Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvordan ser Gud på det å bruke hjelpemidler når man ber?

Hvordan ser Gud på det å bruke hjelpemidler når man ber?

Hva Bibelen sier

Hvordan ser Gud på det å bruke hjelpemidler når man ber?

Innenfor både buddhismen, hinduismen, islam, jødedommen, den romersk-katolske kirke og den ortodokse kirke er det vanlig å bruke visse gjenstander når man ber. Millioner av mennesker verden over tror at slike gjenstander hjelper dem til å be til Gud, oppnå hans gunst eller få velsignelser. Hva lærer Bibelen?

DEN skikk å bruke hjelpemidler når man ber, er tusener av år gammel. Det katolske oppslagsverket The Catholic Encyclopedia forteller for eksempel at der hvor oldtidsbyen Ninive lå, har arkeologer gravd fram «to vingete kvinnefigurer som står foran det hellige tre i bønnestilling; . . . i den venstre [hånden] holder de en krans av blomster eller en bønnekrans».

Hvilken funksjon har en bønnekrans, for eksempel rosenkransen? Det samme oppslagsverket svarer: «Når en bønn må gjentas mange ganger, er det lett å ty til en eller annen innretning fordi det er enklere enn å telle på fingrene.»

Bønnehjul gjør gjentagelsen av bønner enda enklere. Hver gang hjulet dreies, enten det gjøres med hånden eller det skjer ved hjelp av vinden, vann eller elektrisitet, blir dette betraktet som jevngodt med å framsi en bønn. Bønnehjul blir ofte brukt i forbindelse med mantraer — mystiske formler eller vers. Tenk over hvordan Gud ser på slike ting.

’Si ikke det samme om og om igjen’

Jesus Kristus, som selv millioner av ikke-kristne betrakter som en profet for Gud, forklarte hvordan Skaperen ser på det å gjenta en bønn til stadighet. Han sa: «Når dere ber, si da ikke det samme om og om igjen, slik som folk av nasjonene gjør, for de tror at de vil bli bønnhørt fordi de bruker mange ord.» * — Matteus 6: 7.

Hvis Gud ikke har behag i at vi sier «det samme om og om igjen», er det da rimelig å tro at han har behag i at vi bruker gjenstander som skal gjøre det lettere for oss å gjenta bønner? Ikke et eneste sted i Bibelen står det noe om at en trofast tjener for den sanne Gud noen gang brukte bønnekranser, bønnehjul eller lignende gjenstander i forbindelse med bønn. Grunnene til dette blir enda mer åpenbare når vi forstår hva bønn egentlig er, og hva som er hensikten med å be.

Bønner som Gud har behag i

Det er verdt å merke seg at Jesus i mønsterbønnen tiltalte Gud med ordene «Vår Far». Vår Skaper er ikke et fjernt, uinteressert vesen eller en mystisk kraft som må blidgjøres ved besvergelser, ritualer eller mantraer. Nei, han er en kjærlig Far, og han ønsker at vi skal se på ham som en slik Far og elske ham. «Jeg elsker Faderen,» sa Jesus. (Johannes 14: 31) En profet i det gamle Israel sa: «Jehova, du er vår Far.» — Jesaja 64: 8.

Hvordan kan vi få et nærere forhold til Jehova Gud som vår åndelige Far? (Jakob 4: 8) Ethvert forhold, også vårt forhold til Gud, er avhengig av toveiskommunikasjon for at det skal bli nært. Gud «taler» til oss gjennom sidene i Bibelen — hans skrevne Ord — der han åpenbarer sine handlinger, sin personlighet og sin hensikt for oss. (2. Timoteus 3: 16) Og vi på vår side taler til Gud når vi ber til ham. Våre bønner bør naturligvis være oppriktige og inderlige, ikke formelle og rituelle.

Tenk over dette: Hvordan ville normale barn kommunisere med foreldrene sine i en familie hvor man var glad i hverandre? Ville de si de samme ordene om og om igjen og kanskje bruke et hjelpemiddel for å holde telling med gjentagelsene? Selvfølgelig ikke! De ville uttrykke seg på en meningsfylt og respektfull måte, og ordene ville komme fra hjertet.

Det bør være på lignende måte når det gjelder bønner til Gud. Vi kan vende oss til ham med praktisk talt alt som ligger oss på hjertet. I Filipperne 4: 6, 7 står det: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred . . . skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner.» Når vi er bekymret for noe, kan vi naturligvis nevne saken ofte i våre bønner. Men dette er ikke det samme som å gjenta en bønn ord for ord. — Matteus 7: 7—11.

Bibelen inneholder mange eksempler på bønner som behager Gud, deriblant salmer som Jesus sang, og bønner som han bad. * (Salmene 17 og 86, overskriftene; Lukas 10: 21, 22; 22: 40—44) En av Jesu bønner er nedskrevet i Johannes, kapittel 17. Ta deg tid til å lese den; det tar bare noen få minutter. Når du gjør det, så legg merke til hvor inderlig Jesus bad til Gud. Legg også merke til hvor uselvisk bønnen hans var — hvordan den gjenspeilte den dype kjærlighet han hadde til sine etterfølgere. Han sa: «Hellige Far, våk over dem . . . på grunn av den onde.» — Johannes 17: 11, 15.

Synes du det er noe som helst i Jesu ord som virker upersonlig eller minner om et mekanisk ritual? Sikkert ikke. Jesus er virkelig et godt eksempel for oss! Ja, alle som ønsker å komme i et nært forhold til den sanne Gud, bør tilegne seg nøyaktig kunnskap om Jehova som person. Og motivert av kjærlighet basert på denne kunnskapen må de så ta avstand fra religiøse skikker som han ikke godkjenner. Til slike mennesker sier Jehova: «Jeg skal være en far for dere, og dere skal være sønner og døtre for meg.» — 2. Korinter 6: 17, 18.

[Fotnoter]

^ avsn. 8 I forbindelse med sin mønsterbønn, Fadervår, sa ikke Jesus: «Denne bønnen skal dere da be», noe som ville ha vært i strid med det han nettopp hadde sagt. Nei, han sa: «Slik skal dere da be», altså på denne måten. (Matteus 6: 9—13) Hva var det han ville ha fram? Som mønsterbønnen viser, bør vi være mer opptatt av åndelige ting enn av materielle interesser.

^ avsn. 15 Salmer ble riktignok sunget ved en rekke anledninger, men de ble ikke framført om og om igjen som et mantra og ble heller ikke brukt i ritualer som innbefattet bruk av bønnekranser eller bønnehjul.

HAR DU LURT PÅ DETTE?

▪ Gjelder det Jesus sa om ikke å be de samme bønnene om og om igjen, også det å bruke bønnekranser og bønnehjul? — Matteus 6: 7.

▪ Hva bør våre bønner vise om vårt syn på Gud? — Jesaja 64: 8.

▪ Hvordan vil Gud se på oss hvis vi tar avstand fra religiøse usannheter? — 2. Korinter 6: 17, 18.