apostlene: Eller: «som ble utsendt». Det greske ordet apọstolos er avledet av verbet apostẹllo, som betyr «å sende; å sende ut». (Mt 10:5; Lu 11:49; 14:32) Grunnbetydningen av ordet framgår av Jesu uttalelse i Joh 13:16, der det er oversatt med «en som er utsendt».

Simon, som kalles Peter: Peter blir nevnt ved navn på fem forskjellige måter i Bibelen: (1) som «Simeon», den greske formen som svarer til den hebraiske formen, (2) ved det greske navnet «Simon» (både Simeon og Simon kommer fra et hebraisk verb som betyr «å høre; å lytte»), (3) som «Peter» (et gresk navn som betyr «klippestykke; stein», og som ingen andre i Bibelen har), (4) som «Kefas», det semittiske navnet som tilsvarer Peter (kanskje beslektet med det hebraiske ordet kefịm [klipper], som er brukt i Job 30:6; Jer 4:29), og (5) ved sammensetningen «Simon Peter». – Apg 15:14; Joh 1:42; Mt 16:16

Bartolomeus: Betyr «sønn av Tolmai». Man mener at han er identisk med Natanael, som Johannes omtaler. (Joh 1:45, 46) En sammenligning mellom evangeliene viser at Matteus og Lukas forbinder Bartolomeus og Filip med hverandre på samme måte som Johannes forbinder Natanael med Filip. – Mt 10:3; Lu 6:14.

Matteus: Også kjent som Levi. – Se studienoter til Mr 2:14; Lu 5:27.

skatteoppkreveren: Skribenten av dette evangeliet, Matteus, som tidligere hadde vært skatteoppkrever, omtalte flere ganger pengebeløp. (Mt 17:27; 26:15; 27:3) Han er også opptatt av tall. Han delte inn Jesu slektshistorie i tre grupper på 14 generasjoner hver (Mt 1:1–17) og nevnte sju anmodninger i mønsterbønnen (Mt 6:9–13), sju illustrasjoner i Mt 13 og sju verop i Mt 23:13–36. – Se studienote til Mt 5:46 om betegnelsen «skatteoppkrever».

Jakob, sønn av Alfeus: Se studienote til Mr 3:18.

Taddeus: I listen over apostlene i Lu 6:16 og Apg 1:13 er ikke navnet Taddeus med. I stedet nevnes «Judas, sønn av Jakob». Man trekker derfor den konklusjon at Taddeus er et annet navn på den apostelen som Johannes kaller «Judas, ikke Iskariot». (Joh 14:22) Det kan være at navnet Taddeus noen ganger ble brukt for å unngå faren for å forveksle ham med forræderen, Judas Iskariot.

Kananaios: Et tilnavn som brukes for å skille denne apostelen fra apostelen Simon Peter. (Mr 3:18) Man mener at dette uttrykket, som betyr «selot; entusiast», har hebraisk eller arameisk opprinnelse. Lukas omtalte denne Simon som «den ivrige». (Lu 6:15; Apg 1:13) Han brukte det greske ordet zelotẹs, som også betyr «selot; entusiast». Det er mulig at Simon tidligere hadde tilhørt selotene, et jødisk parti som var imot romernes styre, men det er også mulig at han fikk dette tilnavnet fordi han var veldig ivrig og entusiastisk.

Iskariot: Betyr muligens «mann fra Kerijot». Judas’ far, Simon, blir også kalt «Iskariot». (Joh 6:71) De fleste mener at dette betyr at Simon og Judas var fra den judeiske byen Kerijot-Hesron. (Jos 15:25) Det betyr i så fall at Judas var den eneste judeeren blant de tolv apostlene, alle de andre var galileere.

forkynne: Det vil si å komme med en åpen, offentlig kunngjøring. – Se studienote til Mt 3:1.

