Står det en Designer bak?

Nattsvermernes øye

● Som navnet antyder, er de fleste nattsvermere stort sett nattaktive. Mens noen nattaktive skapninger blir synlige når en lysstråle får øynene deres til å lyse, har nattsvermerne evnen til å skjule seg – de har en hornhinne som er betraktelig mindre reflekterende.

Tenk over dette: Nattsvermernes øye har en spesiell hornhinne – den består av rekker av mikroskopiske forhøyninger som er ordnet i sekskantete mønstre. Forhøyningene «er mindre enn bølgelengden til synlig lys», sier Peng Jiang, som er amanuensis i kjemiteknikk ved Florida universitet i USA. Mønsteret og størrelsen på disse rekkene gjør at nattsvermernes øye kan fange lys av flere bølgelengder og fra flere vinkler. De bitte små forhøyningene er bare mellom 200 og 300 nanometer høye. Til sammenligning er bredden på et gjennomsnittlig hårstrå fra et menneske omkring 80 000 nanometer!

Ingeniører håper at bedre kjennskap til nattsvermernes hornhinne vil hjelpe dem til å forbedre konstruksjonen av lysdioder (LED) og LCD-skjermer, som ofte brukes i elektronisk utstyr. Den måten nattsvermernes øye er utformet på, kan kanskje også benyttes i forbindelse med solkraft. Solcellepaneler av silisium kan reflektere så mye som 35 prosent av lyset – en betydelig sløsing med potensiell energi. Men ved å etterligne de velordnede forhøyningene i nattsvermernes øye framstilte Jiang og medarbeiderne hans en type silisium som reflekterte mindre enn 3 prosent av lyset. «Vi kan lære veldig mye av disse strukturene i naturen», konkluderer Jiang.

Hva mener du? Er den mikroskopiske, antireflekterende strukturen i nattsvermernes øye blitt til ved en tilfeldighet? Eller står det en Designer bak?

[Bilde på side 30]

Nattsvermernes øye har en hornhinne som består av rekker av mikroskopiske forhøyninger som er ordnet i sekskantete mønstre

[Bilder på side 30]

En silisiumbrikke med antireflekterende struktur brukt i solcellepaneler

[Bilderettigheter på side 30]

Nærbilde av nattsvermers øye: Courtesy of Dartmouth Electron Microscope Facility; nærbilde av silisium: Courtesy Peng Jiang