Lukas 11:1–54

11  En gang var han et sted og ba, og da han var ferdig, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.» 2  Da sa han til dem: «Når dere ber, skal dere si: ‘Far, la ditt navn bli helliget.+ La ditt rike* komme.+ 3  Gi oss den maten vi trenger hver dag.+ 4  Tilgi oss våre synder,+ for vi tilgir også dem som har syndet mot oss.+ Og hjelp oss så vi ikke gir etter for fristelser.’»+ 5  Så sa han til dem: «Tenk deg at du har en venn og går til ham midt på natten og sier til ham: ‘Min venn, lån meg tre brød, 6  for jeg har nettopp fått besøk av en venn som er på reise, og har ikke noe å gi ham.’ 7  Men så svarer han innenfra: ‘Ikke forstyrr meg! Døren er allerede låst, og barna mine og jeg har lagt oss. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.’ 8  Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe for vennskaps skyld, vil han helt sikkert stå opp og la ham få det han trenger, fordi han ikke gir seg.+ 9  Derfor sier jeg dere: Fortsett å be,+ så skal dere få. Fortsett å lete, så skal dere finne. Fortsett å banke på, så skal det bli lukket opp for dere.+ 10  For den som ber, han får,+ og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for. 11  Hvilken far blant dere vil vel gi sønnen sin en slange når han ber om en fisk?+ 12  Eller hvem vil gi ham en skorpion når han ber om et egg? 13  Når altså dere, enda dere er onde, gir barna deres gode gaver, hvor mye mer vil ikke da deres Far* i himmelen gi hellig ånd til dem som ber ham!»+ 14  Senere drev han ut en demon som hadde gjort en mann stum.+ Etter at demonen hadde fart ut, begynte den stumme å snakke. Og folkemengden ble forbløffet.+ 15  Men noen av dem sa: «Han driver demonene ut ved hjelp av Beẹlsebub, demonenes hersker.»+ 16  Andre ville sette ham på prøve og begynte å kreve at han skulle gi dem et tegn+ fra himmelen. 17  Jesus visste hva de tenkte,+ og sa til dem: «Hvert rike som er i strid med seg selv, kommer til å bli ødelagt, og en husstand som er i strid med seg selv, vil gå i oppløsning. 18  Hvis nå Satan er i strid med seg selv, hvordan skal hans rike da kunne bestå? Dere sier jo at jeg driver demonene ut ved hjelp av Beẹlsebub. 19  Hvis jeg driver demonene ut ved hjelp av Beẹlsebub, hvem er det da som gir deres egne tilhengere* kraft til å drive dem ut? Deres egne skal derfor dømme dere. 20  Men hvis det er ved Guds finger+ jeg driver demonene ut, da er Guds rike virkelig kommet overraskende på dere.*+ 21  Når en sterk og godt bevæpnet mann vokter huset sitt, er eiendelene hans trygge. 22  Men når en som er enda sterkere, angriper ham og beseirer ham, tar denne mannen fra ham alle våpnene som han stolte på, og fordeler byttet. 23  Den som ikke er på min side, er imot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.+ 24  Når en uren ånd kommer ut av et menneske, drar den gjennom tørre områder på leting etter et hvilested. Men når den ikke finner noe, sier den: ‘Jeg vil dra tilbake til huset mitt, som jeg flyttet fra.’+ 25  Og når den kommer dit, finner den huset feid rent og pyntet. 26  Så drar den av sted og tar med seg sju andre ånder, som er enda ondere enn den selv, og de kommer inn og slår seg ned der. Situasjonen blir dermed verre for dette mennesket enn den var før.»+ 27  Da han sa dette, var det en kvinne i folkemengden som ropte til ham: «Lykkelig er hun som fødte deg og ammet deg!»+ 28  Men han sa: «Nei, det er heller slik: Lykkelige er de som hører Guds ord og følger det!»