Ifølge Josva 6:10–15, 20 marsjerte israelittiske soldater rundt Jeriko én gang om dagen i seks dager. Den sjuende dagen gikk de rundt byen sju ganger, og Gud fikk Jerikos solide murer til å falle sammen. Det gjorde det mulig for israelittene å innta Jeriko. Stemmer de arkeologiske funnene med det Bibelen sier om at beleiringen av Jeriko var kortvarig?

I gammel tid var det vanlig at de som skulle angripe en befestet by, beleiret den. Uansett hvor lenge en vellykket beleiring varte, pleide seierherrene å plyndre byen for dens rikdommer, deriblant eventuelle matforsyninger som var igjen. Men i ruinene av Jeriko fant arkeologene store matforsyninger. Tidsskriftet Biblical Archaeology Review sier i den forbindelse: «Det man fant mest av i ruinene bortsett fra keramikk, var korn. ... Dette er unikt i de historiske nedtegnelsene om arkeologiske funn i Palestina. Kanskje en krukke eller to [med korn] kunne bli funnet, men å finne slike enorme mengder korn er helt eksepsjonelt.»

Bibelen viser at israelittene hadde god grunn til ikke å plyndre Jerikos kornlagre. Jehova hadde gitt dem befaling om ikke å gjøre det. (Jos 6:17, 18) Israelittene angrep byen om våren, rett etter høsttiden, da kornlagrene var store. (Jos 3:15–17; 5:10) Det faktum at det var mye korn igjen i Jeriko, tyder på at israelittenes beleiring var kortvarig, akkurat slik Bibelen beskriver den.