Året etter ble jeg skuespiller, og jeg fikk hovedrollen i flere filmer. Journalister ville høre om livet mitt, fotografer ville ta bilder av meg, og folk ville at jeg skulle stille opp på premierer, klippe snorer og delta i lunsjer og middager. Jeg var alltid midtpunktet.

Men litt etter hvert oppdaget jeg at alt dette ikke var så festlig som jeg hadde trodd det skulle være. Jeg spilte for det meste i actionfilmer, og det var farlig. Skuespillere i Hongkong brukte ikke stuntmenn så ofte som skuespillere i Hollywood, så jeg gjorde ofte mine egne stunt. For eksempel kjørte jeg motorsykkel over en bil. Mange filmer jeg hadde hovedrollen i, var umoralske og fulle av vold og demonisme.

I 1995 giftet jeg meg med en filmprodusent. Selv om det kunne virke som om jeg hadde alt – glamour, penger og en kjærlig ektemann – var jeg deprimert og ulykkelig. Jeg bestemte meg for å slutte som skuespiller.

Jeg begynte å tenke tilbake på den troen jeg hadde da jeg var liten. Jeg hadde gode minner fra den tiden. Hver lørdag pleide søsteren min og jeg å besøke en familie som var Jehovas vitner. Faren, Joe McGrath, studerte Bibelen med oss og de tre døtrene sine. Det var en varm og god familie, og «onkel Joe» behandlet kona og barna med respekt. Jeg likte også å være med dem på møtene de gikk på. Noen ganger var vi på store stevner. Det var en lykkelig tid. Det var så trygt og godt å være sammen med Jehovas vitner.

Hjemme opplevde jeg derimot forferdelige ting. Den måten faren min levde på, gav mor mye sorg, og hun ble dypt deprimert. Da jeg var rundt  ti, sluttet mor å være sammen med Jehovas vitner. Jeg fortsatte mer eller mindre halvhjertet og ble døpt da jeg var 17. Men kort tid etter begynte jeg å oppføre meg på en ukristen måte. Jeg var ikke lenger en del av menigheten.

Ikke så lenge etter at jeg hadde giftet meg, kom to tilsynsmenn fra menigheten på besøk. De forklarte hvordan jeg kunne vende tilbake til Jehova Gud, og de ordnet med at en misjonær som het Cindy, kunne hjelpe meg. Jeg hadde mistet nesten all tro, så jeg spurte om hun kunne bevise for meg at Bibelen virkelig er Guds Ord. Hun viste meg eksempler på bibelske profetier som har blitt oppfylt. Vi ble etter hvert nære venner, og hun spurte om jeg ville studere Bibelens grunnleggende lære sammen med henne. Jeg sa ja. For første gang forstod jeg at Jehova er en kjærlig Gud som vil at jeg skal være lykkelig.

Da jeg begynte å gå på møtene igjen, fant jeg ut at jeg likte mye bedre å være sammen med Jehovas vitner enn med dem i filmbransjen. Men ting som hadde skjedd i oppveksten, gjorde at jeg ikke klarte å stole på noen, og jeg likte ikke meg selv. En dame i menigheten hjalp meg ved å vise meg ut fra Bibelen hvordan man kan takle slike følelsesmessige problemer. Jeg lærte også hvordan man kan få ekte venner.

I 1997 flyttet mannen min og jeg til Hollywood. Der ble jeg mer engasjert i å hjelpe andre til å se visdommen i Guds Ord. Det å lære andre om Bibelen har gitt meg mye mer enn all glamouren som filmstjerne. I 2002 traff jeg for eksempel igjen Cheri, som jeg hadde kjent i Hongkong. Vi hadde på mange måter hatt et likt liv. Hun var Miss Hongkong året før meg. Da jeg vant, var det faktisk hun som kronet meg. Også hun ble skuespiller, og senere ble hun filmprodusent og samarbeidet med berømte regissører. Hun hadde også flyttet til Hollywood.

