11:3, 36; 16:27; 21:15–17; 1Kt 16:22; Tit 3:15; Åp 3:19; se studienoter til Joh 5:20; 16:27; 21:15.

skriftstedet: Sikter sannsynligvis til Sl 16:10 eller Jes 53:10. Visse profetier om Messias ble ikke forstått ennå, ikke engang av Jesu disipler. Dette gjaldt særlig de profetiene som dreide seg om at Messias skulle bli forkastet, og om at han skulle lide og dø og bli oppreist. – Jes 53:3, 5, 12; Mt 16:21–23; 17:22, 23; Lu 24:21; Joh 12:34.

hebraisk: Se studienote til Joh 5:2.

Rabbuni!: Et semittisk ord som betyr «min lærer». Noen mener at «rabbuni» opprinnelig var en mer respektfull form av «rabbi», eller at tittelen uttrykte større hjertelighet. Men her og i Joh 1:38 oversetter Johannes begge titlene bare med Lærer. Det kan være at endelsen «-i» (som står for eiendomspronomenet i første person, «min») som er føyd til i tittelen «Rabbuni», hadde mistet sin spesielle betydning da Johannes skrev sitt evangelium.

Slutt med å klamre deg til meg: Det greske verbet hạptomai kan enten bety «å røre» eller «å klamre seg til; å holde seg fast til». Noen bibeloversettelser gjengir Jesu ord slik: «Rør meg ikke.» Men Jesu innvending gjaldt ikke det at Maria Magdalena ganske enkelt rørte ved ham, for han hadde jo ikke protestert da andre kvinner som så ham etter at han var blitt oppreist, «grep tak i føttene hans». (Mt 28:9) Det ser ut til at Maria Magdalena var redd for at Jesus skulle til å stige opp til himmelen. Fordi hun så gjerne ville være sammen med sin Herre, holdt hun Jesus fast og ville ikke slippe ham. For å forsikre henne om at han ikke skulle forlate dem ennå, sa han til Maria at hun skulle slutte å klamre seg til ham og i stedet gå og fortelle disiplene hans nyheten om at han var blitt oppreist fra døden.

min Gud og deres Gud: Denne samtalen mellom Jesus og Maria Magdalena den 16. nisan i år 33 evt. viser at den oppstandne Jesus så på Faren som sin Gud, akkurat som Faren var Maria Magdalenas Gud. To dager tidligere, da Jesus hang på torturpælen, hadde han ropt: «Min Gud, min Gud». Han oppfylte dermed profetien i Sl 22:1 og anerkjente sin Far som sin Gud. (Mt 27:46; Mr 15:34; Lu 23:46) I Åpenbaringen snakker Jesus også om sin Far som «min Gud». (Åp 3:2, 12) Disse passasjene bekrefter at den oppstandne, herliggjorte Jesus Kristus tilber sin himmelske Far som sin Gud, akkurat som Jesu disipler gjør.

jødene: Sikter tydeligvis til de jødiske myndighetene eller religiøse lederne. – Se studienote til Joh 7:1.

Tvillingen: Se studienote til Joh 11:16.

Min Herre og min Gud!: Bokstavelig: «Herren min og Guden (ho theọs) min!» Noen bibelkommentatorer oppfatter dette som et forbauset utrop som ble sagt til Jesus, men som egentlig var rettet til Gud, hans Far. Andre hevder at ordlyden på gresk må bety at ordene var rettet til Jesus. Selv om dette skulle være tilfellet, må uttalelsen «min Herre og min Gud» ses i sammenheng med resten av de inspirerte skrifter. Siden beretningen viser at Jesus tidligere hadde sendt disiplene beskjeden: «Jeg stiger opp til min Far og deres Far og til min Gud og deres Gud», er det ingen grunn til å tro at Tomas mente at Jesus var Den Allmektige Gud. (Se studienote til Joh 20:17.) Tomas hadde hørt Jesus be til sin «Far» og omtale ham som «den eneste sanne Gud». (Joh 17:1–3) Tomas kan derfor ha kalt Jesus «min Gud» av følgende grunner: Han så på Jesus som «en gud», men ikke som Den Allmektige Gud. (Se studienote til Joh 1:1.) En annen mulighet er at han tiltalte Jesus omtrent slik som tjenere for Gud hadde tiltalt engler som kom med budskaper fra Jehova, noe det fortelles om i De hebraiske skrifter. Tomas var kjent med beretninger der personer tiltalte eller omtalte en engel som om engelen var Jehova Gud, eller der den som nedskrev beretningen, omtalte engelen slik. (Se også 1Mo 16:7–11, 13; 18:1–5, 22–33; 32:24–30; Dom 6:11–15; 13:20–22.) Tomas kan derfor ha tiltalt Jesus med ordene «min Gud» i denne betydningen og på den måten ha anerkjent Jesus som den sanne Guds representant og talsmann.

Noen påpeker at den bestemte artikkelen på gresk står foran ordene «herre» og «gud», og bruker det som argument for at disse ordene sikter til Den Allmektige Gud. Men i denne sammenhengen kan bruken av den bestemte artikkelen rett og slett gjenspeile gresk grammatikk. Tilfeller der et substantiv i nominativ sammen med den bestemte artikkelen brukes som vokativ (tiltalekasus) på gresk, kan illustreres med en bokstavelig oversettelse av slike skriftsteder som Luk 12:32 (bokst: «den lille hjorden») og Kol 3:18 til 4:1 (bokst.: «konene»; «mennene»; «barna»; «fedrene»; «slavene»; «herrene»). I tråd med dette vil en bokstavelig oversettelse av 1Pe 3:7 lyde: «Mennene». Det at den bestemte artikkelen er brukt i denne uttalelsen, trenger derfor ikke å ha betydning når det gjelder å fastslå hva Tomas hadde i tankene.

Multimedia

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV BIBELEN (STUDIEUTGAVE)
Johannes 20
Norsk
Les Bibelen her
https://cms-imgp.jw-cdn.org/img/p/1001070103/univ/art/1001070103_univ_sqr_xl.jpg
nwtsty