Spørsmål fra leserne
Hvorfor begynte Jesus å gråte før Lasarus ble oppreist, slik det står i Johannes 11:35?
Når en av våre kjære dør, er det naturlig at vi tar til tårene fordi vi savner ham eller henne. Selv om Jesus var glad i Lasarus, var det ikke fordi Lasarus døde, at han gråt. Han lot tårene strømme fordi han hadde medlidenhet med de etterlatte, slik sammenhengen i Johannes’ beretning viser. – Joh 11:36.
Da Jesus fikk vite at Lasarus var syk, skyndte han seg ikke av gårde for å helbrede ham. Beretningen sier: «Da [Jesus] hørte at [Lasarus] var syk, da ble han likevel to dager på det stedet hvor han var.» (Joh 11:6) Hvorfor drog han ikke med én gang? Han hadde en mening med det. Han sa: «Denne sykdommen har ikke døden som endemål, men Guds herlighet, for at Guds Sønn skal bli herliggjort ved den.» (Joh 11:4) ‘Endemålet’ for, eller sluttresultatet av, Lasarus’ sykdom var ikke døden. Jesus hadde til hensikt å ‘herliggjøre’, eller ære, Gud ved hjelp av Lasarus’ død. Hvordan? Jesus skulle utføre et helt spesielt mirakel ved å oppreise sin kjære venn fra graven.
Da Jesus snakket med disiplene i denne forbindelse, sammenlignet han døden med en søvn. Han fortalte dem at han drog «for å vekke [Lasarus] av søvnen». (Joh 11:11) For Jesus var det å vekke opp Lasarus fra de døde omtrent det samme som at en forelder vekker et barn fra en blund. Så det var ikke noen grunn til at han skulle føle sorg fordi Lasarus var død.
Hva var det da som gjorde at Jesus lot tårene strømme? Som nevnt er det sammenhengen som gir oss svaret. Da Jesus møtte Lasarus’ søster Maria og så at hun og andre gråt, «sukket han i ånden og ble opprørt». Det at Jesus så den smerte de følte, gjorde ham så vondt at han ‘sukket i ånden’. Det var derfor «Jesus lot tårene strømme». Han ble svært bedrøvet da han så sine kjære venner i dyp sorg. – Joh 11:33, 35.
Denne beretningen viser at Jesus har makt til å gi våre kjære livet og helsen tilbake igjen i den kommende, nye verden. Den viser også at Jesus har medfølelse med dem som har mistet en av sine nærmeste på grunn av den adamittiske død. Noe annet vi kan lære av denne beretningen, er at vi bør ha medfølelse med dem som sørger over tapet av en av sine kjære.
Jesus visste at han skulle oppreise Lasarus. Likevel lot han tårene strømme, motivert av sin dype kjærlighet til sine venner og sin medfølelse med dem. Vi kan på lignende måte vise empati og ‘gråte med dem som gråter’. (Rom 12:15) Det å gi uttrykk for slik sorg tyder ikke på at man mangler tro på oppstandelseshåpet. Så fint det er at Jesus var et eksempel for oss når det gjelder å vise medfølelse med dem som sørger – han lot i all oppriktighet tårene strømme selv om han skulle til å oppreise Lasarus.