Et århundre med vold

ALFRED NOBEL mente at verdens nasjoner kunne opprettholde freden hvis de var i besittelse av dødbringende våpen. De kunne jo raskt slå seg sammen og påføre enhver angriper grusomme ødeleggelser. «Det ville ha vært et middel som ville gjøre krig umulig,» skrev han. Slik Nobel så det, ville ingen fornuftig nasjon utløse en konflikt hvis konsekvensene for nasjonen selv ville være ødeleggende. Men hva har det siste århundret vist?

Mindre enn 20 år etter Nobels død brøt den første verdenskrig ut. I denne konflikten ble det tatt i bruk nye, dødbringende våpen, deriblant maskingeværer, giftgass, flammekastere, stridsvogner, fly og ubåter. Nesten ti millioner soldater ble drept, og over dobbelt så mange ble såret. Grusomhetene som ble begått under den første verdenskrig, skapte fornyet interesse for fred. Det førte til at Folkeforbundet ble opprettet. En av pådriverne, den amerikanske president Woodrow Wilson, fikk Nobels fredspris i 1919.

Ethvert håp om at det skulle bli slutt på krig én gang for alle, brast imidlertid i 1939, da den annen verdenskrig brøt ut. Denne krigen var på mange måter enda mer grusom enn den første verdenskrig. Under denne konflikten sørget Adolf  Hitler for at Nobels fabrikk i Krümmel ble utvidet, og den ble en av Tysklands største ammunisjonsfabrikker, med over 9000 ansatte. Ved slutten av krigen ble Nobels fabrikk fullstendig ødelagt av de alliertes luftstyrker, som slapp over 1000 bomber over den. Ironisk nok var disse bombene utviklet ved hjelp av Nobels egne oppfinnelser.

I det århundret som forløp etter Nobels død, ble det ikke bare utkjempet to verdenskriger, men det oppstod også utallige mindre konflikter. I denne perioden ble det produsert stadig flere våpen, og noen av dem ble mer og mer utspekulerte. Tenk på noe av det militære utstyret som er blitt brukt i tiårene etter Nobels død.

Håndskytevåpen og andre lettere militære våpen. Dette innbefatter mindre håndvåpen, geværer, håndgranater, maskinpistoler, bombekastere og annet bærbart utstyr. Håndskytevåpen og lettere militære våpen er rimelige, enkle å vedlikeholde og enda enklere å betjene.

Har det at man har hatt slike våpen — og den trussel de har utgjort mot sivilbefolkningen — hatt en avskrekkende effekt når det gjelder krigføring? Overhodet ikke. Michael Klare sier i et tidsskrift at lettere militære våpen har vært «det viktigste kampredskap i de aller fleste konflikter i tiden etter den kalde krigen». (Bulletin of the Atomic Scientists) Ja, omkring 90 prosent av alle døde og sårede i krigene i de senere årene har vært angrepet med håndskytevåpen og lettere militære våpen. Bare i 1990-årene ble over fire millioner mennesker drept med slike våpen. I mange tilfeller blir lettere militære våpen håndtert av ungdommer som ikke har fått noen militær opplæring og heller ikke har noen skrupler når det gjelder å bryte tradisjonelle regler for krigføring.

Landminer. I slutten av det 20. århundre ble hver dag omkring 70 mennesker lemlestet eller drept av landminer. De fleste av dem var sivile, ikke soldater. Landminer blir som regel ikke brukt for å drepe, men for å lemleste og spre frykt og redsel blant dem som blir berørt av de grusomme skadene som landminene volder.

I de senere årene er det riktignok blitt lagt ned mye arbeid for å fjerne landminer. Men noen sier at for hver mine som blir fjernet, blir 20 nye lagt ut, og  at det kan være 60 millioner landminer som ligger nedgravd rundt omkring på jorden. Det faktum at landminene ikke kan vite forskjell på fottrinnene til en soldat og fottrinnene til et barn som leker, har ikke hatt noen begrensende effekt på produksjonen og bruken av slike fryktelige innretninger.

