Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Spørsmål fra leserne

Spørsmål fra leserne

Hvorfor sier 2. Samuelsbok 21:7–9 at David «skånte Mefibosjet», men senere utleverte Mefibosjet til å bli henrettet?

Noen som har lest raskt igjennom denne beretningen, har lurt på det. Men i disse versene er det snakk om to forskjellige menn som begge het Mefibosjet, og vi kan lære noe av å se nærmere på det som skjedde.

Saul, Israels konge, hadde sju sønner og to døtre. Sauls førstefødte sønn het Jonatan. Senere fikk Saul en sønn som het Mefibosjet, med sin medhustru Rispa. Interessant nok hadde Jonatan også en sønn som het Mefibosjet. Kong Saul hadde altså både en sønn og en sønnesønn som het Mefibosjet.

På et tidspunkt vendte kong Saul seg mot gibeonittene, som bodde blant israelittene, og prøvde å utrydde dem. Etter alt å dømme ble mange av dem drept. Det Saul gjorde, var veldig galt. Hvorfor kan man si det? Fordi på Josvas tid hadde de israelittiske høvdingene inngått en fredspakt med gibeonittene. – Jos 9:3–27.

Den pakten gjaldt fortsatt på kong Sauls tid. Men Saul brøt pakten ved å prøve å utrydde gibeonittene. Det førte til at det hvilte «blodskyld på Saul og på hans hus». (2. Sam 21:1) Senere ble David konge. Gjenlevende gibeonitter snakket med ham om den store uretten de hadde blitt utsatt for. David spurte dem om hvordan han kunne gjøre opp for det forferdelige Saul hadde gjort, slik at Jehova kunne velsigne landet. Gibeonittene ba ikke om penger, men om at David skulle utlevere sju av etterkommerne til den mannen som «planla å tilintetgjøre» dem. (4. Mos 35:30, 31) De ønsket å ta livet av dem, og David gjorde som de ba om. – 2. Sam 21:2–6.

På det tidspunktet hadde Saul og Jonatan dødd i kamp, men Jonatans sønn Mefibosjet var i live. Han hadde vært utsatt for en ulykke som barn og hadde en skade i føttene. Han hadde ikke vært med på bestefarens angrep på gibeonittene. David hadde inngått en vennskapspakt med Jonatan og lovt å beskytte etterkommerne hans, noe som også gjaldt Jonatans sønn Mefibosjet. (1. Sam 18:1; 20:42) Beretningen sier: «Kongen [David] skånte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av den eden som David og Jonatan, Sauls sønn, hadde sverget overfor hverandre framfor Jehova.» – 2. Sam 21:7.

Men David gjorde altså som gibeonittene ba om. Han utleverte to av Saul sønner, deriblant han som het Mefibosjet, og fem av Sauls sønnesønner. (2. Sam 21:8, 9) På den måten fjernet David den blodskylden som hvilte over landet.

Vi kan lære noe av denne historien. Guds lov var tydelig. Den sa: «Barn skal ikke dø på grunn av det fedrene gjør.» (5. Mos 24:16) Jehova ville ikke ha godkjent det som ble gjort med Sauls to sønner og fem sønnesønner, hvis de hadde vært uskyldige. Loven sa også: «En person skal bare dø for sin egen synd.» Det ser ut til at de sju etterkommerne av Saul som døde, hadde vært med på Sauls forsøk på å utrydde gibeonittene. Disse sju måtte ta straffen for det de hadde gjort.

Denne beretningen viser at en person ikke kan unnskylde sine gale handlinger ved å tenke eller si at han bare gjorde som han fikk beskjed om. Han må selv ta ansvaret for det han gjør. Dette understrekes av ordspråket: «Gjør stien jevn for dine føtter, så vil du gå trygt på alle dine veier. Bøy ikke av til høyre eller til venstre. Hold dine føtter borte fra det som er ondt.» – Ordsp 4:24–27; Ef 5:15.