Astrologi er en form for spådomskunst som er basert på troen på at stjernene, planetene og månen har stor innvirkning på menneskenes liv. Astrologer påstår at den posisjonen disse himmellegemene står i når et menneske blir født, former dets personlighet og framtid.

Astrologi kan spores helt tilbake til oldtidens Babylon, men er fortsatt populært. I en undersøkelse i USA fra 2012 svarte en tredjedel av de spurte at de så på astrologi som «litt vitenskapelig», og ti prosent sa at de så på astrologi som «veldig vitenskapelig». Men er det det? Nei. Her er noen av grunnene:

• Planetene og stjernene utstråler ikke krefter som kan påvirke mennesker på den måten astrologene sier at de gjør.

• Ofte er spådommene så generelle at de kan gå i oppfyllelse på hvem som helst.

• Astrologiske beregninger blir fremdeles basert på den utdaterte oppfatningen at planetene går i bane rundt jorden. Som vi vet, går planetene i bane rundt solen.

• Forskjellige astrologers spådommer om samme person stemmer ikke overens.

• Astrologi plasserer folk i en av tolv kategorier, eller stjernetegn i Dyrekretsen, alt etter når de er født. Stjernetegnene har fått sine datoer basert på når solen passerer gjennom det stjernebildet de er oppkalt etter. Fordi jordens helningsvinkel har endret seg i århundrenes løp, stemmer ikke lenger datoene for hvert enkelt stjernetegn overens med når solen passerer gjennom stjernebildet.

Det blir hevdet at stjernetegn sier noe om karaktertrekkene til en person. Men det er ikke sånn at mennesker med samme fødselsdag har samme karaktertrekk. Fødselsdagen sier ikke noe om personligheten vår. Istedenfor å se folk slik de virkelig er, setter astrologene folk i bås basert på antagelser. Er ikke det egentlig fordomsfullt?

Det å rådspørre spåmenn og spåkoner er noe folk har drevet med fra de tidligste tider. Noen har sett etter tegn i slike ting som innvollene fra dyr og mennesker eller i hvordan en hane plukker korn fra bakken. Andre har kommet med spådommer basert på mønstre i teblader eller kaffegrut. I dag brukes ofte tarotkort, krystallkuler, terninger eller andre ting for å «lese» en persons framtid. Er det å bli spådd en pålitelig måte å finne ut av framtiden på? Nei. La oss se hvorfor.

Tenk over det faktum at de forskjellige spådomsmetodene ofte gir motstridende svar. Til og med når den samme metoden blir brukt, varierer svarene. Hvis en person for eksempel stiller to forskjellige spåkoner det samme spørsmålet om framtiden og de «leser» de samme kortene, burde svarene logisk sett være like. Men som oftest er de ikke det.

Metodene og motivene til dem som driver med spådomskunst, har blitt trukket i tvil. Kritikere sier at kortene og krystallkulene rett og slett bare er rekvisitter, og at den som spår, ikke tolker det han eller hun ser i rekvisittene, men kundens reaksjoner. En dreven spåmann eller spåkone kan for eksempel stille generelle spørsmål og så se nøye etter reaksjoner – både verbale og ikke-verbale – som kan avsløre noe om den som blir spådd. Deretter vil den som spår, kunne påberope seg å kjenne til fakta eller omstendigheter som den som blir spådd, akkurat har røpet uten å være klar over det selv. Etter å ha vunnet kundenes tillit på denne måten har noen klart å lure store beløp fra dem.

Astrologi og spådomskunst er basert på tanken om at framtiden vår er forutbestemt. Men er den det? Bibelen sier at vi har mulighet til å velge hva vi vil tro eller gjøre, og at de valgene vi tar, vil påvirke framtiden vår. – Josva 24:15.

De som tror på Gud, har enda en grunn til å holde seg langt unna astrologi og spådomskunst: Gud fordømmer alle former for spådomskunst. Bibelen sier: «Det skal ikke finnes noen hos deg ... som driver med spådomskunst, noen som praktiserer magi, noen som ser etter varsler, en trollmann, noen som kaster en forbannelse over andre, noen som rådspør et åndemedium eller en spåmann, eller noen som henvender seg til de døde. For den som gjør slike ting, er avskyelig for Jehova.» a – 5. Mosebok 18:10–12.