Hvorfor vi ikke valgte abort

VICTORIA, som er nevnt i den første artikkelen, sa til kjæresten sin, Bill, at hun ikke ville ta abort. «Jeg følte at det var et liv inni meg,» sa Victoria. «Da det gikk opp for meg at Bill ikke var en kjæreste som ville støtte meg under svangerskapet, bestemte jeg meg for å slå opp.»

Senere forandret Bill innstilling og spurte Victoria om hun ville gifte seg med ham. Men det å ta seg av den nyfødte sønnen virket som  en overveldende oppgave. «Vi hadde ikke bil, ikke penger, lite klær og veldig lite av alt,» forteller Victoria. «Bill hadde en lavtlønnsjobb, og vi bodde i en billig og dårlig leilighet, men vi holdt det gående.»

Det er også andre som har måttet takle vanskelige omstendigheter på grunn av et uplanlagt svangerskap, og som likevel ikke har valgt abort. Hva er det som har satt dem i stand til å holde fast ved den beslutningen og til å takle det stress det medfører å måtte ta seg av et barn som ikke var planlagt eller ikke engang ønsket? Mange av dem har erfart at Bibelens visdomsord er til stor hjelp.

Ta ikke en forhastet avgjørelse – legg praktiske planer

Bibelen sier for eksempel: «Den flittiges planer fører visselig til fordeler, men enhver som har hastverk, styrer visselig mot armod.» – Ordspråkene 21:5.

For Connie, som var mor til tre gutter, hvorav en var funksjonshemmet, virket tanken på enda et barn overveldende. «Vi trengte ikke å få enda en munn å mette,» sier hun. «Derfor tenkte vi på abort.» Men før hun tok en avgjørelse, betrodde hun seg til Kay, en som hun jobbet sammen med. Kay hjalp henne til å forstå at det hun bar inni seg, var en ufødt person, og det fikk henne til å forandre tankegang.

Connie trengte imidlertid praktisk hjelp til å legge en plan. Hun hadde en tante som ikke bodde så langt unna, så Kay foreslo at Connie tok kontakt med henne. Da tanten ble kontaktet, ville hun gjerne hjelpe til. Connies mann tok dessuten en ekstrajobb, og de flyttet til en rimeligere leilighet. Slik klarte de å ta seg av det nye barnet.

Kay hjalp også Connie med å finne noen kontorer og foreninger som tilbyr hjelp til kvinner som er blitt gravide uten at det var planlagt. I mange land finnes det slike kontorer og foreninger som gir hjelp til vanskeligstilte mødre, og i noen land finnes det også spesielle stønadsordninger. Man kan finne fram til slik hjelp via Internett og telefonkataloger. Det kan kreve en god del innsats å søke hjelp, men det er «den flittiges planer» som lykkes.

Erkjenn at det er et menneskeliv

Bibelen sier: «Den vise har øyne i hodet, men tåpen vandrer videre i fullstendig mørke.» – Forkynneren 2:14.

En kvinne som virkelig er vis, lukker ikke øynene for realitetene; hun ’vandrer ikke i mørke’, for å si det slik. Hun «har øyne i hodet» og bruker sin tenkeevne. Dette setter henne i stand til nøye å vurdere konsekvensene av det hun gjør. I motsetning til en kvinne som lukker øynene for realitetene – for det som skjer i livmoren hennes – drar en kvinne som er vis, oppriktig omsorg for sitt levende embryo og beskytter det.

Stephanie, en gravid jente som vurderte å ta abort, fikk se et ultralydbilde av fosteret sitt da hun var to måneder på vei. «Jeg begynte å gråte,» sier Stephanie. «Jeg tenkte: Hvorfor skulle jeg ønske å drepe noe som lever?»

En annen ung og ugift, gravid kvinne, Denise, erkjente også at det hun bar inni seg, var et levende individ. Da kjæresten hennes gav henne penger og sa at hun måtte «få ordnet det», svarte Denise: «Ta abort? Det kunne jeg aldri gjøre!» Hun nektet å ta sitt lille barns liv.

 Hva frykt for hva andre mener, kan føre til

De som blir utsatt for press fra andre til å ta abort og kanskje i første omgang vurderer å gjøre det, bør tenke over det bibelske ordspråket: «Den som frykter mennesker, setter feller for seg selv, men den som stoler på Herren, er trygg.» – Ordspråkene 29:25, NO 1978/85.

Monica på 17 ble gravid med kjæresten akkurat da hun skulle begynne på handelshøyskole. Moren hennes, som var enke og hadde fem barn, ble dypt fortvilet. Hun hadde villet at datteren skulle få seg en utdannelse, så hun ikke trengte å være fattig lenger. I desperasjon forlangte moren at Monica tok abort. «Da legen spurte om jeg ville gjennomføre aborten, svarte jeg: ’Nei!’» forteller Monica.

Moren visste ikke hva hun skulle gjøre da hun så Monicas lovende framtid falle i grus og tenkte på hvilken belastning det ville være å ta hånd om enda et barn, så hun tvang Monica til å flytte hjemmefra. Hun fikk bo hos en tante. Etter noen få uker ble moren mildere stemt og lot henne få komme hjem for å føde barnet. Moren hjalp Monica å ta hånd om Leon, den nyfødte, og hun ble veldig glad i den lille gutten.

En gift kvinne som heter Robin, ble utsatt for press fra annet hold. «Legen min behandlet meg for en nyreinfeksjon uten først å sjekke om jeg var gravid,» forteller Robin. «Men så viste det seg at jeg var gravid. Jeg fikk vite at det var stor risiko for at barnet ville bli født sterkt tilbakestående.» Legen anbefalte så abort. «Jeg forklarte ham Bibelens syn på livet,» sier Robin. «Jeg sa til ham at jeg overhodet ikke ville ta abort.»

