HAR du tenkt noe lignende? Og da du så hadde nådd det målet du hadde satt deg, eller fått det du ønsket deg, fortsatte du da å være lykkelig? Eller begynte lykkefølelsen etter hvert å avta? Det er klart at vi kan bli lykkelige når vi når et mål eller får noe vi har ønsket oss, men en slik lykke kan være flyktig. Varig lykke er ikke bare basert på det vi har oppnådd, eller det vi har skaffet oss. Ekte lykke er, akkurat som god helse, avhengig av en rekke faktorer.

Hver og én av oss er unik. Så det er ikke sikkert at det som gjør deg lykkelig, gjør en annen lykkelig. Og etter hvert som vi blir eldre, forandrer vi oss. Men det er visse ting som alltid blir forbundet med lykke. Ekte lykke er for eksempel knyttet til det å være tilfreds, å ikke være misunnelig, å være glad i mennesker og å være mentalt og følelsesmessig robust. La oss se hvorfor.

«Penger er til beskyttelse», skrev en mann som hadde god menneskekunnskap. Men han skrev også: «Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv, og den som elsker rikdom, blir ikke mett av inntekt. Også dette er tomhet.» (Forkynneren 5:10; 7:12) Poenget? Det kan nok være at vi må ha penger for å overleve, men vi bør ta avstand fra griskhet, som er umettelig! Kong Salomo i det gamle Israel, som skrev det ovenstående, prøvde ut en rekke ting for å se om rikdom og et liv i luksus gav ekte lykke. «Ikke noe av alt det mine øyne bad om, holdt jeg borte fra dem», skrev han. «Jeg nektet ikke mitt hjerte noen som helst glede.» – Forkynneren 1:13; 2:10.

Salomo hadde samlet seg enorme rikdommer. Han bygde store hus, anla vakre parker og dammer og skaffet seg mange tjenere. Alt det han ville ha, det fikk han. Hva erfarte han? Det han prøvde, gjorde ham lykkelig til en viss grad, men lykken varte ikke lenge. «Se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen fordel ved noe», skrev han. Det gikk så langt at han hatet livet! (Forkynneren 2:11, 17, 18) Ja, Salomo erfarte at et liv i nytelse med tiden gjør at man føler tomhet og utilfredshet. *

Holder dette fortsatt stikk? I en artikkel i bladet Journal of Happiness Studies stod det at «når ens grunnleggende behov er dekket, bidrar større inntekt lite til å øke ens subjektive velvære». Det har faktisk vist seg at større materielt forbruk, særlig på bekostning av høyere moralske og åndelige verdier, kan undergrave lykken.

BIBELSK PRINSIPP: «La deres levemåte være fri for kjærlighet til penger, idet dere er tilfreds med de nåværende ting.» – Hebreerne 13:5.

En som er misunnelig, er bitter på grunn av fordeler eller goder som andre har, og som en selv gjerne ville hatt. Lik en ondartet svulst kan misunnelse overta styringen av ens liv og ødelegge lykken. Hvordan kan misunnelse slå rot? Hvordan kan vi gjenkjenne misunnelse? Og hvordan kan vi bekjempe misunnelse?

Ifølge oppslagsverket Encyclopedia of Social Psychology har folk en tendens til å misunne dem som er omtrent som dem selv, kanskje når det gjelder alder, erfaring eller sosial bakgrunn. En selger, for eksempel, misunner antagelig ikke en berømt filmstjerne. Men det kan godt hende at han misunner en annen selger, en som gjør det bedre enn ham selv.

Vi kan nevne et eksempel: Noen høytstående embetsmenn i det gamle Persia misunte ikke landets konge, men de misunte en annen embetsmann, Daniel, som utmerket seg ved sin dyktighet. Disse mennene må ha vært forferdelig misfornøyd, for de forsøkte til og med å drepe Daniel! Men deres onde planer mislyktes. (Daniel 6:1–24) «Det er viktig å være klar over misunnelsens fiendtlige natur», står det i det ovennevnte oppslagsverket. «Denne fiendtligheten forklarer hvorfor misunnelse er  forbundet med så mange historiske tilfeller av aggresjon.» *

Hvordan kan du gjenkjenne misunnelse? Spør deg selv: «Hvordan reagerer jeg når en av mine likemenn gjør det bra? Gleder jeg meg, eller blir jeg ergerlig? Hvis en av søsknene mine, en flink klassekamerat eller en kollega mislykkes med noe, synes jeg da at det er trist, eller fryder jeg meg?» Hvis du svarte ‘jeg blir ergerlig’, eller ‘jeg fryder meg’, kan det være at du gir grobunn for misunnelse. (1. Mosebok 26:12–14) Encyclopedia of Social Psychology sier: «Misunnelse kan forgifte et menneskes evne til å glede seg over de gode tingene i livet og kvele takknemligheten for de mange gavene livet gir. . . . Slike tilbøyeligheter fører neppe til lykke.»