Himmelens rike er kommet nær: Se studienote til Mt 4:17.

spedalske: Se studienote til Mt 8:2 og Ordforklaringer: «Spedalskhet».

bli der: Se studienote til Mr 6:10.

hils: En vanlig jødisk hilsen var: «Måtte du ha fred.» – Dom 19:20; Mt 10:13; Lu 10:5.

riste støvet av føttene deres: Ved å gjøre dette viste disiplene at de frasa seg ansvaret for at de som var blitt advart, ble rammet av Guds dom. Et lignende uttrykk forekommer i Mr 6:11 og Lu 9:5. Markus og Lukas legger til «for å vise at de er blitt advart», eller: «som et vitnesbyrd mot dem». Paulus og Barnabas fulgte denne instruksen i Antiokia i Pisidia. (Apg 13:51) Og da Paulus gjorde noe lignende i Korint – han ristet støvet av klærne sine – ga han denne forklaringen: «La deres blod komme over deres eget hode. Jeg er uten skyld.» (Apg 18:6) Slike handlinger var kanskje ikke noe ukjent for disiplene, for når gudfryktige jøder hadde reist gjennom et ikke-jødisk område, pleide de å riste det de mente var urent støv, av sandalene før de dro inn i jødisk område igjen. Men Jesus hadde tydeligvis en annen betydning i tankene da han ga disiplene disse instruksene.

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

skal slippe lettere: Se studienote til Lu 10:12.

Jeg sender: Eller: «Se, jeg sender». – Se studienote til Mt 1:20.

forsiktige som slanger: Her betyr «forsiktig» at man skal være klok, fornuftig, smart. Ifølge zoologer er de fleste slanger forsiktige og på vakt og vil heller flykte enn å angripe. I tråd med dette oppfordrer Jesus disiplene til å fortsette å være forsiktige overfor motstandere og å unngå mulige farer i forkynnelsesarbeidet.

og uskyldige som duer: De to delene av Jesu formaning (å være forsiktige og å være uskyldige) utfyller hverandre. (Se studienoten til forsiktige som slanger i dette verset.) Det greske ordet som er oversatt med «uskyldige» (bokst.: «ublandet», det vil si «ufordervet; ren»), forekommer også i Ro 16:19 («uskyldige når det gjelder det som er ondt») og Flp 2:15 («være uklanderlige og uskyldige, Guds barn»). Her i Mt 10:16 sikter det å være uskyldig tydeligvis til det å være ekte, ærlig, fri for bedrag og å ha rene motiver. Duen brukes noen ganger i hebraisk billedspråk og poesi som symbol på disse og beslektede egenskaper. (Høy 2:14; 5:2; se også studienote til Mt 3:16.) Jesu poeng var at når hans sauelignende disipler møtte forfølgelse som sauer blant ulver, måtte de kombinere egenskapene til slanger og duer ved å være forsiktige, fornuftige, rene av hjertet, uklanderlige og uskyldige. – Lu 10:3.

lokale domstoler: Det greske ordet synẹdrion, som her står i flertall og blir oversatt med «lokale domstoler», blir i De kristne greske skrifter som oftest brukt om Sanhedrinet, jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem. (Se Ordforklaringer: «Sanhedrinet» og studienoter til Mt 5:22; 26:59.) Men ordet var også en generell betegnelse på en forsamling eller et møte, og her sikter det til lokale domstoler som var knyttet til synagogene og hadde myndighet til å fullbyrde slike straffer som pisking og utelukkelse. – Mt 23:34; Mr 13:9; Lu 21:12; Joh 9:22; 12:42; 16:2.

på grunn av mitt navn: Se studienote til Mt 24:9.

holder ut: Eller: «har holdt ut». – Se studienote til Mt 24:13.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

Beelsebub: Muligens en endret form av Baal-Sebub, som betyr «fluenes eier (herre)», den Baal-guden som filisterne i Ekron tilba. (2Kg 1:3) Enkelte greske håndskrifter bruker de alternative formene Beelsebul og Beesebul, som muligens betyr «den opphøyde boligs eier (herre)». Det kan eventuelt være et ordspill med det ikke-bibelske hebraiske ordet zẹvel (møkk; gjødsel). I så fall betyr det «møkk-eier; møkk-herre». Som det framgår av Mt 12:24, er dette en betegnelse som brukes om Satan – demonenes herre, eller fyrste.