+ 29  Da nå folk stimlet sammen, sa han: «Denne generasjonen er en ond generasjon. Den ser etter et tegn,* men det eneste tegnet den skal få, er Jonas tegn.+ 30  For akkurat som Jona+ ble et tegn for ninivittene, så skal Menneskesønnen bli det for denne generasjonen. 31  Sydens dronning+ skal bli oppreist i dommen sammen med folk fra denne generasjonen og fordømme dem, for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom. Men her er en som er større enn Salomo.+ 32  Folk fra Nịnive skal stå opp i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den, for de angret på grunn av det Jona forkynte.+ Men her er en som er større enn Jona. 33  Ingen tenner en oljelampe og gjemmer den eller setter den under en kurv. Nei, man setter den på lampestaken,+ så de som kommer inn, kan se lyset. 34  Øyet er kroppens lampe. Når øyet ditt er fokusert, er hele kroppen fylt av lys.+ Men når det er misunnelig, er kroppen fylt av mørke.+ 35  Pass derfor på at det lyset som er i deg, ikke er mørke. 36  Hvis nå alt i kroppen er lyst og ikke noen del er mørk, vil hele kroppen skinne, som når en lampe gir deg lys med sine stråler.» 37  Da han hadde sagt dette, spurte en fariseer ham om han ville spise hos ham. Han gikk da inn og tok plass ved bordet. 38  Fariseeren ble overrasket over å se at han ikke vasket seg før måltidet.+ 39  Men Herren sa til ham: «Dere fariseere, dere renser beger og fat utvendig, men innvendig er dere fulle av grådighet* og ondskap.+ 40  Så ufornuftige dere er! Har ikke han som skapte det utvendige, også skapt det innvendige? 41  Når dere gir gaver til de fattige, må det komme innenfra. Da vil alt annet ved dere være rent.*+ 42  Men ve dere fariseere, for dere gir tiende av mynte og vinrute og av alle andre* krydderurter,*+ men dere ignorerer rettferdigheten* og kjærligheten til Gud! Dere er forpliktet til å gjøre det første, men dere kan likevel ikke ignorere det andre.+ 43  Ve dere fariseere, for dere elsker å ha de fremste sitteplassene i synagogene og å få spesielle hilsener på torgene!+ 44  Ve dere, for dere ligner graver* som ikke er synlige,+ og som folk går på uten å vite det!» 45  En av dem som var kyndige i Loven, svarte ham: «Lærer, når du sier dette, fornærmer du oss også.» 46  Da sa han: «Ve også dere som er kyndige i Loven, for dere lesser tunge byrder på folk, men selv rører dere ikke byrdene med en finger!+ 47  Ve dere, for dere bygger graver* for profetene, men de ble drept av forfedrene deres!+ 48  Dere vet godt hva forfedrene deres gjorde, og likevel godkjenner dere det. De drepte profetene,+ men dere bygger graver for dem. 49  Derfor har Gud i sin visdom også sagt: ‘Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og de kommer til å drepe og forfølge noen av dem.+ 50  Denne generasjonen skal derfor bli krevd til regnskap for alle profetenes blod, det som er blitt utøst fra verden ble grunnlagt+ – 51  fra Abels blod+ til blodet av Sakạrja, som ble drept mellom alteret og templet.’+ Ja, jeg sier dere: Dette skal denne generasjonen bli krevd til regnskap for. 52  Ve dere som er kyndige i Loven, for dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Selv har dere ikke gått inn, og dere hindrer dem som er i ferd med å gå inn!»+ 53  Da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å legge et voldsomt press på ham og å overøse ham med mange flere spørsmål. 54  Og de fulgte nøye med i tilfelle han sa noe de kunne bruke mot ham.+

