DET lille bæret på planten Pollia condensata, som vokser i Afrika, har den mest intense blåfargen man kjenner til på en plante. Men bæret har ikke blå pigmenter. Så hva er hemmeligheten bak den fantastiske fargen?

Tenk over dette: Cellene i skallet på bæret har cellevegger som består av små tråder som ligger parallelt tett i tett. Disse trådene former flere lag. Hvert lag er forskjøvet i en liten vinkel i forhold til laget under, slik at lagene ligger oppå hverandre som en heliks, eller spiral. Trådene er ikke blå. Fargen kommer av hvordan trådlagene ligger i forhold til hverandre. Så det er struktur, ikke pigmenter, som gir bæret den intense, metalliske fargen. Vanligvis ser cellene blå ut. Men fra noen vinkler kan de se grønne, rosa eller gule ut på grunn av små ujevnheter i lagene. Og når man ser nærmere etter, er ikke fargen jevn. Den består av mange små «piksler», som på en dataskjerm.

Siden Pollia-bæret ikke har pigmenter, beholder det fargen selv etter at det har falt av planten. Noen bær som ble plukket for over hundre år siden, ser like skinnende ut som friske bær! Dette bæret har ikke spiselig fruktkjøtt, bare frø, men likevel er det uimotståelig fristende for fugler.

Forskere mener at Pollia-bærets pigmentfrie farge kan bidra i utviklingen av sikkerhetsmerking av papir og til å lage farger som ikke falmer.

Hva mener du? Har den knallblå fargen til Pollia-bæret blitt til ved evolusjon? Eller står det en Designer bak?