er det klart at de vil: Eller: «hvor mye mer vil de ikke da». – Se studienote til Mt 7:11.

i lyset: Det vil si åpent, offentlig.

forkynne fra hustakene: Et idiom som betyr «kunngjøre offentlig». I bibelsk tid hadde husene flate tak. Derfra kunne man komme med kunngjøringer, og visse handlinger som ble gjort der, kunne bli kjent vidt og bredt. – 2Sa 16:22.

sjelen: Eller: «livet». Det vil si muligheten for framtidig liv ved hjelp av en oppstandelse. Det greske ordet psykhẹ og det tilsvarende hebraiske ordet nẹfesj (begge tradisjonelt gjengitt med «sjel») brukes som oftest om (1) mennesker, (2) dyr eller (3) det liv et menneske eller et dyr har. (1Mo 1:20; 2:7; 4Mo 31:28; 1Pe 3:20; fotnoter) Eksempler på at det greske ordet psykhẹ brukes i betydningen «det liv et menneske har», finner man i Mt 6:25; 10:39; 16:25, 26; Mr 8:35–37; Lu 12:20; Joh 10:11, 15; 12:25; 13:37, 38; 15:13; Apg 20:10. Skriftsteder som disse hjelper oss til å forstå hvordan Jesu ord her skal oppfattes. – Se Ordforklaringer.

ham som kan tilintetgjøre både sjel og kropp: Det er bare Gud som kan tilintetgjøre et menneskes «sjel» (som i denne sammenhengen sikter til muligheten for framtidig liv), eller som kan gi ham en oppstandelse til evig liv. Dette er ett eksempel på at det greske ordet som er oversatt med «sjel», sikter til noe som er dødelig og kan tilintetgjøres. Andre eksempler er Mr 3:4; Lu 17:33; Joh 12:25; Apg 3:23.

Gehenna: Dette betyr evig tilintetgjørelse. – Se studienote til Mt 5:22 og Ordforklaringer.

spurver: Det greske ordet strouthịon er en diminutivform som sikter til små fugler generelt, men som særlig ble brukt om spurver, de billigste av alle fugler som ble brukt til mat.

for en mynt av liten verdi: Bokstavelig: «for en assarion». Det var det man fikk i lønn for 45 minutters arbeid. (Se Tillegg B14.) Denne gangen, under sin tredje rundreise i Galilea, sier Jesus at to spurver koster en assarion. En annen gang, tydeligvis et års tid senere, mens Jesus utførte tjeneste i Judea, sier han at man for det dobbelte kunne få fem spurver. (Lu 12:6) Ved å sammenligne disse beretningene ser vi at spurver var verdt så lite for kjøpmennene at man fikk den femte på kjøpet, gratis.

selv hårene dere har på hodet, er telt alle sammen: Det sies at vi mennesker gjennomsnittlig har over 100 000 hår på hodet. Det at Jehova kjenner hver minste detalj så godt, forteller hvor sterkt interessert han er i hver enkelt av Kristi disipler.

vil bære: Bokstavelig: «tar; griper». Brukes her billedlig om det å påta seg det ansvaret og godta de konsekvensene som er forbundet med det å bli en disippel av Jesus.

torturpæl: Eller: «henrettelsespæl». Dette er den første forekomsten av det greske ordet staurọs. På klassisk gresk sikter ordet først og fremst til en opprettstående stolpe eller pæl. I overført betydning står det noen ganger for den smerte, skam og tortur – og til og med død – man vil lide fordi man følger Jesus. – Se Ordforklaringer.

sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer.

fordi han er en profet: Bokstavelig: «i en profets navn». I denne sammenhengen sikter det greske idiomet «i noens navn» til at man anerkjenner en profets stilling og gjerning. – Se også studienote til Mt 28:19.

en profets lønn: De som tar imot og støtter sanne profeter fra Gud, skal bli rikt belønnet. Beretningen om enken i 1Kg 17 er et eksempel på dette.