Våre lesere spør

Godkjenner Gud polygami?

Nei. Den normen Gud fastsatte i Eden for det første ekteskapet, var monogami. Senere stadfestet Jesus Kristus den normen for sine etterfølgere. – 1. Mosebok 2:18–24; Matteus 19:4–6.

Men hadde ikke Abraham, Jakob, David og Salomo i førkristen tid mer enn én kone? Jo, men hvilket bilde tegner Bibelen av den ordningen? Den viser hvilke vanskeligheter og stridigheter som oppstod i familiene til Abraham og Jakob som følge av polygami. (1. Mosebok 16:1–4; 29:18 til 30:24) Senere inneholdt Guds lov denne forskriften for den enkelte konge: «Han skal . . . ikke ta seg mange hustruer, for at hans hjerte ikke skal vike av.» (5. Mosebok 17:15, 17) Salomo så bort fra den loven og tok seg over 700 hustruer! Hans hjerte vendte seg tragisk nok bort fra Jehova på grunn av den dårlige påvirkningen fra hans mange hustruer. (1. Kongebok 11:1–4) Det er tydelig at Bibelen tegner et negativt bilde av polygami.

Noen lurer kanskje på hvorfor Gud valgte å tolerere polygami blant sitt folk. Men tenk over dette: Har du noen gang beholdt et møbel inntil videre, selv om det egentlig burde ha vært skiftet ut, fordi du tenkte at tidspunktet passet dårlig, eller at det ville være upraktisk å kvitte seg med det akkurat da? Guds veier og tanker er selvfølgelig høyere enn våre. (Jesaja 55:8, 9) La oss likevel se på noen praktiske grunner til at han tolererte polygami for en tid.

Husk at Jehova gav et løfte i Eden om at en «ætt» til slutt skulle tilintetgjøre Satan. Senere fikk Abraham vite at han skulle bli far til en stor nasjon, og at den lovte Ætt skulle komme i hans slektslinje. (1. Mosebok 3:15; 22:18) Satan var oppsatt på å hindre at Ætten ble frambrakt. Han var derfor fast bestemt på å utslette det gamle Israel. Gjentatte ganger lokket han Israel til å synde, slik at nasjonen mistet Guds gunst og beskyttelse.

For å hjelpe sitt folk til å stå imot Satans angrep sendte Jehova gang på gang sine profeter for å advare dem når de begynte å vike av fra hans rettferdige normer. Han visste imidlertid på forhånd at de ofte ville unnlate å følge selv de mest grunnleggende budene, for eksempel det som forbød avgudsdyrkelse. (2. Mosebok 32:9) Hvis de hadde vanskelig for å adlyde en så fundamental lov, hvordan ville de da forholde seg til en lov mot polygami? Med sin fullkomne kjennskap til menneskets natur så Jehova at tiden ikke var moden til å forby denne skikken, som allerede var godt etablert på den tiden. Hvis han hadde forbudt polygami, ville Satan ha utnyttet det, slik at han lett kunne ha fått Israel til å synde.

Det at Gud tillot polygami for en tid, hadde også andre fordeler. Det bidrog til at nasjonen vokste raskt. Når befolkningen ble større, gjorde det sitt til at nasjonen overlevde fram til Messias’ komme. Polygami kan også ha vært til beskyttelse for noen kvinner, siden ordningen gav dem et sted å bo og en familie å høre til i farlige tider.

Vi må imidlertid huske at polygami ikke var en ordning som Jehova innstiftet. Han tillot den en viss tid, og han regulerte den for at den ikke skulle misbrukes. (2. Mosebok 21:10, 11; 5. Mosebok 21:15–17) Da Jehova ikke lenger tillot polygami blant sine tjenere, brukte han sin egen Sønn for å stadfeste den normen for ekteskapet som ble fastsatt i Eden. Jesus forbød derfor polygami blant sine etterfølgere. (Markus 10:8) Det førte til at denne sannheten ble enda klarere: Moseloven var i seg selv god, men «Kristi lov» er enda bedre. – Galaterne 6:2.