Atomkrig — kan det unngås?

«De skal sitte hver under sin vinranke og under sitt fikentre, og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve.» — Mika 4: 4.

ALLE mennesker lengter etter en verden uten atomtrusselen, men mange har et pessimistisk syn på tingene når de ser forholdene i verden i dag. «Tanken om å kontrollere, redusere og til slutt bli kvitt atomvåpen er i ferd med å forsvinne fra USAs og den internasjonale dagsorden,» sier ukeavisen The Guardian Weekly.

Likevel viser noen til de anstrengelsene enkelte nasjoner har gjort seg i så måte. For eksempel blir det anslått at USA alene på ett år brukte 2,2 milliarder dollar (cirka 15 milliarder kroner) for å forhindre en atomkrig. Dette er et betydelig beløp. Men mange er bekymret over at den samme nasjonen også bruker rundt 27 milliarder dollar (cirka 190 milliarder kroner) årlig til å forberede seg på å utkjempe en eventuell atomkrig.

Hva så med fredsavtalene? Er de en kilde til håp?

Avtaler om kontroll av atomvåpen

Siden atombomben ble utviklet, har en rekke avtaler blitt inngått for å kontrollere eller begrense kjernefysiske våpen. Blant dem er NPT (Nuclear Non-Proliferation Treaty, en avtale om ikke-spredning av kjernevåpen), SALT, START og CTBT (Comprehensive Test Ban Treaty, en omfattende prøvestansavtale). Har ikke disse avtalene lyktes med å fjerne atomtrusselen?

Enhver avtale hviler på et gjensidig løfte fra de involverte parter. For eksempel er gjennomføringen av ikke-spredningsavtalen (NPT), som ble inngått i 1970, og som pr. desember 2000 er tiltrådt av 187 land, avhengig av at alle involverte parter, både atommaktene og de landene som ikke har atomvåpen, respekterer avtalen. Avtalen innebærer at land uten atomvåpen ikke skal utvikle eller skaffe seg slike våpen, og at land som har atomvåpen, går inn  for å ødelegge sine. Har dette fungert? Carey Sublette sier i et dokument som drøfter spørsmål som ofte blir stilt om atomvåpen («Nuclear Weapons Frequently Asked Questions»): «Selv om ikke-spredningsavtalens kontrollsystem ikke på langt nær er idiotsikkert, har det hindret at sivil kjernefysisk teknologi og sivile anlegg under tilsyn er blitt brukt til andre formål.»

Selv om avtalen til en viss grad har vært vellykket, sier Sublette at den «ikke [har] maktet å forhindre at en del nasjoner har prøvd å skaffe seg disse våpnene, noen ganger med hell». Han sier imidlertid at disse nasjonene bare har klart å skaffe seg slike våpen ved hjelp av hemmelige programmer som er gjennomført utenom de anleggene som er under tilsyn i henhold til ikke-spredningsavtalen. Om en avtale skal fungere, må alle involverte parter være pålitelige. Kan vi uten videre tro på løfter gitt av mennesker? Når vi ser på historien, burde svaret være opplagt.

Så hvor kan vi finne håp?

En ny tenkemåte

I desember 2001 underskrev 110 nobelprisvinnere en erklæring som innbefatter følgende: «Det eneste håpet for framtiden hviler på internasjonalt samarbeid som legitimeres av demokratiet. . .  For å overleve i den verden vi har forandret, må vi lære å tenke på en ny måte.» Men hva slags ny tenkemåte er det behov for? Er det realistisk å tro at de som truer verdensfreden med sine kjernevåpen, vil lære å tenke på en ny måte?

Bibelen gir oss dette rådet: «Sett ikke deres lit til fornemme eller til en menneskesønn, hos hvem det ikke er frelse.» (Salme 146: 3) Hvorfor bør vi ikke sette vår lit til mennesker? Bibelen svarer: «Menneskets vei [står ikke] til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Ja, grunnen er først og fremst at menneskene ikke har evnen til å herske over jorden i fred. Som Bibelen sier, har «menneske . . .  hersket over menneske til skade for ham». — Forkynneren 8: 9.

Men hvis ikke menneskene er i stand til å herske over jorden, hvem kan da gjøre det? Bibelen lover at det vil bli fred under en pålitelig, handlekraftig regjering. Denne regjeringen blir omtalt i Bibelen som Guds rike, og millioner av mennesker har uten å være klar over det bedt om at denne regjeringen må komme når de har bedt i Fadervår: «Vår Far i himlene . . . La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matteus 6: 9, 10) Kongen i dette riket er Jesus Kristus, Fredsfyrsten. Bibelen sier om hans styre: «Det skal ikke være noen ende på det fyrstelige herredømmes omfang og på freden.» — Jesaja 9: 6, 7.

Du kan lære å tenke på denne nye måten, selv om «fornemme», eller politikere, og menneskelige regjeringer ikke gjør det. Jehovas vitner har hjulpet millioner av mennesker til å ta imot Bibelens budskap om håp ved hjelp av et gratis bibelkurs. Hvis du vil vite mer, kan du ta kontakt med utgiverne av dette bladet, eller du kan oppsøke en av Jehovas vitners Rikets saler.

[Bilde på sidene 8 og 9]

Under Guds rikes styre vil verden ikke lenger være truet av en atomkrig