Er paven «Sankt Peters etterfølger»?

I 2002 skrev pave Johannes Paul II et brev til biskopen av Limburg i Tyskland der han opphevet en avgjørelse biskopen hadde truffet i forbindelse med rådgivningssystemet for abortsøkende kvinner. Paven innledet sitt direktiv ved å si at han var ansvarlig for «velferden og enheten i alle enkelte kirker, i samsvar med Jesu Kristi vilje». Han påberopte seg autoritet til å oppheve biskopens avgjørelse fordi han som pave sies å være «Sankt Peters etterfølger».

Ifølge romersk-katolsk syn var det slik at «Kristus satte Sankt Peter til å være overhode for alle apostlene». Den katolske kirke hevder videre at «Kristus bestemte at Peter skulle ha en uavbrutt rekke av etterfølgere i stillingen som kirkens overhode, og at biskopene i Roma er disse etterfølgerne». – New Catholic Encyclopedia (2003), bind 11, sidene 495, 496.

Disse påstandene har vidtrekkende konsekvenser. Har du undersøkt om de er sanne? Tenk over svarene på tre spørsmål: (1) Støtter Bibelen påstanden om at Peter var den første pave? (2) Hva forteller historien om paverekkens opprinnelse? (3) Støtter pavenes livsførsel og lære deres påstand om at de er Peters etterfølgere?

Var Peter den første pave?

Som bevis for at kirken er grunnlagt på Peter, har katolikker lenge vist til Jesu ord i Matteus 16:18: «Du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet.» Disse ordene står faktisk skrevet på latin på innsiden av kuppelen i Peterskirken i Roma.

Den ansette kirkefaderen Augustin mente først at menigheten var bygd på Peter. Men mot slutten av sitt liv endret han syn på hva Jesu ord betydde. I et verk som er kjent som Retractiones (Tilbakekallinger) argumenterte Augustin for at kirken, det vil si den kristne menighet, var bygd på Jesus, ikke på Peter. *

Apostelen Peter har sant nok en fremtredende plass i evangeliene. Jesus valgte ut tre av sine apostler – Johannes, Jakob og Peter – til å være sammen med ham ved noen få spesielle anledninger. (Markus 5:37, 38; 9:2; 14:33) Jesus betrodde Peter «himlenes rikes nøkler», som Peter brukte for å åpne veien til Riket – først for jødene og proselyttene, deretter for samaritanene og til slutt for hedningene. (Matteus 16:19; Apostlenes gjerninger 2:5, 41; 8:14–17; 10:45) Peter var en utadvent person og var derfor ofte talsmann for apostlene. (Apostlenes gjerninger 1:15; 2:14) Men betyr dette at Peter var overhode for den første kristne menighet?

Paulus skrev riktignok at Peter hadde fått et «apostelembete overfor de omskårne». (Galaterne 2:8) Men sammenhengen viser at Paulus ikke mente at Peter var leder for menigheten. Det Paulus sa, dreide seg om Peters rolle i forbindelse med forkynnelsen for jøder.

Selv om Peter fikk stort ansvar, står det ingen steder i Bibelen at han hevdet at han  var menighetens overhode, eller at han som overhode traff avgjørelser for gruppen av disipler. I sitt brev omtalte han seg som en «apostel» og en «medeldste», ikke noe mer. – 1. Peter 1:1; 5:1.

Hva forteller historien om opprinnelsen til pavedømmet?

Når og hvordan oppstod så tanken om et pavedømme? Den oppfatning at én mann med rette kunne søke å oppnå en mer fremtredende stilling enn sine trosfeller, begynte å få innpass allerede mens apostlene levde. Hvordan så apostlene på en slik tankegang?

Apostelen Peter selv sa til de mennene som tok ledelsen i menigheten, at de ikke skulle ’rå som herrer over dem som er Guds arv’; de skulle ’binde opp om seg med ydmykhet overfor hverandre’. (1. Peter 5:1–5). Apostelen Paulus advarte de kristne om at det skulle stå fram menn i menigheten som skulle «tale forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv». (Apostlenes gjerninger 20:30) Mot slutten av det første århundre evt. skrev apostelen Johannes et brev der han i sterke ordelag gikk i rette med en disippel som het Diotrefes. Hvorfor gjorde han det? Én grunn til det var at denne mannen gjerne ville ha «den fremste plassen» i menigheten. (3. Johannes 9) Slik veiledning fra apostlene virket for en tid som «en tilbakeholdende kraft» overfor dem som hadde ambisjoner om å oppnå fremtredende stillinger. – 2. Tessaloniker 2:3–8.

Kort tid etter at den siste av apostlene var død, begynte enkeltpersoner å få en mer fremtredende stilling. Et oppslagsverk sier: «Det fantes sannsynligvis ingen ’monarkisk’ biskop i Roma før på midten av 100-tallet.» (The Cambridge History of Christianity) På 200-tallet gjorde biskopen av Roma seg til kirkens høyeste autoritet – i hvert fall for deler av kirken. * For å gi tyngde til påstanden om at biskopen av Roma har overordnet autoritet, har noen laget en liste over Peters etterfølgere.

