Hva er himmelen?

NOEN mener at det er umulig å vite noe om himmelen fordi ingen noen gang har kommet ned fra himmelen og fortalt oss om den. De tenker kanskje ikke på at Jesus sa: «Jeg er kommet ned fra himmelen.» (Johannes 6:38) Han sa også til noen religiøse ledere: «Dere er fra regionene her nede; jeg er fra regionene der oppe.» (Johannes 8:23) Hva sa Jesus om himmelen?

Jesus slo fast at himmelen er det stedet der Jehova Gud bor. Han omtalte Gud som «min Far, som er i himmelen». (Matteus 18:14) Men Jesus brukte ordet «himmel» i mer enn én betydning. Han omtalte for eksempel jordens atmosfære som himmel da han sa: «Se oppmerksomt på himmelens fugler.» (Matteus 6:26) Jehova bor imidlertid utenfor jordens atmosfære. Bibelen sier: «Det er En som bor over jordens sirkel.» – Jesaja 40:22.

Bor Jesu «Far, som er i himmelen», blant stjernene? I Bibelen blir himmel også brukt om det fysiske univers. En salmist skrev for eksempel: «Når jeg ser dine himler, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har beredt, hva er da et dødelig menneske, at du kommer ham i hu?» – Salme 8:3, 4.

Nei, Jehova må ikke nødvendigvis bo i det fysiske univers, som han har skapt, like lite som en snekker må bo i et skap som han har laget. I tråd med dette sa kong Salomo da han innviet templet i Jerusalem til Jehova: «Kommer Gud virkelig til å bo på jorden? Se, himlene, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg; hvor mye mindre da dette hus som jeg har bygd!» (1. Kongebok 8:27) Hvis Jehova ikke bor i de fysiske himler, hva er da den himmelen der han bor?

Selv om menneskene har studert de fysiske himler med kraftige teleskoper og noen har dratt ut i verdensrommet, er det Bibelen sier, fortsatt sant: «Ingen har noen gang sett Gud.» (Johannes 1:18) Jesus forklarte hvorfor, da han sa: «Gud er en Ånd.» – Johannes 4:24.

En ånd er en høyere livsform enn et menneske. En ånd består ikke av fysisk materie som kjøtt og blod, som mennesker kan se eller føle ved hjelp av sine sanser. Så da Jesus snakket om den herlighet han hadde hatt ved sin Fars side i himmelen, mente han at han hadde hatt en form for liv som var mer opphøyd enn noen fysisk form for liv. (Johannes 17:5; Filipperne 3:20, 21) Det er denne åndeverden, hvor Jesus levde sammen med sin Far, Bibelen omtaler som «himmelen». Hvordan er himmelen? Hva skjer der?

Et sted med glederik virksomhet

Bibelen beskriver himmelen som et sted med stor virksomhet. Den omtaler millioner av trofaste åndeskapninger som lever der. (Daniel 7:9, 10) Hver av disse åndeskapningene  har sin egen personlighet. Hvordan vet vi det? I hele det fysiske skaperverk som lar seg observere, finnes det ikke to levende organismer som er nøyaktig like. Vi kan derfor være sikker på at det er et stort mangfold i himmelen også. Det er verdt å legge merke til at alle disse himmelske skapningene samarbeider i enhet. De utgjør dermed en beundringsverdig kontrast til menneskene på jorden i vår tid, som sjelden samarbeider godt.

Legg merke til hvordan Bibelen beskriver virksomheten i himmelen. «Velsign Jehova, dere hans engler, veldige i kraft, dere som fullbyrder hans ord, idet dere lytter til hans ords røst. Velsign Jehova, alle dere hans hærer, dere hans tjenere, som gjør hans vilje.» (Salme 103:20, 21) Det blir altså utført mye arbeid i himmelen. Vi kan være sikker på at det er et tilfredsstillende arbeid.

Englene har utført glederik tjeneste i lange tider, ja, de tjente til og med før jorden ble skapt. Bibelen viser at da Jehova grunnla jorden, ropte Guds sønner «av glede», og de «begynte å rope ut sitt bifall». (Job 38:4, 7) En av Guds himmelske sønner fikk også det privilegium å samarbeide med Gud om å skape alle andre ting. (Kolosserne 1:15–17) Denne tiltalende beskrivelsen av glederik virksomhet i himmelen får en kanskje til å stille visse spørsmål angående himmelen og oss mennesker.

Var det meningen at menneskene skulle komme til himmelen?

Ettersom englene tjente Gud i himmelen før jorden ble grunnlagt, ble den første mann og den første kvinne tydeligvis ikke skapt for å befolke himmelen. Nei, Gud sa til det første menneskepar: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden.» (1. Mosebok 1:28; Apostlenes gjerninger 17:26) Adam var den første av en ny form for jordisk liv som var i stand til å kjenne Gud og til å tjene ham trofast. Han skulle bli far til en slekt av mennesker som skulle ha jorden som sitt hjem. «Himlene tilhører Jehova, men jorden har han gitt til menneskesønnene.» – Salme 115:16.

Folk flest ønsker vanligvis ikke å dø. Døden er ikke naturlig for oss mennesker. Det eneste Gud sa til Adam om døden, var at den var straffen for ulydighet. Hvis Adam hadde vært lydig, ville han aldri ha dødd. – 1. Mosebok 2:17; Romerne 5:12.

Det er derfor ikke overraskende at Gud ikke sa noe til Adam om det å komme til himmelen. Jorden skulle altså ikke være et prøvested for menneskene for å finne ut om de var skikket for et liv i himmelen. Menneskene ble skapt for å leve evig på jorden, og Guds hensikt i den forbindelse kommer til å bli gjennomført. Bibelen lover: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» (Salme 37:29) Det er tydelig at det opprinnelig ikke var meningen at menneskene skulle komme til himmelen. Hvorfor lovte så Jesus sine apostler et liv i himmelen? Mente Jesus at alle gode mennesker kommer til himmelen?