Bør kristne i vår tid delta i politikk?

SANNE kristne i vår tid deltar ikke i politikk. Hvorfor ikke? Fordi de følger Jesu eksempel. Jesus sa om seg selv: ’Jeg er ikke en del av verden.’ Og til sine etterfølgere sa han: ’Dere er ikke en del av verden.’ (Johannes 15:19; 17:14) Vi skal nå se på noen grunner til at kristne ikke bør engasjere seg i politikk.

1. Mennesker har sine begrensninger. Bibelen sier at mennesker verken har evne til eller rett til å styre seg selv. Profeten Jeremia skrev: «Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» – Jeremia 10:23.

Like lite som mennesker ble skapt til å fly ved egen kraft, like lite ble de skapt til å herske over andre mennesker. Historikeren David Fromkin har skrevet om de begrensninger som enhver regjering har: «Regjeringer består av mennesker; derfor er de ikke ufeilbarlige, og framtidsutsiktene deres er usikre. De utøver en viss makt, men den er begrenset.» (The Question of Government) Det er ikke så rart at Bibelen advarer oss mot å sette vår lit til mennesker! – Salme 146:3.

2. Onde åndemakter øver påvirkning. Da Satan Djevelen tilbød Jesus verdensherredømmet, benektet ikke Jesus at Satan var i en slik posisjon at han kunne tilby ham alle verdens riker. Ved en senere anledning kalte Jesus faktisk Satan for «verdens hersker». Og noen år senere omtalte apostelen Paulus ham som «denne tingenes ordnings gud». (Johannes 14:30; 2. Korinter 4:4) Paulus skrev til noen medkristne: «Vi har en kamp . . . mot verdensherskerne i dette mørke, mot de onde åndemaktene i de himmelske regioner.» (Efeserne 6:12) Bak kulissene er onde åndemakter denne verdens virkelige herskere. Hvordan bør dette faktum virke inn på vårt syn på politikk?

Tenk over denne sammenligningen: I likhet med små båter som blir tatt av sterke havstrømmer, blir menneskelige politiske systemer påvirket av mektige, onde åndemakter. Og akkurat som sjøfolkene i disse båtene kan gjøre lite for å forandre de mektige havstrømmene, kan politikere gjøre lite for å forandre påvirkningen fra de mektige åndemaktene.  Disse maktene er fast bestemt på å demoralisere menneskene i den grad at de blir uforbederlige, og å ødelegge forholdene på jorden. (Åpenbaringen 12:12) Virkelige forandringer kan derfor bare bli innført av en person som er mektigere enn Satan og hans demoner. Denne Personen er Jehova Gud selv. – Salme 83:18; Jeremia 10:7, 10.

3. Sanne kristne viser troskap bare mot Guds rike. Jesus og hans disipler visste at Gud selv, på et bestemt tidspunkt, skulle opprette en regjering i himmelen som skulle herske over hele jorden. Bibelen kaller denne regjeringen Guds rike og viser at Jesus Kristus er blitt utnevnt til å være Konge i dette riket. (Åpenbaringen 11:15) Ettersom dette riket er av betydning for alle mennesker, gjorde Jesus «det gode budskap om Guds rike» til det sentrale i sin undervisning. (Lukas 4:43) Han lærte også sine disipler å be: «La ditt rike komme.» Hvorfor gjorde han det? Fordi det er under dette rikets styre at Guds vilje virkelig kommer til å skje både i himmelen og på jorden. – Matteus 6:9, 10.

Hva kommer så til å skje med menneskelige styresmakter? Bibelen svarer at styresmaktene «på hele den bebodde jord» vil bli ødelagt. (Åpenbaringen 16:14; 19:19–21) Hvis en person virkelig tror at Guds rike skal fjerne alle politiske systemer, ville en logisk følge av hans tro være at han avstod fra å støtte disse systemene. For hvis han forsøkte å støtte menneskelige styresmakter, som er dømt til undergang, ville han jo i virkeligheten ta standpunkt mot Gud.

Sanne kristne deltar altså ikke i politikk, men betyr det at de ikke er interessert i å prøve å forbedre forholdene i lokalsamfunnet? Dette spørsmålet får du svar på i den neste artikkelen.

[Uthevet tekst på side 7]

Jehovas vitner støtter aktivt Guds rike, ikke politiske reformer