Fotnoter

^ El.: «kongerike».
^ Bokst.: «Faren».
^ Bokst.: «sønner».
^ El.: «da er Guds rike allerede kommet til dere».
^ El.: «mirakuløst bevis».
^ El.: «plyndring; ran».
^ El. muligens: «alt annet være rent for dere».
^ El.: «alle andre slags».
^ El. muligens: «hagevekster».
^ El.: «den rettferdige dommen».
^ El.: «minnegraver».
^ El.: «minnegraver».

Studienoter

Herre, lær oss å be: Det er bare Lukas som nevner disippelens ønske. Denne drøftelsen av bønn fant sted cirka 18 måneder etter at Jesus holdt Bergprekenen, der han lærte disiplene mønsterbønnen. (Mt 6:9–13) Det er mulig at denne disippelen ikke var til stede den gangen, så Jesus gjentok vennlig de viktigste punktene i mønsterbønnen. Bønn var et fast trekk ved jødenes liv og tilbedelse, og både Salmenes bok og andre deler av De hebraiske skrifter inneholder en rekke bønner. Det ser derfor ut til at disippelen ikke ba om å få lære noe som han ikke visste noe om, eller som han aldri hadde gjort før. Dessuten var han uten tvil kjent med de jødiske religiøse ledernes formalistiske bønner. Men han hadde sannsynligvis sett Jesus be og forstått at det var stor forskjell mellom den selvrettferdige måten rabbinerne ba på, og den måten Jesus ba på. – Mt 6:5–8.

Når dere ber, skal dere si: Den bønnen som følger i versene 2b–4, gjenspeiler innholdet i den mønsterbønnen som Jesus lærte disiplene cirka 18 måneder tidligere i Bergprekenen. (Mt 6:9b–13) Det er verdt å merke seg at han ikke gjentok bønnen ord for ord, noe som viser at han ikke lærte dem en liturgisk bønn som de skulle lære utenat og ramse opp. Jesus og disiplene holdt seg heller ikke strengt til ordene eller formuleringene i mønsterbønnen når de ba ved senere anledninger.

navn: Se studienote til Mt 6:9.

bli helliget: Se studienote til Mt 6:9.

La ditt rike komme: Se studienote til Mt 6:10.

den maten vi trenger hver dag: Det greske ordet som her er gjengitt med «maten», betyr bokstavelig «brødet». Både det hebraiske og det greske ordet for «brød» betyr i mange sammenhenger rett og slett «mat». (1Mo 3:19; fotn.) Jesus viser at de som tjener Gud, tillitsfullt kan be Gud om å gi dem nok mat for dagen, ikke en overflod av mat. Jesu uttalelse kan ha minnet disiplene om at Gud befalte israelittene å samle mannaen, som de fikk på mirakuløs måte, etter hva de trengte «dag for dag». (2Mo 16:4) Anmodningen her ligner på det Jesus sa til disiplene sine omkring 18 måneder tidligere i Bergprekenen, men ordlyden er ikke helt identisk. (Mt 6:9b–13) Det viser at Jesus ikke mente at denne bønnen skulle gjentas ord for ord. (Mt 6:7) Når Jesus gjentok viktige poenger – slik han gjorde her i forbindelse med bønn – gjorde han det på en slik måte at det var lærerikt for dem som ikke hadde vært til stede de andre gangene. Og de som hadde vært til stede, ble minnet om de viktige poengene.

som har syndet mot oss: Eller: «som står i gjeld (skyld) til oss». Når man synder mot noen, pådrar man seg en billedlig gjeld hos den personen, man skylder ham noe, og derfor må man be om hans tilgivelse. I den mønsterbønnen Jesus lærte disiplene i Bergprekenen, brukte han ifølge den greske teksten ordet «skyld», eller «gjeld», i stedet for synder. (Se studienote til Mt 6:12.) Det greske ordet for tilgi betyr bokstavelig «å la gå; å la fare», det vil si å la være å kreve at en gjeld blir tilbakebetalt.

hjelp oss så vi ikke gir etter for fristelser: Bokstavelig: «led oss ikke inn i fristelse». – Se studienote til Mt 6:13.

Min venn, lån meg tre brød: Gjestfrihet er en svært viktig del av kulturen i Midtøsten, slik det framgår av denne illustrasjonen. Selv om gjesten kom uventet midt på natten, en opplysning som kanskje gjenspeiler datidens usikre reiseforhold, følte verten seg forpliktet til å gi ham noe å spise. Denne pliktfølelsen var så sterk at han til og med forstyrret naboen på den tiden av døgnet for å låne mat.