Atomvåpen. Da atomvåpnene ble oppfunnet, kunne en hel by for første gang bli jevnet med jorden på sekunder, uten en eneste skuddveksling mellom soldater. Tenk for eksempel på de skrekkelige ødeleggelser de to atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945, forårsaket. Noen ble blindet som følge av det uutholdelige lyset. Andre ble forgiftet av radioaktiv stråling. Og mange ble drept av ild og varme. Man regner med at det totale antall drepte i disse to byene var nærmere 300 000!

Noen vil naturligvis innvende at bombingen av disse byene forhindret mange tap av menneskeliv som ville ha inntruffet om krigen hadde fortsatt med konvensjonelle våpen. Men noen av dem som var skrekkslagne fordi så ufattelig mange hadde mistet livet, forsøkte å få politikerne til å arbeide for begrensning av bruken av dette grusomme våpenet i global målestokk. Mange begynte faktisk å bli redd for at menneskene hadde skaffet seg mulighet til å utslette seg selv.

 Har utviklingen av atomvåpen gjort freden mer sannsynlig? Noen mener det. De peker på at disse slagkraftige våpnene ikke er blitt brukt i krig på over 50 år. Men Nobels påstand om at masseødeleggelsesvåpen i seg selv ville forhindre krig, har ikke holdt stikk, for det utkjempes fortsatt kriger med konvensjonelle våpen. Ifølge en gruppe som driver forskning omkring atompolitikk, finnes det dessuten tusenvis av atomvåpen som kan bli utløst på et øyeblikk. Og i en tid da terrorisme gir grunn til alvorlig bekymring, frykter mange for hva som kan skje om kjernefysisk materiale skulle havne i hendene på terrorister. Selv når materialet befinner seg på de «rette» hender, er det mange som frykter for at ett eneste uhell skal styrte verden ut i en kjernefysisk katastrofe. Det var sikkert ikke den slags fred Nobel så for seg i forbindelse med ødeleggende våpen.

Biologiske og kjemiske våpen. Bakteriologisk krigføring omfatter bruk av dødelige bakterier, for eksempel miltbrannbakterien, eller anthrax, og bruk av virus, for eksempel koppevirus. Koppeviruset er spesielt farlig fordi det er svært smittsomt. I tillegg har vi trusselen om bruk av kjemiske våpen, for eksempel giftgass. De giftige stoffene forekommer i mange former, og det at de har vært forbudt i flere tiår, har ikke forhindret bruken av dem.

Har disse grusomme våpnene og den trussel de utgjør, fått menneskene til å reagere slik som Nobel forutsa — til å «trekke seg tilbake i frykt og oppløse sine troppestyrker»? Tvert imot. De har bare fått større frykt for at disse våpnene en dag kommer til å bli brukt — til og med  av amatører. For mer enn ti år siden sa lederen for det amerikanske utvalg for rustningskontroll og nedrustning: «Kjemiske våpen kan framstilles i nesten en hvilken som helst garasje, bare man har hatt litt kjemi på den videregående skolen.»

Det er en kjensgjerning at det ble utkjempet mer ødeleggende kriger i det 20. århundre enn i noen annen epoke. Nå, i begynnelsen av det 21. århundre, virker utsiktene til å oppnå fred enda mer illusoriske — spesielt etter terrorangrepene som fant sted i New York og i Washington, D.C., den 11. september 2001. «Det er praktisk talt ingen som våger å spørre om teknologien i sin balansegang kan komme til å vippe for mye over til det onde og gi det makt,» skriver Steven Levy i bladet Newsweek. Han sier videre: «Hvem har noen anelse om hvordan de skal takle en slik situasjon? Menneskene er kjent for å jage etter det som de anser for å være framskritt, og så stille spørsmål etterpå. Når vi nekter å tenke på det ’utenkelige’, legger vi forholdene til rette for at det skal kunne skje.»

