«Vi har ikke kommet til enighet om hvorvidt vi i det hele tatt kan snakke om Guds ‘navn’, og hva det navnet i så fall skulle være.» – Professor David Cunningham, Theological Studies.

Gud sier: «Jeg er Jehova. Det er mitt navn.» (Jesaja 42:8) Jehova er et hebraisk navn som betyr «han lar (får til å) bli». – 1. Mosebok 2:4, fotnote.

Jehova vil at vi skal bruke hans navn. «Påkall hans navn», sier Bibelen. «Gjør hans gjerninger kjent blant folkene. Tal om at hans navn er opphøyd.» – Jesaja 12:4.

Jesus brukte Guds navn. Han sa i bønn til Jehova: «Jeg har gjort ditt navn kjent for dem [Jesu disipler] og vil gjøre det kjent.» Hvorfor gjorde Jesus Guds navn kjent for disiplene? Han sa videre: «For at den kjærlighet som du [Gud] har elsket meg med, skal være i dem og jeg i forening med dem.» – Johannes 17:26.

«En som ikke kjenner Gud ved navn, kjenner ham egentlig ikke som person», skrev teologen Walter Lowrie. «Man kan ikke elske ham hvis man bare kjenner ham som en upersonlig kraft.»

En mann som heter Victor, gikk i kirken hver uke, men han følte ikke at han virkelig kjente Gud. «Så fikk jeg vite at Guds navn er Jehova, og det var som å bli formelt presentert for ham», sier Victor. «Jeg følte det som om jeg endelig hadde truffet ham som jeg hadde hørt så mye om. Etter hvert så jeg Gud som en virkelig person og utviklet et vennskap med ham.»

Jehova på sin side nærmer seg dem som bruker navnet hans. Når det gjelder «dem som tenker på hans navn», har han gitt dette løftet: «Jeg vil vise medynk med dem, liksom en mann viser medynk med sin sønn som tjener ham.» (Malaki 3:16, 17) Han lønner også dem som påkaller hans navn. Bibelen sier: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» – Romerne 10:13.