Men denne listen gir ingen solid støtte for en slik påstand. Hvorfor ikke? Én grunn er at det er flere navn på listen som ikke kan bekreftes. En annen og viktigere grunn er at selve grunnlaget for listen er svakt. Hvordan det? Selv om Peter skulle ha forkynt i Roma, slik noen verdslige kilder fra det første og det andre århundre antyder, finnes det ingen beviser for at han var overhode for menigheten der.

Ett argument for at Peter ikke kan ha vært  overhode for menigheten i Roma, er at apostelen Paulus i sitt brev til romerne ikke nevnte Peter i det hele tatt i sin lange oppramsing av kristne i den byen. (Romerne 16:1–23) Hvis det var Peter som var overhode for menigheten der, er det da sannsynlig at Paulus ville ha oversett eller ignorert ham?

Det er også verdt å merke seg at Paulus skrev sitt andre brev til Timoteus omtrent på den tiden da Peter skrev sitt første inspirerte brev. I dette brevet, som Paulus skrev fra Roma, nevnte han ikke Peter. Paulus skrev faktisk seks brev fra Roma, men Peter ble ikke omtalt i noen av dem.

Omkring 30 år etter at Paulus skrev sine brev, skrev apostelen Johannes tre brev og Åpenbaringsboken. Ikke i noen av disse skriftene sa Johannes at menigheten i Roma var den mest fremtredende, og han omtalte heller ikke noen angivelig etterfølger av Peter som hadde overordnet autoritet innen menigheten. Verken Bibelen eller historiske vitnesbyrd støtter påstanden om at Peter ble den første biskop av menigheten i Roma.

Støtter pavenes livsførsel og lære deres påstand?

Vi bør med rette kunne forvente at en som hevder å være «Sankt Peters etterfølger» og «Kristi stedfortreder», skal ha den samme livsførsel og forkynne den samme lære som både Peter og Kristus. Ønsket for eksempel Peter at hans trosfeller skulle gi ham særbehandling? Nei. Han satte seg imot at noen viste ham spesiell ære. (Apostlenes gjerninger 10:25, 26) Hva så med Jesus? Han sa at han var kommet for å tjene andre, ikke for å bli tjent. (Matteus 20:28) Men hva forteller historien om pavene? Unngår de å trakte etter fremtredende posisjoner, avslår de ærestitler, og unnlater de å gjøre seg bemerket ved hjelp av rikdom og makt?

Både Peter og Jesus Kristus var moralsk rettskafne menn som fremmet fred. Sammenlign det man vet om deres liv, med det et katolsk leksikon sier om pave Leo X: «Fordi Leo X var engasjert i politisk og ofte nepotisk aktivitet og hengitt til overdådige, verdslige fornøyelser, forsømte han de presserende, åndelige oppgavene.» (Lexikon für Theologie und Kirche) Karl Amon, som er katolsk prest og professor i kirkehistorie, sier at bekreftede rapporter om pave Alexander VI forteller om «skruppelløshet, maktmisbruk, simoni og umoral i et enormt omfang».

Hva med pavenes lære? Hvordan er den sammenlignet med den lære Peter og Kristus framholdt? Peter trodde ikke at alle gode mennesker kommer til himmelen. Han sa for eksempel om den gode kong David: «David steg . . . ikke opp til himlene.» (Apostlenes gjerninger 2:34) Peter framholdt heller ikke at spedbarn skulle døpes. Det han lærte, var at dåp er et bevisst skritt en samvittighetsfull troende tar. – 1. Peter 3:21.

Jesus lærte at ingen av disiplene hans skulle være mer framstående enn andre. Han sa: «Hvis noen vil være først, skal han være sist av alle og alles tjener.» (Markus 9:35) Kort tid før sin død gav Jesus sine etterfølgere denne klare formaningen: «Dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres lærer, mens dere alle er brødre. Dessuten skal dere ikke kalle noen på jorden deres far, for én er deres Far, den himmelske. Dere skal heller ikke la dere kalle ’ledere’, for én er deres Leder, Kristus.» (Matteus 23:1, 8–10) Synes du at pavene har fulgt Peters og Jesu lære?

Noen sier at den sammenhengende rekken av paver gjelder selv om enkelte paver ikke har hatt en kristen livsførsel. Synes du at et slikt argument er fornuftig? Jesus sa: «Hvert godt tre [frambringer] god frukt, mens hvert råttent tre frambringer verdiløs frukt; et godt tre kan ikke bære verdiløs frukt, heller ikke kan et råttent tre frambringe god frukt.» Tror du på bakgrunn av dette at Peter og Kristus ville ha likt å bli forbundet med de fruktene som pavene har frambrakt? – Matteus 7:17, 18, 21–23.

[Fotnoter]

[Bilder på side 25]

Viser kjensgjerningene at pavene har fulgt Peters eksempel?