LØRDAG 25. april 2015 ble Nepal, et fjellrikt land nord for India, rammet av et jordskjelv med styrke på 7,8. Jordskjelvet hadde sitt sentrum 8 mil nordvest for hovedstaden, Katmandu. Sørgelig nok ble minst 8500 mennesker drept, noe som gjør dette til Nepals mest dødbringende naturkatastrofe noensinne. Over en halv million hjem ble ødelagt. Det er omkring 2200 Jehovas vitner i Nepal, og de fleste av dem bodde i det rammede området. Ett Jehovas vitne og hennes to barn ble drept.

«Jordskjelvet inntraff da menighetene i det hardest rammede området hadde sine kristne møter», sier et Jehovas vitne som heter Michelle. «Hvis det hadde inntruffet da mange var hjemme, hadde uten tvil flere mistet livet.» Hvorfor overlevde de som var til stede på møtene i Rikets sal? Måten disse møtelokalene er bygd på, spiller en viktig rolle.

Moderne Rikets saler i Nepal blir bygd jordskjelvsikre. Man Bahadur, som er involvert i bygging av Rikets saler, sier: «Vi blir ofte spurt om hvorfor vi bygger også relativt små bygninger så solide. Nå ser vi fordelene!» Etter jordskjelvet ble det gitt tillatelse til at man kunne bruke Rikets sal som tilfluktssted. Til tross for etterskjelv følte både Jehovas vitner og naboene deres seg trygge der.

Kristne tilsynsmenn gikk raskt i gang med å lete etter medlemmer av menigheten som det ikke var gjort rede for. «Tilsynsmennene i menigheten satte menighetens ve og vel foran sitt eget», sier et Jehovas vitne som heter Babita. «Vi ble rørt av å se en slik kjærlighet.» Dagen etter jordskjelvet begynte de tre medlemmene av utvalget som fører tilsyn med Jehovas vitners arbeid i Nepal, sammen med reisende heltidsforkynnere, eller kretstilsynsmenn, å besøke menighetene for å vurdere behovene og støtte de lokale tilsynsmennene.

Seks dager etter jordskjelvet kom Gary Breaux, fra Jehovas vitners hovedkontor i USA, til Nepal sammen med sin kone, Ruby. «På grunn av kaoset i Katmandu, og dessuten alle etterskjelvene, var vi usikre på om bror Breaux ville være i stand til å komme», sier Reuben, som er medlem av det tidligere nevnte utvalget. «Men han var fast bestemt på å komme – og det gjorde han! De lokale vitnene satte virkelig stor pris på besøket hans.»

Silas, som jobber ved vitnenes kontor i Nepal, sier: «Så fort vi fikk tilbake telefonforbindelsen, ringte telefonen i ett sett! Trosfeller over hele verden tenkte på oss. Selv om noen snakket på språk vi ikke forstod, merket vi kjærligheten deres og iveren etter å hjelpe oss.»

 I flere dager etter jordskjelvet kom vitner fra området til Rikets sal med mat som de ville gi dem som trengte det. I tillegg ble det nedsatt et nødhjelpsutvalg, og snart begynte det å strømme inn forsyninger, hovedsakelig fra Bangladesh, India og Japan. Etter bare noen dager kom det et europeisk team av helsearbeidere som er Jehovas vitner. De etablerte en base i en Rikets sal og satte øyeblikkelig i gang med å sjekke den fysiske tilstanden til de jordskjelvrammede. De hjalp dem også med å takle de følelsesmessige påkjenningene de slet med.

En kvinne som heter Uttara, satte ord på det mange følte: «Jordskjelvet var fryktelig skremmende. Men etterpå følte vi oss nærere knyttet til vår åndelige familie enn noen gang.» Så jordskjelvet har på ingen måte svekket den kjærligheten Jehovas vitner har til sin Gud og til hverandre. Tvert imot – det har styrket deres kjærlighet.