Legens bekymring var forståelig, men Robins liv var ikke i umiddelbar fare. * Robin forteller videre: «Da datteren min var født og det ble tatt prøver, viste de at hun bare var lett tilbakestående og hadde en mild form for cerebral parese. Hun fungerer ganske bra. Nå er hun 15 og blir stadig flinkere til å lese. Hun betyr så mye for meg, og jeg takker Jehova Gud mange ganger om dagen for henne.»

Vennskap med Gud gir styrke

Bibelen sier: «Det fortrolige vennskap med Jehova tilhører dem som frykter ham.» – Salme 25:14.

Noe som har betydning for avgjørelsen til mange som ikke vil ta abort, er at de tar i betraktning hvordan deres Skaper ser på saken. Det som er viktigst for dem, er å ha et vennskap med Gud og gjøre det som behager ham. Dette hadde mye å si for avgjørelsen til Victoria, som er nevnt tidligere. Hun sier: «Jeg trodde fullt og fast at Gud gir liv, og jeg hadde ikke rett til å ta det liv som han hadde gitt.»

 Da Victoria begynte å studere Bibelen seriøst, ble hennes vennskap med Gud sterkere. Hun forteller: «Det at jeg bestemte meg for å beholde barnet, gjorde at jeg følte meg mye nærmere Gud og ønsket å behage ham på alle områder i livet. Da jeg bad til ham om å få veiledning, ordnet alt seg.»

Vennskap med Gud, livets Kilde, øker vår respekt for det ufødte liv. (Salme 36:9) Gud kan dessuten gi «kraft som er over det normale», for å hjelpe en kvinne og familien hennes til å takle et svangerskap som ikke er planlagt. (2. Korinter 4:7) Når de som har vist respekt for Guds syn på livet, ser tilbake, hvordan ser de da på den avgjørelsen de tok?

Angrer ikke

Disse foreldrene er ikke plaget av skyldfølelse og av innestengt tristhet og tapsfølelse. Med tiden kom de virkelig til å betrakte barnet, ’livsfrukten’, som «en lønn» og ikke som et stort problem. (Salme 127:3) Connie, som er nevnt tidligere, så det slik allerede to timer etter at hun hadde født! Hun ringte opprømt til sin kollega Kay og fortalte hvor mye hun gledet seg til å ta seg av den lille datteren sin. Jublende glad la hun til: «Det er virkelig sant at Gud velsigner dem som gjør det som behager ham.»

Hvorfor har man så mye igjen for å handle i samsvar med Guds syn på livet? Fordi Gud, som er livets Kilde, har gitt oss sine lover og normer i Bibelen ’til vårt beste’. – 5. Mosebok 10:13.

Victoria og Bill, som det står om i begynnelsen av både denne og den første artikkelen, sier at det at de bestemte seg for ikke å ta abort, ble vendepunktet i livet deres. De forklarer det slik: «Vi var tunge stoffmisbrukere og hadde sannsynligvis dødd hvis vi hadde fortsatt med stoff. Men det at vi fikk respekt for vårt ufødte barns liv, fikk oss til å stoppe opp og tenke over vårt eget liv. Med hjelp fra Jehovas vitner forandret vi oss.»

Sønnen deres, Lance, er nå nesten 34 år og har vært gift i over 12 år. Han forteller: «Helt fra jeg var liten, lærte foreldrene mine meg å treffe avgjørelser som var basert på Bibelen. Dette har vært til så stor nytte for meg, min kone og barnet vårt at vi føler at vi ikke kunne ha vært lykkeligere.» Hans far, som opprinnelig ville at Victoria skulle ta abort, sier: «Vi grøsser når vi skjønner hvor nære på det var at vi ikke hadde fått sønnen vår, som vi er så glad i.»

Tenk igjen på Monica, som ikke ville ta abort selv om moren forsøkte å presse henne til det. Hun forteller: «To uker etter at sønnen min ble født, ble jeg kontaktet av Jehovas vitner og lærte hvordan jeg kunne bringe livet mitt helt i harmoni med Guds lover. Jeg begynte snart å lære sønnen min, Leon, verdien av å være lydig mot Gud, og med tiden utviklet han en sterk kjærlighet til Gud. Leon er nå en av Jehovas vitners reisende tilsynsmenn.»

Leon har tenkt mye over det moren hans gjorde, og han sier: «Det at jeg visste at hun var så glad i meg at hun lot meg få leve trass i det presset hun ble utsatt for, fikk meg til å ønske å bruke livet mitt på den beste måten jeg kunne, for å vise hvor takknemlig jeg var mot Gud for denne fantastiske gaven.»

Mange som har lært hvordan Gud ser på livet, angrer ikke på at de bestemte seg for å beholde det barnet de nå er så glad i. De kan si med et hjerte som er fylt av takknemlighet: «Vi valgte ikke abort!»

[Fotnote]

[Bilde på side 7]

Det at Stephanie så et ultralydbilde av sitt to måneder gamle foster, hjalp henne til å bestemme seg

(omriss inntegnet)

[Bilde på side 8]

Victoria og Lance

[Bilde på sidene 8 og 9]

Victoria og Bill i dag sammen med Lance og hans familie

[Bilde på side 9]

Monica og hennes sønn Leon er inderlig glad for at hun motstod presset til å ta abort for 36 år siden