Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

 INTERVJU | WENLONG HE

En eksperimentalfysiker forteller om sin tro

En eksperimentalfysiker forteller om sin tro

WENLONG HE studerte fysikk i Suzhou i Jiangsu-provinsen i Kina. Han er medredaktør i et internasjonalt teknisk tidsskrift og har hatt flere titall artikler i vitenskapelige publikasjoner. For tiden arbeider han ved Strathclyde universitet i Skottland. Som ung trodde han på utviklingslæren, men senere kom han til at livet er skapt. Våkn opp! har intervjuet ham om hans tro.

Fortell oss om bakgrunnen din.

Jeg er født i 1963 og vokste opp i Kina, i en landsby sør for Changelven, i Jiangsu-provinsen. Dette er et subtropisk område som er kjent for sin matproduksjon. Det dyrkes ris over store arealer, og området har rike fiskeressurser. Som barn lurte jeg ofte på slike ting som: «Hvorfor skaffer naturen oss så mye godt å spise? Er det vi spiser, blitt til av seg selv? Hva kom først – høna eller egget?» Ateismen er dominerende i Kina, så på skolen lærte jeg at alt er blitt til ved en utvikling.

Hva med familien din?

Foreldrene mine var ateister. Mor arbeidet på gårder, og far drev et byggefirma. Jeg er den eldste av de fem sønnene deres. To av brødrene mine døde tragisk nok i ung alder. Jeg sørget mye på grunn av det, og jeg spurte meg selv: «Hvorfor dør vi? Kommer jeg noen gang til å treffe brødrene mine igjen?»

Hvorfor studerte du naturvitenskap?

Jeg hadde lyst til å studere fysikk fordi jeg var fascinert av naturens verden, og jeg tenkte at fysikken kanskje ville gi meg svar på de spørsmålene jeg hadde tumlet med siden jeg var barn.

Hva er ditt forskningsfelt?

Jeg forsker på hvordan man på forskjellige måter kan akselerere ladede partikler opp til hastigheter tett oppunder lysets hastighet. Jeg gjør dette for å  kunne studere atomenes struktur. Jeg forsker også på hvordan man kan generere stråling med høy energi som har en frekvens mellom mikrobølgefrekvens og den infrarøde strålingens frekvens. Forskningen min har riktignok kommersiell betydning, men den er også knyttet til forsøk på å forstå hvordan universet begynte.

Hvordan ble du interessert i Bibelen?

I 1998 fikk jeg besøk av to Jehovas vitner. De tilbød seg å vise meg Bibelens svar på spørsmålene mine. Min kone, Huabi, som også er forsker, ble med på samtalene. Vi hadde aldri sett en bibel før, men de praktiske rådene den inneholdt, gjorde inntrykk på oss. Vi la merke til at det ekteparet som besøkte oss, hadde stor nytte av å følge bibelske prinsipper. De var lykkelige og levde et ukomplisert liv. Men det som fikk meg til enda en gang å lure på om universet kunne ha blitt skapt, var det Bibelen sier om Gud. Arbeidet mitt som fysiker går ut på å forstå naturen. Så jeg bestemte meg for å vurdere kjensgjerningene nøye.

Arbeidet mitt som fysiker går ut på å forstå naturen. Så jeg bestemte meg for å vurdere kjensgjerningene nøye

Hvilke kjensgjerninger var det du tok i betraktning?

For det første visste jeg at et lukket system ikke kan bli mer organisert eller forbli organisert uten ytre påvirkning. Dette er termodynamikkens andre hovedsetning. Ettersom orden og system preger universet og livet på jorden, trakk jeg den slutning at både universet og livet er blitt til som følge av ytre påvirkning, at det må være en Skaper som står bak. For det andre ser det ut til at universet og jorden er spesielt designet med tanke på å opprettholde liv.

Hvilke tegn på design så du?

Praktisk talt alt liv på jorden er avhengig av energi fra solen. Denne energien beveger seg gjennom rommet som stråling. Den kommer til jorden i et bredt spektrum av bølgelengder. De korteste er de dødelige gammastrålene. Deretter følger røntgenstråler, ultrafiolette stråler, synlig lys, infrarød stråling, mikrobølger og til slutt de lengste av alle, radiobølgene. Det er bemerkelsesverdig hvordan jordens atmosfære stopper mye skadelig stråling, mens den lar stråling som er nødvendig, nå fram til jordoverflaten.

Hvorfor gjorde dette inntrykk på deg?

Innledningen til Bibelens skapelsesberetning og det den sier om lyset, vakte min nysgjerrighet. Der står det: «Gud tok til å si: ‘La det bli lys.’ Da ble det lys.» * Bare et svært smalt bånd av det brede spektret av strålingen fra solen er synlig lys, men livet er avhengig av lys. Planter og trær trenger lys for å produsere mat, og vi trenger lys for å se. Den spesielle måten atmosfæren slipper lyset igjennom på, kan ikke skyldes noen tilfeldighet. Enda mer bemerkelsesverdig er den bitte lille mengden ultrafiolett lys som når jordens overflate.

Hvorfor er det så spesielt?

Noe ultrafiolett stråling er livsviktig. Vi trenger å få en liten mengde av denne strålingen på huden for at kroppen skal kunne produsere vitamin D, som knoklene trenger, og som etter alt å dømme gir beskyttelse mot kreft og andre sykdommer. Men for mye av denne strålingen fører til hudkreft og grå stær. Under normale forhold slipper atmosfæren bare en ørliten mengde av denne ultrafiolette strålingen igjennom til jorden – og det er akkurat den rette mengden. For meg er dette et bevis for at noen har designet jorden med tanke på at den skal opprettholde liv.

Litt etter litt ble Huabi og jeg overbevist om at det finnes en Skaper, og at Bibelen er inspirert av ham. I 2005 ble vi Jehovas vitner, og nå er vi med på å gi andre bibelsk undervisning.