Hjertet mitt blødde for Cheri da hun fortalte at forloveden hennes hadde dødd av et plutselig hjerteinfarkt. Hun fant ingen trøst i religionen sin, buddhismen. Akkurat som meg hadde hun opplevd det glamorøse livet som andre misunner, men hun var trist og klarte ikke å stole på andre. Jeg begynte å fortelle henne om det jeg hadde lært fra Bibelen, men den buddhistiske bakgrunnen hennes gjorde at det var vanskelig for henne å forstå det.

En dag i 2003 ringte Cheri fra Vancouver i Canada, der hun holdt på med en filminnspilling. Hun fortalte opprømt at hun hadde beundret landskapet mens hun var ute og kjørte, og så hadde hun plutselig begynt å be høyt: «Hvem er den sanne Gud? Fortell meg det! Hva heter du?» I samme øyeblikk kjørte hun forbi en Rikets sal og så navnet Jehova. Hun følte at det var et svar fra Gud, og ville treffe Jehovas vitner så fort som mulig. Jeg ordnet det, og noen få dager etter var hun på et møte i en kinesisk menighet i Vancouver.

 «De er oppriktig interessert i meg», sa Cheri til meg senere. «Jeg kan fortelle dem hvordan jeg har det.» Jeg ble så glad for å høre det, for i filmindustrien fikk Cheri aldri venner. Hun fortsatte å gå på møtene. Men i 2005 signerte hun en kontrakt om å lage to storfilmer i Kina, så hun måtte flytte tilbake til Hongkong. I 2006 innviet hun seg heldigvis til Jehova og ble døpt på et av Jehovas vitners stevner i Hongkong. Hun ønsket å gjøre mer i tjenesten for Jehova, men det var veldig vanskelig for henne mens hun var i filmindustrien, og hun var ulykkelig.

I 2009 fikk Cheri en ny livssituasjon. Hun bestemte seg for å trekke seg tilbake fra filmindustrien for å gjøre mer for Jehova. Hun fikk mange nye venner i menigheten. Hun begynte å forkynne det gode budskap om Guds rike på heltid, og hun elsket å hjelpe andre til å få et bedre liv. – Matteus 24:14.

Så bestemte Cheri seg for å lære seg nepali for å støtte en stadig større gruppe av Jehovas vitner i Hongkong som snakket det språket. Jeg bør kanskje forklare at de fleste fra Nepal som er i Hongkong, blir ignorert eller sett ned på fordi de ikke snakker så godt engelsk eller kinesisk, og fordi skikkene deres er annerledes. Cheri fortalte meg hvor glad hun var for å kunne hjelpe disse til å forstå Bibelen. En dag hun forkynte fra hus til hus, møtte hun for eksempel en dame fra Nepal som visste litt om Jesus, men ingenting om den sanne Gud, Jehova. Cheri brukte Bibelen for å vise henne at Jesus bad til sin Far i himmelen. Da damen forstod at hun kunne be til den sanne Gud, som har navnet Jehova, tok hun åpent imot det gode budskap. Snart begynte mannen og datteren hennes også å studere Bibelen. – Salme 83:18; Lukas 22:41, 42.

Da jeg så hvor stor glede Cheri hadde av å forkynne på heltid, spurte jeg meg selv: «Hva er det som hindrer meg i å gjøre det samme som henne?» Da var jeg også tilbake i Hongkong. Jeg bestemte meg for å gjøre visse forandringer i livet, slik at jeg kunne bruke mer tid på å forkynne om Bibelen. Det å høre på folk og hjelpe dem til å forstå Guds Ord gjør meg virkelig lykkelig.

For eksempel hjalp jeg en vietnamesisk kvinne som alltid var trist og ofte gikk rundt med tårer i øynene. Nå ser hun positivt på livet og har stor glede av å være sammen med menigheten.

Både Cheri og jeg har funnet noe som er mye bedre enn glamour. Selv om filmindustrien var spennende og gjorde oss berømte, er det mye mer givende å lære folk om Jehova Gud, for det gir ære til ham. Vi har så absolutt erfart sannheten i Jesu ord: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» – Apostlenes gjerninger 20:35.