Krever Gud at vi skal bekjenne våre synder?

Det å avlegge skriftemål, eller bekjenne sine synder for en prest, er fortsatt en del av det religiøse ritualet i mange kirker. I dagens tolerante samfunn kan en imidlertid spørre: Er det relevant eller i det hele tatt nødvendig å bekjenne sine synder?

FOLK ser forskjellig på dette. Den kanadiske avisen National Post skriver for eksempel om en person som innrømmer at det er vanskelig å fortelle andre hva en har gjort galt, og at det derfor «er så befriende å ha noen som en kan bekjenne det for, som kan be sammen med deg, og som kan fortelle deg hva du bør gjøre». Boken Bless Me, Father, for I Have Sinned siterer på den annen side en mann som har sagt: «Skriftemålet er et av kirkens mest følelsesmessig nedbrytende ritualer. Det holder liv i nevrotiske tankemønstre.» Hva sier Bibelen om dette spørsmålet?

Hva Bibelen sier

I den loven som Gud gav nasjonen Israel, finner vi konkrete retningslinjer for hva som skulle gjøres når en person syndet. Når en person syndet mot et annet menneske eller brøt en av Guds lover, skulle vedkommende for å oppnå tilgivelse bekjenne sin synd for en prest av Levi stamme, som da ville gjøre soning for ham ved å frambære et offer for Gud. – 3. Mosebok 5:1–6.

Hvordan reagerte kong David mange hundre år senere, da profeten Natan irettesatte ham for hans synder? Han innrømmet straks: «Jeg har syndet mot Jehova.» (2. Samuelsbok 12:13) Han bønnfalt også Gud om at han måtte vise ham sin gunst. Hva ble resultatet? David skrev senere: «Min synd bekjente jeg til slutt for deg, og min misgjerning dekket jeg ikke over. Jeg sa: ’Jeg skal bekjenne mine overtredelser for Jehova.’ Og du – du tilgav mine synders misgjerning.» – Salme 32:5; 51:1–4.

I den kristne menighet i det første århundre krevde Gud fortsatt at man skulle bekjenne sine synder. Jakob, Jesu halvbror og en av dem som tok ledelsen i menigheten i Jerusalem, oppfordret sine medkristne til ’åpent å bekjenne sine synder for hverandre og be for hverandre, så de kunne bli helbredet’. (Jakob 5:16) Hva kreves det så at de kristne skal bekjenne, og for hvem?

Hva bør vi bekjenne?

Som ufullkomne mennesker er vi hver dag tilbøyelige til å handle tankeløst eller til å misbruke tungen og på den måten synde mot hverandre. (Romerne 3:23) Betyr det at vi må bekjenne alle slike overtredelser for visse utnevnte jordiske myndigheter eller representanter?

Selv om enhver synd er en overtredelse i Guds øyne, tar han i sin barmhjertighet i betraktning våre svakheter som følge av vår  nedarvede ufullkommenhet. Salmisten sa: «Hvis det var misgjerninger du gav akt på, Jah, Jehova, hvem kunne da bli stående? For hos deg er den sanne tilgivelse, for at du skal bli fryktet.» (Salme 130:3, 4) Så hva bør vi gjøre når vi feiler og synder mot andre – kanskje uten å mene det? Husk at den mønsterbønnen som Jesus lærte sine etterfølgere å be, også inneholder denne anmodningen: «Tilgi oss våre synder, for vi tilgir også selv enhver som er oss skyldig.» (Lukas 11:4) Ja, Gud tilgir oss hvis vi ber ham om det i Jesu navn. – Johannes 14:13, 14.

Legg merke til at Jesus også sa at vi skulle tilgi enhver som «er oss skyldig». Apostelen Paulus gav sine trosfeller denne påminnelsen: «Bli gode mot hverandre, inderlig medfølende, så dere villig tilgir hverandre, slik som også Gud ved Kristus villig har tilgitt dere.» (Efeserne 4:32) Når vi tilgir andre deres synder, har vi god grunn til å vente at Gud skal tilgi oss våre synder.

Hva så med slike alvorlige synder som tyveri, bevisst løgn, seksuell umoral, drukkenskap og så videre? Alle som gjør seg skyldig i slike synder, bryter Guds lover og synder derfor mot Gud. Hva bør en da gjøre?

Hvem bør vi bekjenne våre synder for?

Gud gir ikke noe menneske myndighet til å tilgi synder som blir begått mot ham. Det er bare Gud som kan tilgi synder. Bibelen sier klart og tydelig: «Hvis vi bekjenner våre synder, er [Gud] trofast og rettferdig, så han tilgir oss våre synder og renser oss fra all urettferdighet.» (1. Johannes 1:9) Men hvem bør vi bekjenne slike synder for?

