EN DU kjenner, faller om. Han er bevisstløs. Kroppen stivner, og hodet og lemmene begynner å riste. Hvis du vet at han har epilepsi, og du vet litt om denne tilstanden, kan du gi nødvendig assistanse mens du venter på videre hjelp. La oss se på noen grunnleggende fakta om epilepsi, en tilstand som så ofte blir misforstått.

Hva er epilepsi? Epilepsi er en funksjonsforstyrrelse i hjernen som utløser kortvarige anfall. Hele anfallet varer som oftest i mindre enn fem minutter. Den situasjonen som er beskrevet ovenfor, er typisk for det som kalles et generalisert tonisk-klonisk anfall (GTK, tidligere kalt grand mal).

Hva er det som utløser anfallene? Forskere mener at anfallene utløses av en plutselig og ukontrollert forstyrrelse i hjernecellenes elektriske aktivitet. Nøyaktig hvorfor det skjer, er fortsatt uklart.

Hva bør jeg gjøre hvis jeg ser at en som har epilepsi, får et krampeanfall? «Vær rolig. Langt de fleste anfall går over av seg selv i løpet av 2–5 minutter. . . . Forsøk ikke å stanse krampene eller å ‘gjenopplive’ vedkommende. Når krampene har gitt seg er det viktig å sørge for frie luftveier», sier Norsk Epilepsiforbund på sin hjemmeside. «Legehjelp eller sykehusinnleggelse er bare nødvendig om vedkommende har skadet seg eller anfallet er langvarig (+5 min) – eller dersom det kommer flere anfall i serie uten oppvåkning mellom.»

Hvordan kan jeg hjelpe pasienten under anfallet? Legg noe mykt under hodet hans, og pass på at det ikke er noen skarpe gjenstander i nærheten av hodet. Når krampene har gitt seg, legger du ham over på siden, slik det er vist på illustrasjonen.

Hva bør jeg gjøre når pasienten har kommet til seg selv? Det første du bør gjøre, er å berolige ham. Hjelp ham så opp, og ta ham med til et sted hvor han kan få nødvendig hvile og ro. De fleste er litt forvirret og søvnige etter et anfall. Men noen kommer seg raskt og kan fortsette med det de holdt på med før anfallet.

Utløser alle epileptiske anfall kramper? Nei. Noen opplever nedsatt bevissthet i noen få sekunder uten at de faller om. Dette kalles et absensanfall (tidligere kalt petit mal), som vanligvis er kortvarig og uten langvarige ettervirkninger. Noen som har epilepsi, får fokale anfall. Når det dreier seg om fokale anfall med nedsatt bevissthet og responstid,  vandrer pasienten kanskje omkring i rommet, plukker på klærne sine eller oppfører seg underlig på andre måter. Etter anfallet føler han seg gjerne litt omtåket.

Hvordan er det å leve med epilepsi? Mange med epilepsi lever, forståelig nok, i konstant frykt for når og hvor de skal få det neste anfallet. For ikke å komme opp i pinlige situasjoner kan de ha lett for å holde seg for seg selv.

Hva kan jeg gjøre for å støtte en som har epilepsi? Du kan oppmuntre ham til å fortelle hvordan han har det. Vær en god tilhører. Spør ham hva han vil at du skal gjøre hvis han får et anfall. Ettersom mange med epilepsi ikke kjører bil, kan du kanskje tilby deg å kjøre ham hvis han skal et sted, eller å gjøre noen ærender for ham.

Kan man forebygge anfallene eller gjøre noe for at de skal bli færre? Det er noen faktorer som øker sannsynligheten for anfall, for eksempel stress og mangel på søvn. Fagfolk oppfordrer derfor epileptikere til å sørge for å få nok hvile og å mosjonere regelmessig for å redusere stress. I noen tilfeller har også medikamenter hatt god effekt når det gjelder å forebygge anfall.