Så langt har historien lært oss at oppfinnelsen av fryktelige sprengstoffer og dødbringende våpen på ingen måte har brakt menneskeheten nærmere fred. Er da verdensfred bare en drøm?

[Ramme/bilde på side 8]

Nitroglyserinet temmes

I 1846 oppfant den italienske kjemikeren Ascanio Sobrero stoffet nitroglyserin — en tyktflytende, oljeaktig og eksplosiv væske. Dette stoffet viste seg å være svært farlig. Sobrero fikk alvorlige kuttskader i ansiktet av glassplinter fra en eksplosjon, og han oppgav til slutt sitt arbeid med stoffet. Det var dessuten ett problem med væsken som Sobrero ikke klarte å løse: Hvis man helte oljen ut og slo på den med en hammer, var det bare den delen av væsken som ble truffet av hammeren, som eksploderte, uten at det hadde noen innvirkning på resten av oljen.

Nobel løste problemet da han oppdaget at han ved å bruke litt av ett eksplosiv kunne antenne store mengder av et annet. Så, i 1865, oppfant han sprenghetten — en liten kapsel med kvikksølvfulminat, eller knallkvikksølv, som han plasserte i en beholder med nitroglyserin og antente ved hjelp av en lunte.

Det var imidlertid fortsatt risikofylt å arbeide med nitroglyserin. I 1864 ble for eksempel fem personer — blant andre Nobels yngste bror, Emil — drept i en eksplosjon i Nobels laboratorium utenfor Stockholm. Nobels fabrikk i Krümmel i Tyskland ble sprengt i luften to ganger. Noen brukte dessuten væsken som lampeolje, som skokrem eller som smøreolje til vognhjul — med alvorlige følger. Når man sprengte i fjell, kunne overskytende olje sive inn i sprekker og senere forårsake ulykker.

I 1867 omdannet Nobel denne sprengoljen til fast stoff ved å blande nitroglyserin med kiselgur, en ikke-eksplosiv, porøs jordart. Nobel kalte stoffet dynamitt, fra det greske ordet dynamis, som betyr «kraft». Senere utviklet Nobel enda mer avanserte sprengstoffer, men dynamitt anses for å være en av hans viktigste oppfinnelser.

Nobels sprengstoffer er naturligvis også blitt brukt til fredelige formål. De spilte for eksempel en viktig rolle i forbindelse med byggingen av Sankt Gotthard-tunnelene (1872—1882), med undervannssprengningene av klippene i East River i New York (1876, 1885) og med utgravningen av Korintkanalen i Hellas (1881—1893). Etter at dynamitten var blitt oppfunnet, ble den ikke desto mindre raskt kjent som et redskap som sprer død og ødeleggelse.

[Bilde]

En politistasjon i Colombia som er blitt ødelagt av nitroglyserinholdige sprengstoffer

[Rettigheter]

© Reuters NewMedia Inc./CORBIS

[Bilde på side 4]

I den første verdenskrig, mindre enn 20 år etter Nobels død, ble det tatt i bruk nye, dødbringende våpen

[Rettigheter]

U.S. National Archives photo

[Bilder på side 6]

Ofre for landminer i Kambodsja, Irak og Aserbajdsjan

[Rettigheter]

UN/DPI Photo 186410C by P.S. Sudhakaran

UN/DPI Photo 158314C by J. Isaac

UN/DPI Photo by Armineh Johannes

[Bilde på side 6]

Det finnes tusenvis av atomvåpen som kan bli utløst på et øyeblikk, sier en gruppe som driver forskning omkring atompolitikk

[Rettigheter]

UNITED NATIONS/PHOTO BY SYGMA

[Bilder på side 7]

De fryktelige virkningene av kjemiske våpen fikk stor publisitet da det ble brukt giftgass på T-banen i Tokyo i 1995

[Rettigheter]

Asahi Shimbun/Sipa Press

[Bilderettigheter på side 5]

UN/DPI Photo 158198C by J. Isaac