Ikke forstyrr meg: Naboen i denne illustrasjonen var uvillig til å hjelpe, ikke fordi han var uvennlig, men fordi han allerede hadde lagt seg. Hus på den tiden, særlig de fattiges, besto ofte av bare ett stort rom. Hvis mannen i huset sto opp, ville det sannsynligvis forstyrre hele familien, deriblant barn som sov.

ikke gir seg: Det greske ordet som er brukt her, kan bokstavelig gjengis med «mangel på beskjedenhet» eller «skamløshet». Men i denne sammenhengen betegner det freidig vedholdenhet, det å insistere. Mannen i Jesu illustrasjon skammer seg ikke over å be gjentatte ganger om det han trenger, og Jesus sier til disiplene at de på samme måte bør være vedholdende i bønn. – Lu 11:9, 10.

Fortsett å be, ... å lete, ... å banke på: Se studienote til Mt 7:7.

dere, enda dere er onde: Se studienote til Mt 7:11.

hvor mye mer: Se studienote til Mt 7:11.

Beelsebub: Muligens en endret form av Baal-Sebub, som betyr «fluenes eier (herre)», den Baal-guden som filisterne i Ekron tilba. (2Kg 1:3) Enkelte greske håndskrifter bruker de alternative formene Beelsebul og Beesebul, som muligens betyr «den opphøyde boligs eier (herre)». Det kan eventuelt være et ordspill med det ikke-bibelske hebraiske ordet zẹvel (møkk; gjødsel). I så fall betyr det «møkk-eier; møkk-herre». Som det framgår av Lu 11:18, er «Beelsebub» en betegnelse som brukes om Satan – demonenes herre, eller fyrste.

en husstand: Se studienote til Mr 3:25.

Guds finger: Det vil si Guds hellige ånd, slik det framgår av Matteus’ gjengivelse av en tidligere, lignende samtale. Her i Lukas’ beretning snakker Jesus om å drive ut demoner «ved Guds finger», mens det i Matteus’ beretning sies at Jesus gjorde dette «ved Guds ånd», eller virksomme kraft. – Mt 12:28.

feid rent: Enkelte håndskrifter sier: «ubebodd, feid rent», men den ordlyden som er brukt i hovedteksten, har solid støtte i tidlige, autoritative håndskrifter. Siden det greske ordet for «ubebodd» forekommer i Mt 12:44, der Jesus kommer med en lignende uttalelse, mener noen bibelkommentatorer at avskrivere kan ha lagt til dette ordet i Lukas’ beretning for at den skal ligne mer på Matteus’ beretning.

Jonas tegn: Jesus hadde brukt uttrykket «Jonas tegn» en gang tidligere og forklart at det siktet til hans død og oppstandelse. (Mt 12:39, 40) Jona hadde sammenlignet det at han etter «tre dager og tre netter» ble utfridd av fiskens mage, med det å bli oppreist fra graven. (Jon 1:17 til 2:2) Det at Jesus skulle bli oppreist fra den bokstavelige graven, var like virkelig som det at Jona ble utfridd av fiskens mage. Men ikke engang det at Jesus fikk en oppstandelse etter å ha vært død i deler av tre dager, fikk hans hardhjertede kritikere til å tro på ham. Jona tjente også som et tegn ved sin frimodige forkynnelse, som fikk folk i Ninive til å angre. – Mt 12:41; Lu 11:32.

Sydens dronning: Se studienote til Mt 12:42.

Men her: Eller: «Men se, her». – Se studienote til Mt 1:20.

en oljelampe: Se studienote til Mt 5:15.

en kurv: Se studienote til Mt 5:15.

