Hvordan overleve over skyene?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I BOLIVIA

STILLHETEN, den storslåtte naturen og mulighetene til å ta en fottur, klatre og gå på ski lokker mange til fjells når de har fri. Det er også millioner av mennesker som bor i daler og på platåer som ligger høyere enn mange skyformasjoner. Men de som oppholder seg i så store høyder, erfarer at høyden kan ha en merkelig innvirkning på helsen og på motorkjøretøyene og kanskje også på matlagingen. Hva er årsaken til disse problemene, og hvordan kan man håndtere dem? Og er det virkelig så mange som bor høyt oppe i fjellene?

Mange høylandsområder er blitt økonomiske vekstområder. De mange millioner menneskene i Mexico by bor over 2000 meter over havet. Denver i Colorado i USA, Nairobi i Kenya og Johannesburg i Sør-Afrika ligger alle i over 1500 meters høyde. I Himalaya er det flere millioner som bor i omkring 3000 meters høyde. I Andesfjellene er det flere store byer som ligger over 3300 meter over  havet, og folk arbeider i gruver der som ligger i 6000 meters høyde. Når det er så mange som bor og oppholder seg i høylandsområder, er det blitt viktigere å studere hvordan kroppen tilpasser seg et liv i høyden. Det man har lært, kan øke vår verdsettelse av hvor fantastisk kroppen vår er konstruert.

Hva man kan vente seg

Et par som heter Doug og Katty, forteller hvordan de reagerte da de kom til Andesfjellene. Deres reaksjon er helt vanlig. Doug sier: «Da jeg skulle bære koffertene våre på flyplassen, ble jeg plutselig svimmel og holdt på å besvime. Selv om det gikk raskt over, hadde jeg hodepine og sov urolig de to første ukene. Jeg kunne plutselig våkne med følelsen av å bli kvalt. I et par måneders tid hadde jeg dårlig appetitt, ble fort trett og trengte mer søvn.» Katty sier: «Jeg trodde at dette med problemer i høyden, som det var så mye snakk om, bare var noe folk innbilte seg. Nå vet jeg at det ikke stemmer.»

Leger beskriver den urolige søvnen som Doug opplevde, som forandringer i pustemønsteret. Det er vanlig blant dem som nylig har kommet til et sted som ligger i stor høyde. Men hvis det skjer med deg, vil du kanskje synes det er skremmende. Av og til mens en sover, kan det være at en faktisk slutter å puste i flere sekunder. Noen ganger kan det føre til at en plutselig våkner gispende etter luft.

Noen får ingen problemer i det hele tatt etter at de har kommet opp i høyden. Andre føler ubehag ved 2000 meters høyde. Og i 3000 meters høyde føler omkring halvparten av nykommerne ubehag. Interessant nok får ofte de som bor i høyden, de samme problemene når de kommer hjem etter bare å ha vært i lavlandet i et par ukers tid. Hvorfor?

Hvorfor høyde påvirker kroppen

De fleste problemene skyldes mangel på oksygen. Fordi det atmosfæriske trykket blir lavere jo høyere en kommer, inneholder en gitt mengde luft i 2000 meters høyde omkring 20 prosent mindre oksygen enn ved havoverflaten, og i 4000 meters høyde inneholder luften 40 prosent mindre oksygen. Mangel på oksygen påvirker det meste av kroppsfunksjonene. Musklene greier ikke å utføre så mye arbeid, nervesystemet tolererer mindre stress, og fordøyelsessystemet greier ikke å behandle fett like godt. Når kroppen trenger mer oksygen, begynner en under normale forhold automatisk å puste tyngre og får dekket oksygenbehovet. Så hvorfor skjer ikke det når en kommer opp i høyden?

Akkurat hvordan kroppen kontrollerer pustemønsteret vårt, er et under som vi ikke fullt ut forstår. Men når vi anstrenger oss, er det ikke bare det at vi mangler oksygen, som får oss til å puste tyngre. Det virker heller som om en nøkkelfaktor er at det bygger seg opp karbondioksid i blodet som følge av muskelaktiviteten. Man begynner faktisk å puste tyngre når man kommer opp i høyden, men ikke nok til å kompensere for det vedvarende oksygenunderskuddet.