Vi bekjemper misunnelse ved å utvikle ekte ydmykhet og beskjedenhet, som hjelper oss til å verdsette andres evner og gode egenskaper. Bibelen sier at vi ‘ikke må gjøre noe av stridslyst eller av selvopptatthet, men med et ydmykt sinn må anse de andre for å være høyere enn oss selv’. – Filipperne 2:3.

BIBELSK PRINSIPP: «La oss ikke bli selvopptatte, så vi egger hverandre til konkurranse og misunner hverandre.» – Galaterne 5:26.

«De følelsene folk har rundt sitt forhold til andre, har større innvirkning på hvor tilfredse de generelt er med livet, enn arbeidet, inntekten, samfunnet eller til og med den fysiske helsetilstanden», står det i boken Social Psychology. Enkelt sagt: For å være virkelig lykkelige trenger mennesker både å gi og å få kjærlighet. «Hvis jeg . . . ikke har kjærlighet, da er jeg intet», sa en av bibelskribentene. – 1. Korinter 13:2.

Det er aldri for sent å lære seg å utvikle kjærlighet. En som heter Vanessa, hadde en far som var alkoholiker, og som mishandlet henne. Da hun var 14, rømte hun hjemmefra. Hun bodde i flere fosterhjem, og i en periode bodde hun på et dårlig hospits, hvor hun husker at hun bønnfalt Gud om hjelp. Så, kanskje som svar på bønnene sine, ble hun plassert hos en familie som levde etter det bibelske prinsippet «kjærligheten er langmodig og vennlig». (1. Korinter 13:4) Det gode miljøet der og det hun lærte ved selv å studere Bibelen, hjalp henne til å få det bedre følelsesmessig og mentalt. «På skolen gikk jeg fra å ha bunnkarakterer til å få toppkarakterer», forteller hun.

Vanessa har fortsatt følelsesmessige arr. Men hun er nå lykkelig gift og mor til to jenter.

BIBELSK PRINSIPP: «Ikle dere kjærligheten, for den er et fullkomment enhetens bånd.» – Kolosserne 3:14.

Hvem har vel et problemfritt liv? Som Bibelen sier, er det «en tid til å gråte» og «en tid til å holde klage». (Forkynneren 3:4) En viss robusthet hjelper oss til å komme igjennom en slik vond tid og reise oss igjen. Tenk på to kvinner som heter Carol og Mildred.

Carol lider av spinal stenose, diabetes og søvnapné og dessuten av makuladegenerasjon, som har gjort henne blind på venstre øye. Likevel sier hun: «Jeg prøver å ikke være nedtrykt lenge om gangen. Jeg tillater meg å synes synd på meg selv av og til. Men så slutter jeg å tenke på meg selv og takker Gud for det jeg fortsatt klarer å gjøre, spesielt for andre.»

Mildred har også en rekke lidelser, deriblant revmatisme, brystkreft og diabetes. Men i likhet med Carol prøver hun å la være å fokusere på problemene. «Jeg har lært å være glad i mennesker og å oppmuntre andre når de er syke, og det hjelper meg selv også», skriver hun. «Jeg har faktisk oppdaget at når jeg oppmuntrer andre, bekymrer jeg meg ikke for meg selv.»

Begge kvinnene er selvsagt interessert i å få god helsehjelp, men det de fokuserer på, er ikke sin fysiske helse, men sin innstilling og hvordan de bruker tiden. Som følge av det har de en indre glede som ingen kan ta fra dem. Dessuten er det mange som er glad i dem. Carol og Mildred er til inspirasjon for andre som gjennomgår forskjellige prøvelser.

BIBELSK PRINSIPP: «Lykkelig er den mann som fortsetter å holde ut under prøvelse, for når han blir godkjent, skal han få livets krone.» – Jakob 1:12.

Bibelens visdom er «et livets tre for dem som griper den, og de som har et fast grep om den, skal prises lykkelige». (Ordspråkene 3:13–18) Dette er en sannhet som du selv kan erfare ved å tilegne deg den visdommen som finnes i Bibelen. Han som er denne hellige bokens Forfatter, og som også blir omtalt som ‘den lykkelige Gud’, vil at også du skal være lykkelig. – 1. Timoteus 1:11.