Øyet er kroppens lampe: Se studienote til Mt 6:22.

fokusert: Se studienote til Mt 6:22.

misunnelig: Se studienote til Mt 6:23.

vasket seg: Det vil si at han ikke renset seg seremonielt. Det greske ordet baptịzo («å dyppe; å neddukke»), et ord som i de fleste tilfeller blir brukt om den kristne dåp, brukes her om et bredt spekter av gjentatte vaskeritualer som var rotfestet i jødisk tradisjon. – Se studienote til Mr 7:4.

gaver til de fattige: Se studienote til Mt 6:2.

må det komme innenfra: Siden Jesus la vekt på rettferdighet og kjærlighet i det neste verset (Lu 11:42), kan han her ha siktet til hjertets egenskaper. For at en god gjerning skal være en ekte barmhjertighetsgjerning, må den komme innenfra – fra et kjærlig og villig hjerte.

ve: Se Ordforklaringer.

tiende av mynte og vinrute og av alle andre krydderurter: Under Moseloven skulle israelittene betale tiende, eller en tiendedel, av den avlingen de fikk. (3Mo 27:30; 5Mo 14:22) Loven spesifiserte riktignok ikke at man skulle gi en tiendedel av slike urter som mynte og vinrute, men Jesus sa ikke at det var galt å gjøre det. Det han irettesatte de skriftlærde og fariseerne for, var at de fokuserte på små detaljer i Loven samtidig som de sviktet med hensyn til å fremme de prinsippene Loven var basert på, for eksempel rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Da Jesus ved en senere anledning kom med en lignende uttalelse, nedskrevet i Mt 23:23, nevnte han mynte, dill og spisskarve.

fremste sitteplassene: Se studienote til Mt 23:6.

torgene: Se studienote til Mt 23:7.

graver som ikke er synlige: Eller: «graver som ikke er avmerket». Jødiske graver var vanligvis ikke kunstferdig utsmykket eller prangende. Som det framgår av dette verset, var noen så anonyme at folk kunne gå på dem og bli seremonielt urene uten å vite det. Ifølge Moseloven ble man uren hvis man rørte ved noe som hadde med en død person å gjøre, så en som gikk på en slik lite iøynefallende grav, ville bli seremonielt uren i sju dager. (4Mo 19:16) For at det skulle bli lett å oppdage graver og unngå dem, sørget jødene for at de ble hvitkalket hvert år. I denne sammenhengen mente Jesus tydeligvis at folk som var sammen med fariseere og trodde at de var gode mennesker, ubevisst ble påvirket av deres moralsk fordervede holdninger og urene tankegang. – Se studienote til Mt 23:27.

har Gud i sin visdom også sagt: Bokstavelig: «har Guds visdom også sagt». Ved en annen anledning sa Jesus: «Jeg [sender] profeter, vismenn og offentlige lærere til dere.» – Mt 23:34.

verden ble grunnlagt: Det greske ordet for «grunnlagt» er gjengitt med «bli gravid» i He 11:11, der det er brukt sammen med det greske ordet for «avkom». Når det her brukes i uttrykket «fra verden ble grunnlagt», sikter det tydeligvis til det tidspunktet da Adam og Evas barn ble født. Jesus setter det at «verden ble grunnlagt», i forbindelse med Abel, som tydeligvis var den første fra menneskeverdenen som kunne gjenløses, og som har hatt navnet sitt skrevet opp i livets bokrull «fra verden ble grunnlagt». – Lu 11:51; Åp 17:8; se studienote til Mt 25:34.

fra Abels blod til blodet av Sakarja: Se studienote til Mt 23:35.

mellom alteret og templet: Bokstavelig: «mellom alteret og huset». «Templet», eller huset, sikter til den bygningen som rommet Det hellige og Det aller helligste. Ifølge 2Kr 24:21 ble Sakarja myrdet «i forgården til Jehovas hus». Brennofferalteret sto i den indre forgården, like foran inngangen til tempelhelligdommen. (Se Tillegg B8.) Dette stemmer bra med det Jesus sa om hvor drapet skjedde.

