«Skriv til Anton!»

● En tenåring som het Anton og var et av Jehovas vitner, bodde i den avsidesliggende landsbyen Sjtsjelkan i Stavropolskij kraj i Russland. Som barn hadde han fått diagnosen Duchennes muskeldystrofi, en uhelbredelig sykdom som gjør at musklene raskt svinner inn, og som vanligvis fører til at en dør før en er blitt 20 år. Da Anton var 9 år, kunne han ikke lenger gå eller reise seg opp.

Jevgenij og hans kone, Diana, traff Anton da de besøkte den menigheten han tilhørte. «Anton var utrolig svak fysisk sett», fortalte Diana etterpå, «men han var sterk åndelig sett. Siden storebroren hans døde av den samme sykdommen som 19-åring, visste Anton at han ikke hadde lenge igjen å leve. Men likevel var han glad og optimistisk.»

Jevgenij og Diana oppmuntret Anton til å gjøre mer i forkynnelsesarbeidet ved å skrive brev til personer i andre avsidesliggende landsbyer. I 2005 skrev han cirka 500 brev og sendte dem til adresser i noen landsbyer i nærheten. Men til sin store skuffelse fikk han ikke et eneste svar. Selv om Anton var lei seg for det, fortsatte han å skrive brev, og han bad inntrengende til Gud om veiledning for hvordan han kunne være en produktiv forkynner til tross for den situasjonen han var i.

En dag leste Anton i en avis der han kom over et brev fra en syk kvinne som trengte trøst. Anton skrev til henne, og noe av brevet ble trykt i den avisen. Han skrev blant annet: «Selv om jeg har en uhelbredelig sykdom, hjelper det at jeg leser Bibelen, meg til å se lyst på framtiden. Jeg elsker å få brev og venter hele tiden på å få noen.»

Dette gjorde sterkt inntrykk på kvinnen, som da skrev et nytt brev til den samme avisen. Det ble trykt i en spalte som hadde overskriften «Skriv til Anton!» Kvinnen gav uttrykk for at hun var glad for det Anton hadde skrevet om å lese Bibelen, og hun tilføyde: «La oss hjelpe Anton! Ta og skriv til ham. Den unge mannen trenger sårt noen vennlige ord!» Adressen til Anton ble oppgitt.

Så begynte det å strømme inn brev til Anton på det lille postkontoret i landsbyen hans – opptil 30 brev om dagen! De kom fra hele Russland og også fra de baltiske landene og Tyskland og Frankrike. Han fikk flere hundre brev fra avisens lesere. «Anton var henrykt!» forteller Diana. «Nå hadde han flere hundre han kunne skrive til og dele sin kristne tro med.»

Anton brukte over et år på å skrive til dem han hadde fått brev fra, og han delte bibelske sannheter med dem. Etter hvert som han ble gradvis svakere i hendene, begynte han å diktere brevene sine. I september 2008 døde Anton, 20 år gammel. Selv om han var ekstremt svak fysisk sett, fikk han på grunn av sin tro og sin kjærlighet til forkynnelsesarbeidet mulighet til å gjøre hundrevis av mennesker kjent med noe som kunne få stor betydning for livet deres.