Hva er årsaken til hodepinen? En taler ved en kongress som ble holdt i La Paz i Bolivia for spesialister innen høydemedisin og høydefysiologi, fortalte at mange av symptomene på høydesyke skyldes at væske hoper seg opp i hjernen. Hos noen fører dette til at det oppstår et trykk inne i hodet. Andre opplever ikke slike problemer, tydeligvis på grunn av størrelsen på kraniet. Men i sjeldne tilfeller kan tilstanden bli livstruende. Symptomer som problemer med å kontrollere muskelbevegelsene, tåkesyn, hallusinasjoner og mentale forstyrrelser er faresignaler som bør få en til å søke medisinsk hjelp øyeblikkelig og komme seg ned i en lavere høyde.

Forstandige forholdsregler

Virkningene av å oppholde seg i stor høyde merker man mest den andre eller tredje dagen, så noen få dager før og etter at en har kommet opp i høyden, er det best å spise lett mat, spesielt om kvelden. I stedet for å spise fet mat bør en heller spise mat som er rik på karbohydrater, for eksempel ris, havre og poteter. Det kan være lurt å lytte til rådet: «Spis frokost som en konge, men kveldsmat som en tigger.» Unngå også fysisk anstrengelse, siden det kan føre til  alvorlig høydesyke. Ungdommer bryr seg ofte ikke om disse rådene, og det er kanskje grunnen til at de ofte får størst problemer.

Siden atmosfæren ikke kan beskytte en så godt mot solens farlige stråler, er et annet godt råd å ta på solkrem med høy solfaktor og å ha noe på hodet. Solstrålene kan irritere og også skade øynene dine, så bruk gode solbriller. Den tynne fjelluften tørker også ut tårene, slik at øynene blir enda mer irritert. Så et godt råd er å drikke mye vann.

Leger har oppfordret dem som er svært overvektige, eller som har høyt blodtrykk, sigdcelleanemi, hjerteproblemer eller en lungesykdom, til å gjennomgå en grundig medisinsk undersøkelse før de bestemmer seg for å reise til et sted over skyene. * Hvis en er veldig forkjølet eller har bronkitt eller lungebetennelse, vil det være klokt å utsette reisen, siden stor høyde sammen med en luftveisinfeksjon eller store fysiske anstrengelser noen ganger kan føre til at det hoper seg opp en faretruende mengde væske i lungene. Luftveissykdommer kan føre til at selv de som har bodd i høyden hele livet, får oksygenunderskudd og alvorlige helseproblemer. Astmatikere, derimot, føler seg ofte bedre i høyden. I en rapport til den tidligere nevnte kongressen i La Paz sa en gruppe russiske leger at de som en del av behandlingen sender pasienter med visse plager til en klinikk som ligger i stor høyde.

Å bo i høyden

Det er ingen grunn til å være redd for å bo i stor høyde. I noen fjellområder, for eksempel i Kaukasus, er det godt kjent at mange av de innfødte har oppnådd usedvanlig høy levealder. Og noen har bodd ekstremt høyt i flere år. En av Våkn opp!s lesere i Andesfjellene forteller: «I 13 år bodde jeg nær toppen av en vulkan i 6000 meters høyde og arbeidet i en gruve der. Det å slå i stykker svovelblokker med en slegge var tungt arbeid. Likevel pleide vi å spille fotball etter jobb!» Menneskekroppens bemerkelsesverdige evne til å tilpasse seg nye forhold gjør at vi virkelig får dyp respekt for Skaperens visdom. Men hva gjør kroppen for å takle mangelen på oksygen i store høyder?

Kroppens første reaksjon på å komme opp i høyden er at den får hjertet og lungene til å arbeide raskere. Så begynner blodet å skille ut plasma, slik at konsentrasjonen av de oksygenbærende røde blodcellene øker. Mer blod blir raskt ledet til hjernen, der det trengs mest. Og i løpet av bare noen få timer produserer benmargen ekstra mange røde blodceller som sannsynligvis kan frakte mer oksygen enn røde blodceller som er produsert i lavere høyde. Så selv om det kan ta flere måneder å venne seg til  den store høyden, vil hjerterytmen og pustemønsteret vende tilbake til det normale igjen i løpet av bare noen få dager.