kunnskapens nøkkel: Det å få ansvaret for nøkler i bibelsk tid, enten bokstavelige eller symbolske, betydde at man ble betrodd en viss myndighet. (1Kr 9:26, 27; Jes 22:20–22) Ordet «nøkkel» ble derfor et symbol på myndighet og ansvar. I denne sammenhengen ser det ut til at ‘kunnskapen’ sikter til kunnskap fra Gud, siden Jesus snakker til religiøse ledere som var kyndige i Loven. De skulle ha brukt sin myndighet og makt til å gi folket nøyaktig kunnskap om Gud ved å forklare Skriftene for dem. En sammenligning av dette skriftstedet med Mt 23:13, der Jesus sier at de religiøse lederne hadde ‘stengt himmelens rike for folk’, viser at uttrykket gå inn sikter til det å komme inn i dette riket. Ved at de religiøse lederne lot være å gi folket den riktige kunnskapen om Gud, hadde de tatt bort muligheten for mange til å få den riktige forståelsen av Guds Ord og komme inn i Guds rike.

legge et voldsomt press på ham: Dette uttrykket kan sikte til det å trenge seg omkring noen i fysisk forstand, men her ser det ut til å beskrive den fiendtlige innstillingen hos de religiøse lederne. De legger et intenst press på Jesus for å prøve å skremme ham. Det greske verbet som er brukt her, er gjengitt med «hatet» i Mr 6:19, der det beskriver Herodias’ nådeløse hat mot døperen Johannes.

Multimedia

Skorpioner
Skorpioner

Skorpioner kan være mellom 2,5 og 20 cm lange, og av de over 600 artene som finnes, har man funnet ti–tolv arter i Israel og Syria. Et skorpionstikk er normalt ikke dødelig for mennesker, men flere arter har en gift som i forhold til mengden er sterkere enn giften til mange farlige ørkenslanger. Den giftigste av de artene som finnes i Israel, er den gule Leiurus quinquestriatus (vist her). Den store smerten som et skorpionstikk fører til, blir nevnt i Åp 9:3, 5, 10. Skorpioner var vanlige i Judea-ødemarken og i den «skremmende ødemarken» på Sinaihalvøya. – 5Mo 8:15.

Lampestake
Lampestake

Tegningen av denne lampestaken (1) er basert på arkeologiske funn i Efesos og Italia fra det første århundre. En slik lampestake ble sannsynligvis brukt i velstående hjem. I fattigere hjem lot man lampen henge ned fra taket, plasserte den i en nisje i veggen (2) eller satte den på et stativ laget av leire eller tre.

Vinrute
Vinrute

Vinrute er en sterkt aromatisk flerårig busk med hårete stengler. Den blir omkring 1 m høy og har grågrønne blader og klaser med gule blomster. Både den arten av vinrute som er vist her (Ruta chalepensis latifolia), og en annen art (Ruta graveolens) vokser i Israel. Det er mulig at man på Jesu tid dyrket vinrute både til medisinsk bruk og som krydderplante. Det eneste stedet denne planten er nevnt i Bibelen, er i Lu 11:42, der Jesus fordømte fariseerne fordi de på en hyklersk måte var så nøye med å betale tiende. – Se også Mt 23:23.

Torget
Torget

Noen torg, lik det som vises på tegningen, lå langs en vei. Selgerne satte gjerne ut så mange varer i veien at det hindret trafikken. Her kunne de lokale innbyggerne kjøpe vanlige husholdningsartikler, leirvarer og dyre glassvarer og dessuten ferske matvarer. Siden man ikke hadde mulighet til å kjøle ned varer, måtte folk gå på torget hver dag for å handle. Her kunne man få høre nyheter gjennom handelsmenn eller andre besøkende, barn lekte her, og arbeidsledige kunne vente på å bli innleid. Jesus helbredet syke på torgene, og Paulus forkynte der. (Apg 17:17) De stolte skriftlærde og fariseerne på sin side elsket å bli lagt merke til og få spesielle hilsener på torgene.

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV BIBELEN (STUDIEUTGAVE)
Lukas 11
Norsk
Les Bibelen her
https://cms-imgp.jw-cdn.org/img/p/1001070103/univ/art/1001070103_univ_sqr_xl.jpg
nwtsty