Siden Jehova Gud * har skapt alt og er allmektig, er mange tilbøyelige til å gi ham skylden for alt som skjer i verden, også alt det vonde. Men tenk over det Bibelen sier om den sanne Gud:

• «Jehova er rettferdig i alle sine veier.» – Salme 145:17.

• «Alle hans [Guds] veier er rettvishet. En trofasthetens Gud, hos hvem det ikke er urett; rettferdig og rettskaffen er han.» – 5. Mosebok 32:4.

• «Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig.» – Jakob 5:11.

Det er ikke Gud som er årsak til at det skjer vonde ting. Men kan det være at Gud får andre til å begå onde handlinger? På ingen måte. Bibelen sier: «La ingen si når han blir prøvd: ‘Jeg blir prøvd av Gud.’» Hvorfor ikke? «For Gud kan ikke prøves med onde ting, og han prøver heller ikke selv noen med onde ting.» (Jakob 1:13) Gud setter ikke noen på prøve ved å få dem til å handle ondt. Han får ikke vonde ting til å skje, og han får heller ikke andre til å gjøre noe som er ondt. Hvem eller hva er det så som er årsak til at det skjer vonde ting?

Bibelen peker på én grunn til at mennesker blir utsatt for vonde ting, når den sier: «Tid og uforutsett hendelse rammer dem alle.» (Forkynneren 9:11) Når det skjer en uventet hendelse eller en ulykke, vil det som avgjør om en person blir berørt eller ikke, i høy grad avhenge av hvor han befinner seg på det aktuelle tidspunktet. For nesten 2000 år siden snakket Jesus Kristus om en ulykke der 18 mennesker ble drept da et tårn falt over dem. (Lukas 13:1–5) De ble ikke offer for denne ulykken på grunn av den måten de hadde levd på; de befant seg tilfeldigvis under tårnet da det raste sammen. Et eksempel fra nåtiden er det ødeleggende jordskjelvet som rammet Haiti i januar 2010. Myndighetene der i landet sier at over 300 000 mistet livet. Alle disse ble revet bort uavhengig av hvem de var. Også sykdom kan ramme hvem som helst når som helst.

Noen spør kanskje: Kunne ikke Gud ha hindret katastrofer? Kunne han ikke ha vernet gode mennesker? Hvis Gud skulle gripe inn på slike måter, ville det bety at han vet om vonde ting før de skjer. Gud har riktignok mulighet til å se inn i framtiden. Men spørsmålet er: Velger Gud å gjøre ubegrenset bruk av sin evne til å ha forutviten om slike ting? – Jesaja 42:9.

Bibelen sier: «Gud er i himmelen, alt han vil, det gjør han.» (Salme 115:3, NO 2011) Jehova gjør det han finner det nødvendig å gjøre – ikke alt det han er i stand til å gjøre. Dette gjelder også det han bestemmer seg for å forutse. Da  oldtidsbyene Sodoma og Gomorra var blitt gjennomsyret av ondskap, sa Gud til patriarken Abraham: «Jeg er fast besluttet på å gå ned for å se om de handler helt i samsvar med det ropet som er kommet til meg . . . , og hvis ikke, kan jeg få vite det.» (1. Mosebok 18:20, 21) I en periode valgte Jehova å ikke vite hvor utbredt ondskapen var i disse byene. I tråd med dette kan Jehova velge å ikke vite om alt på forhånd. (1. Mosebok 22:12) Dette er på ingen måte noe tegn på ufullkommenhet eller svakhet hos ham. Bibelen sier: «Fullkomment er hans verk.» Gud har derfor fullkommen likevekt mellom sin hensikt og sin evne til å se inn i framtiden, og han tvinger aldri mennesker til å følge en bestemt kurs. * (5. Mosebok 32:4) Hvilken konklusjon kommer vi så til? Ganske enkelt den at Gud er selektiv og viser skjønn når han bruker sin evne til forutviten.

Mennesker har noe av skylden for det onde. Legg merke til hvordan Bibelen beskriver en prosess som kan føre til skadelige handlinger: «Enhver blir prøvd ved at han blir dratt og lokket av sitt eget begjær. Deretter, når begjæret er blitt fruktbart, føder det synd; og når så synden er blitt fullbyrdet, frambringer den død.» (Jakob 1:14, 15) Når enkeltpersoner gir etter for urette ønsker eller begjær, vil de måtte erfare de negative følgene av det. (Romerne 7:21–23) Som historien viser, har mennesker begått grusomme handlinger og vært årsak til enorme lidelser. Onde mennesker kan dessuten påvirke andre til å gjøre gale ting og dermed bidra til at ondskapen fortsetter. – Ordspråkene 1:10–16.