Ettersom tilgivelse bare kan komme fra Gud, må vi bekjenne våre synder for ham. Det var det David gjorde, som vi har sett. Men på hvilket grunnlag vil tilgivelse bli gitt? Bibelen sier: «Vis derfor anger og vend om, for å få deres synder strøket ut, så tider med ny styrke kan komme fra Jehovas person.» (Apostlenes gjerninger 3:19) Ja, tilgivelse avhenger ikke bare av at en erkjenner og bekjenner sin synd, men også av at en er villig til å slutte med sin urette handlemåte. Det er ofte vanskelig. Men det er mulig å få hjelp.

Husk de ordene av disippelen Jakob som ble sitert tidligere: «Bekjenn . . . åpent deres synder for hverandre, og be for hverandre, så dere kan bli helbredet.» Jakob sa videre: «Et rettferdig menneskes påkallelse har stor kraft når den er i virksomhet.» (Jakob 5:16) Et ’rettferdig menneske’ kan være en av «menighetens eldste», som Jakob nevnte i vers 14. I den kristne menighet er de eldste åndelig modne menn som er satt til å hjelpe dem som ønsker å oppnå Guds tilgivelse. Disse mennene kan ikke gi syndsforlatelse, for ikke noe menneske er bemyndiget til å tilgi et medmenneske synder som det har begått mot Gud. * De er imidlertid åndelig kvalifisert til å irettesette og korrigere en person som har gjort seg skyldig i en alvorlig synd, og hjelpe vedkommende til å forstå alvoret i sin synd og nødvendigheten av å angre. – Galaterne 6:1.

 Hvorfor bør vi bekjenne våre synder?

Enten en persons synder er alvorlige eller ikke, har vedkommende skadet sitt forhold til et medmenneske og til Gud. Han kan derfor føle seg urolig eller ille til mote. Det er nettopp slik samvittigheten, en evne som Skaperen har utstyrt oss med, virker. (Romerne 2:14, 15) Hva kan gjøres?

La oss igjen vende oss til Jakobs brev. Der finner vi disse oppmuntrende ordene: «Er det noen blant dere som er [åndelig] syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og la dem be over ham og gni ham inn med olje i Jehovas navn. Og troens bønn skal gjøre den som ikke føler seg vel, frisk, og Jehova skal reise ham opp. Og hvis han har begått synder, skal det bli tilgitt ham.» – Jakob 5:14, 15.

Her blir de eldste enda en gang oppfordret til å imøtekomme menighetens behov. Hvordan? Ikke bare ved å høre på en syndsbekjennelse. Nei, for siden det er snakk om åndelig sykdom, må noe gjøres for å «gjøre den som ikke føler seg vel, frisk». Jakob peker på to ting.

Først nevner han at den syke bør bli ’gnidd inn med olje’. Det sikter til den legende virkning Guds Ord har. Apostelen Paulus sier at «Guds ord er levende og utfolder kraft . . . og kan skjelne hjertets tanker og hensikter». Det trenger dypt inn i ens sinn og hjerte. (Hebreerne 4:12) Ved å bruke Bibelen på en dyktig måte kan de eldste hjelpe den som er åndelig syk, til å finne årsaken til problemet og gjøre det som trengs for å ordne opp i forholdet til Gud.

Jakob nevner også «troens bønn». Selv om de eldstes bønn ikke kan forandre på Guds anvendelse av rettferdigheten, er slike bønner viktige for Gud, som gjerne tilgir synd på grunnlag av Kristi gjenløsningsoffer. (1. Johannes 2:2) Gud er rede til å hjelpe alle syndere som oppriktig angrer, og som gjør «gjerninger som passer for anger». – Apostlenes gjerninger 26:20.

Det er først og fremst for å komme i et godkjent forhold til Gud vi må bekjenne våre synder – enten de er begått mot andre mennesker eller mot Gud. Jesus Kristus viste at vi først må løse de uoverensstemmelser vi måtte ha med våre medmennesker, og slutte fred med dem før vi kan tilbe Gud med en god samvittighet. (Matteus 5:23, 24) Ordspråkene 28:13 sier: «Den som dekker over sine overtredelser, kommer ikke til å ha framgang, men den som bekjenner dem og forlater dem, skal bli vist barmhjertighet.» Når vi ydmyker oss for Jehova Guds øyne og ber ham om tilgivelse, vil vi oppnå hans gunst og bli ’opphøyd når den rette tid er inne’. – 1. Peter 5:6.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 23]

Gud vil se bort fra vår utilstrekkelighet og tilgi oss hvis vi ber ham om det i Jesu navn

[Bilde på side 24]

Det er først og fremst for å komme i et godkjent forhold til Gud en må bekjenne sine synder