Motortrøbbel og kokeproblemer

Men det er ikke bare kroppen som ikke får nok oksygen. Motorkjøretøyer vil også virke trege. Selv om en mekaniker kan justere forholdet mellom drivstoff og luft og også tenningen på motoren, vil den likevel yte mindre. Men hvordan går det på kjøkkenet?

En flat kake, et smuldrende brød, bønner som aldri blir møre, og altfor bløtkokte egg er bare noen av de problemene som kan få en som lager mat, til å fortvile. Hvorfor skjer dette, og hva kan en gjøre med det?

Kulinariske katastrofer skjer oftere og er mer synlige når en baker. Det lave lufttrykket fører til at de gassene som gjør brød og kaker luftige, utvider seg mer enn ved havoverflaten. De små boblene i deigen eller røren blir store og gjør at produktet smuldrer, eller enda verre, boblene kan sprekke og føre til at kaken blir helt flat. Men det er ikke så vanskelig å løse problemet. Hvis en har brukt piskede egg for å gjøre en kake luftigere, behøver en ganske enkelt ikke å piske eggene så lenge. Eller hvis det står i en oppskrift at en skal bruke gjær eller bakepulver, bør en bruke mindre av det. En kokebok beregnet på matlaging i høyden anbefaler at en bruker 25 prosent mindre gjær eller bakepulver i 600 meters høyde og opptil 75 prosent mindre i 2000 meters høyde. — The New High Altitude Cookbook.

Når en bruker gjær i brøddeigen, bør en passe på at deigen ikke hever seg mer enn til dobbelt størrelse. Siden egg styrker cellestrukturen i kakene, bør en bruke ekstra store egg når en tilpasser oppskriftene. For mye sukker, derimot, svekker cellestrukturen. En bør derfor bruke litt mindre sukker, for det lave lufttrykket fører også til at vannet i røren fordamper fortere, slik at sukkeret blir mer konsentrert. Det er faktisk nødvendig å bruke mer væske enn det som står i de fleste oppskrifter, siden den tynne fjelluften trekker fuktigheten ut av maten.

Nesten all mat trenger lengre koketid i stor høyde. Et egg må for eksempel koke et ekstra minutt i 1500 meters høyde og tre minutter ekstra i 3000 meters høyde. En trykkoker vil være en uvurderlig ting å ha. I store høyder får en faktisk ikke kokt bønner og erter uten en trykkoker.

Men ikke vær redd for å reise en tur opp i høyden. Du kommer kanskje til å puste og pese en stund, sukkerbrødet ditt kan komme til å ligne mer på en pannekake, og bilen du kjører, vil kanskje reagere som en giktsyk skilpadde, men hvis du er i noenlunde god form, vil du sannsynligvis synes at det er en spennende opplevelse som du ikke ville vært foruten.

[Fotnote]

[Diagram/bilder på sidene 12 og 13]

(Se den trykte publikasjonen)

Noen fjell og høytliggende byer i verden

—⁠9000 moh.—

Mount Everest, Nepal

og Kina 8850 moh.

—⁠7500 moh.—

—⁠6000 moh.—

Kilimanjaro, Tanzania

5895 moh.

Aucanquilcha, Chile

5346 moh.

Mont Blanc, Frankrike

4810 moh.

—⁠4500 moh.—

Potosí, Bolivia

4180 moh.

Puno, Peru

3855 moh.

Fujiyama, Japan

3776 moh.

La Paz, Bolivia

3630 moh.

—⁠3000 moh.—

Tongsa Dzong, Bhutan

2398 moh.

Mexico by, Mexico

2250 moh.

Mount Washington,

New Hampshire, USA

1918 moh.

Nairobi, Kenya

1800 moh.

Denver, Colorado, USA

1620 moh.

—⁠1500 moh.—

—⁠Havoverflaten—

[Bilde på side 10]

La Paz, Bolivia

[Bilde på side 10]

Johannesburg, Sør-Afrika 1750 moh.