Det er lett å hevde at den Satan vi leser om i Bibelen, bare er et symbol på alt som er ondt. Men er det dette Bibelen egentlig lærer? Hvorfor forteller Bibelen i så fall at Satan i noen tilfeller snakket med Jesus Kristus og med Den Allmektige Gud selv? La oss se nærmere på to slike samtaler.

Da Jesus begynte sin tjeneste på jorden, prøvde Satan Djevelen å friste ham tre ganger. Først forsøkte Satan å presse Jesus til å bruke de evnene Gud hadde gitt ham, på en selvisk måte for å stille sin sult. Så utfordret han Jesus til å sette livet på spill på en dumdristig måte og dermed henlede oppmerksomheten på seg selv. Til slutt tilbød han Jesus herredømme over alle verdens riker i bytte mot én liten tilbedelseshandling. Jesus avviste alle de tre snedige angrepene ved hver gang å sitere fra Skriftene. – Matteus 4:1–11; Lukas 4:1–13.

Hvem var det Jesus snakket med? Med noe ondt inni seg selv? Bibelen sier at Jesus «er blitt prøvd i alle henseender i likhet med oss, men uten synd». (Hebreerne 4:15) Den sier også: «Han begikk ingen synd, og det ble heller ikke funnet svik i hans munn.» (1. Peter 2:22) Jesus forble fullkommen og levde et ulastelig liv. Han begynte aldri å utvikle noen dårlige egenskaper. Det er tydelig at Jesus ikke snakket med noe ondt inni seg selv; han snakket med en virkelig person.

Også på flere andre måter viser den samme samtalen at Satan Djevelen er en virkelig person.

• Husk at Satan tilbød Jesus verdensherredømmet i bytte mot en tilbedelseshandling. (Matteus 4:8, 9) Dette tilbudet ville ha vært meningsløst hvis Satan ikke var en virkelig person. Jesus drog dessuten ikke i tvil den påstanden Satan kom med om at han hadde en slik imponerende myndighet.

• Etter at Jesus hadde avvist fristelsene, «trakk [Djevelen] seg bort fra ham inntil en annen beleilig tid». (Lukas 4:13) Ser det ut til at Satan Djevelen i dette tilfellet var noe ondt inni Jesus? Eller ser det snarere ut til at han var en innbitt og målbevisst motstander?

• Bibelen forteller at «engler kom og begynte å tjene» Jesus. (Matteus 4:11) Var disse åndeskapningene som oppmuntret og hjalp Jesus, virkelig til? Tydeligvis. Hvorfor skulle vi ikke da tro at Satan også er en virkelig åndeskapning?

Det andre eksemplet finner vi i beretningen om den gudfryktige mannen Job. Beretningen gjengir to samtaler mellom Satan Djevelen og Gud. I begge tilfellene ble Job rost av Gud for sin trofasthet. Satan påstod at Job bare tjente Gud av egoistiske grunner, og insinuerte at Gud kjøpte Jobs lojalitet. Satan hevdet i virkeligheten at han kjente Job bedre enn Gud gjorde. Jehova tillot at Satan tok fra Job alt han eide, barna hans og til og med helsen hans. * Med tiden ble det bevist at Jehova hadde rett når det gjaldt Job, og at Satan var en løgner. Jehova velsignet Job for hans trofasthet. – Job 1:6–12; 2:1–7.

Snakket Jehova med noe ondt inni seg selv i disse samtalene mellom ham og Satan? Bibelen sier: «Den sanne Gud – fullkommen er hans vei.» (2. Samuelsbok 22:31) Guds Ord sier også: «Hellig, hellig, hellig er Jehova Gud, Den Allmektige.» (Åpenbaringen 4:8) Å være hellig vil si å være ren, skilt fra synd. Jehova er fullkommen og uten feil. Det er rett og slett umulig at det kan være noe ondt ved ham.

Men så er det kanskje noen som mener at heller ikke Job var en virkelig person, og at hele samtalen derfor bare var en billedlig framstilling. Men er det noe hold i en slik påstand? Andre bibelsteder viser at Job var en virkelig person. I Jakob 5:7–11 leser vi at Job blir trukket fram som et eksempel for å motivere de kristne til å holde ut i vanskelige tider og minne dem om at Jehova lønner dem som holder ut. Ville det ha vært noe poeng å komme med et slikt eksempel hvis Job aldri hadde levd, og hvis Satans angrep bare var oppdiktet? I Esekiel 14:14, 20 blir Job nevnt som en rettferdig mann sammen med Noah og Daniel. I likhet med Noah og Daniel var Job en virkelig person og en mann med stor tro. Hvis Job var en virkelig person, må ikke da hans motstander, han som stod bak forfølgelsen av Job, også ha vært en virkelig person?

Det er tydelig at Bibelen framstiller Satan som en åndeskapning som virkelig er til. Men du tenker kanskje: Hvordan er det i vår tid? Utgjør Satan noen fare for meg og familien min?

Forestill deg at en flokk kriminelle plutselig strømmet inn i byen din. Det er klart at det ville gå ut over den personlige sikkerheten, og at moralen blant folk rundt deg ville synke. Tenk nå over et lignende scenario: Satan – sammen med sine demoner, åndeskapninger som virkelig er til, og som i likhet med ham har gjort opprør mot Gud – får plutselig sitt virkeområde begrenset til jorden. Hva fører dette til? Vel, tenk over hva du ser på lokale og internasjonale nyheter.

• Ser du en økning i meningsløse voldshandlinger, til tross for at det over hele verden blir gjort forsøk på å få slutt på dem?

• Ser du at stadig mer underholdning har innslag av okkultisme, trass i at mange foreldre misliker det og mener at det er skadelig for barn?

• Ser du at miljøet blir mer og mer ødelagt, til tross for velmente anstrengelser for å redde det?

• Virker det som om noe er alvorlig galt med samfunnet – at en eller annen kraft driver menneskeheten mot en katastrofe?

Legg merke til hvem Bibelen sier står bak de nåværende vanskelige forholdene: «Den store drage ble kastet ned, den opprinnelige slange, han som kalles Djevelen og Satan, som villeder hele den bebodde jord; han ble kastet ned til jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. . . . Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode.» (Åpenbaringen 12:9, 12) Etter å ha vurdert fakta har mange kommet til den konklusjon at Satan er en farlig åndeskapning, en som aktivt påvirker verden rundt oss.

Du lurer kanskje på hvordan du kan beskytte deg. Det er forståelig. Den neste artikkelen gir praktisk hjelp.