Bør Gud gripe inn og hindre mennesker i å gjøre det som er ondt? Tenk over hvordan vi er skapt. Bibelen sier at Gud skapte mennesket ‘i sitt bilde, i sin likhet’. (1. Mosebok 1:26) Vi mennesker har derfor evnen til å gjenspeile Guds egenskaper. Vi har fått en fri vilje og kan velge å elske Gud og å være lojale mot ham ved å gjøre det som er rett i hans øyne. (5. Mosebok 30:19, 20) Hvis Gud hadde tvunget mennesker til å følge en bestemt kurs, ville han ikke da ha sett bort fra at han hadde gitt dem en fri vilje? Da ville jo menneskene bare ha vært som roboter, som gjør nøyaktig det de er blitt programmert til! Det samme ville ha vært tilfellet hvis alt vi gjør, og alt som skjer med oss, var bestemt av kismet, eller skjebnen. Vi kan virkelig være glad for at Gud hedrer oss ved å la oss selv få velge hvilken kurs vi vil følge! Dette betyr imidlertid ikke at hele menneskeheten i all evighet vil måtte lide som følge av enkeltpersoners feilgrep og dårlige valg.

Hvis du stilte en hindu eller en buddhist det spørsmålet som står på forsiden av dette bladet, ville du sannsynligvis få dette svaret: «Vonde ting skjer med gode mennesker på grunn av karmaloven. Folk høster fruktene av det de har gjort i sitt tidligere liv.» *

Når det gjelder læren om karma, er det nyttig å merke seg det Bibelen sier om døden. I Edens hage, menneskehetens første hjem, sa Skaperen til det første mennesket, Adam: «Av hvert tre i hagen kan du spise deg mett. Men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke spise av, for på den dag du spiser av det, skal du visselig dø.» (1. Mosebok 2:16, 17) Hvis Adam ikke hadde syndet ved å være ulydig mot Gud, ville han ha levd evig. Døden kom inn i verden som en straff for det å være ulydig mot Guds bud. Og «døden . . . spredte seg til alle mennesker» etter hvert som det ble født barn. (Romerne 5:12) Det kan derfor sies at «den lønn synden betaler, er døden». (Romerne 6:23) Bibelen sier også at «den som har dødd, er blitt frikjent fra sin synd». (Romerne 6:7) Med andre ord: Mennesker fortsetter ikke å betale for syndene sine etter at de har dødd.

Millioner i vår tid mener at menneskenes lidelser har å gjøre med karma. De godtar vanligvis at de selv og andre blir utsatt for vonde ting, uten å gruble så mye over det. Dette livssynet gir ikke noe håp om at det skal bli slutt på vonde ting. De som tror på karma, mener at et menneskes eneste håp om forandring til det bedre ligger i at han eller hun gjennom sosialt akseptabel oppførsel og spesiell kunnskap kan bli frigjort fra syklusene av gjenfødelse. Dette er noe helt annet enn det som Bibelen sier. *

Men det er ikke menneskene som er hovedårsaken til det onde. Satan Djevelen, som opprinnelig var en av Guds trofaste engler, «stod ikke fast i sannheten» og var den som førte synden inn i verden. (Johannes 8:44) Han fikk i stand et opprør i Edens hage. (1. Mosebok 3:1–5) Jesus Kristus kalte ham «den onde» og «verdens hersker». (Matteus 6:13; Johannes 14:30) Menneskeheten i sin alminnelighet stiller seg på Satans side ved å følge hans oppfordringer til ikke å bry seg om Jehovas gode veier. (1. Johannes 2:15, 16) «Hele verden ligger i den ondes makt», står det i 1. Johannes 5:19. Det finnes også andre åndeskapninger som er blitt onde, og som har sluttet seg til Satan. Bibelen viser at Satan og hans demoner «villeder hele den bebodde jord», noe som fører til ‘veer for jorden’. (Åpenbaringen 12:9, 12) Satan Djevelen er derfor den som først og fremst har skylden for det onde.

Det er tydelig at det ikke er Gud som er skyld i at vonde ting skjer med gode mennesker, og at Gud heller ikke påfører mennesker lidelse. Som den neste artikkelen viser, har han tvert imot lovt å fjerne alt det vonde.