1—3. Hvilken fiende har vi alle sammen, og hvorfor vil det være til oppmuntring for oss å tenke over hva Bibelen lærer?

TENK deg at du løper for harde livet for å slippe unna en ondskapsfull fiende. Han er mye sterkere og raskere enn deg. Du vet at han ikke er nådig, for du har sett ham drepe noen av vennene dine. Uansett hvor hardt du prøver å løpe fra ham, haler han stadig innpå deg. Det virker som om du ikke har noe håp om å slippe unna. Men plutselig dukker det opp en redningsmann ved siden av deg. Han er mye sterkere enn fienden din, og han lover å hjelpe deg. Føler du ikke en enorm lettelse?

² På en måte har du en slik fiende hakk i hæl. Det har vi alle sammen. Som vi så i det forrige kapitlet, kaller Bibelen døden en fiende. Ingen av oss kan løpe ifra den eller bekjempe den. De fleste av oss har sett denne fienden ta livet av noen som har stått oss nær. Men Jehova er langt sterkere enn døden. Han er den omtenksomme Redningsmannen, og han har allerede vist at han kan bekjempe denne fienden. Han har lovt at han skal fjerne døden én gang for alle. Bibelen lærer: «Som den siste fiende skal døden bli gjort til intet.» (1. Korinter 15: 26) Det er virkelig en god nyhet!

 ³ La oss ganske kort se på hvordan denne fienden, døden, får oss til å føle det når den rammer noen av våre nærmeste. Det at vi gjør det, vil hjelpe oss til å sette pris på et virkelig stort løfte som er til oppmuntring for oss: Jehova har lovt at de døde skal få livet tilbake. (Jesaja 26: 19) Det finnes altså et håp om en oppstandelse.

4. a) Hvorfor kan vi lære noe om Jehovas følelser ved å lære om hvordan Jesus reagerte en gang han mistet en han var glad i? b) Hvilket nært vennskap utviklet Jesus?

⁴ Har du mistet en som har stått deg nær? Smerten, sorgen og følelsen av maktesløshet kan virke uutholdelig. I slike situasjoner trenger vi å gå til Guds Ord for å få trøst. (2. Korinter 1: 3, 4) Bibelen hjelper oss til å forstå hvilke følelser Jehova og Jesus har når det gjelder døden. Den forteller hvordan Jesus reagerte en gang han mistet en han var glad i, og siden Jesus helt nøyaktig gjenspeilte sin Fars personlighet, lærer dette oss også noe om hvilke følelser Jehova har. (Johannes 14: 9) Når Jesus var i Jerusalem, pleide han å besøke Lasarus og søstrene hans, Marta og Maria, som bodde i den nærliggende landsbyen Betania. De ble nære venner. Bibelen sier: «Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.» (Johannes 11: 5) Men som vi fikk vite i det forrige kapitlet, døde Lasarus.

5, 6. a) Hvordan reagerte Jesus da han var sammen med Lasarus’ sørgende familie og venner? b) Hvorfor er det til oppmuntring for oss at Jesus sørget?

⁵ Hvordan følte Jesus det da hans venn døde? Da han kom og fikk se Lasarus’ slektninger og venner, som sørget over at Lasarus var død, gjorde det dypt inntrykk på ham. Det sies i beretningen at han «sukket . . . i ånden og ble opprørt», og at han «lot tårene strømme». (Johannes 11: 33, 35) Var det fordi han syntes situasjonen var håpløs, at han sørget? Nei, absolutt ikke. Jesus visste tvert imot at det var like før det skulle skje et stort mirakel. (Johannes 11: 3, 4) Likevel følte han den smerte og sorg som døden fører med seg.

 ⁶ På en måte er det til oppmuntring for oss at Jesus sørget. Det lærer oss at han og hans Far, Jehova, hater døden. Men Jehova Gud er i stand til å bekjempe denne fienden! La oss se hva han gav Jesus kraft til å gjøre.

7, 8. Hvorfor kan situasjonen ha virket håpløs fra et menneskelig synspunkt da Lasarus var død, men hva gjorde Jesus?

⁷ Lasarus var blitt lagt i en hule, og Jesus bad noen om å ta bort den steinen som stengte for inngangen. Marta kom med innvendinger, for liket måtte ha begynt å gå i forråtnelse siden det var gått fire dager etter at Lasarus døde. (Johannes 11: 39) Fra et menneskelig synspunkt var det ikke noe som helst håp.

⁸ Steinen ble rullet bort, og Jesus ropte med høy røst: «Lasarus, kom ut!» Hva skjedde? «Han som hadde vært død, kom ut.» (Johannes 11: 43, 44) Kan du forestille deg hvor stor gleden må ha blitt blant dem som var der? Enten Lasarus var deres bror, slektning, venn eller nabo, visste de at han hadde dødd. Men her stod han — denne mannen som de hadde vært så glad i — lys levende foran dem igjen. Det må ha virket for godt til å være sant. Mange omfavnet ham sikkert i stor glede. For en seier over døden!

9, 10. a) Hvordan viste Jesus hvem som gav ham makt til å oppreise Lasarus fra de døde? b) Hvorfor er det bra å lese Bibelens beretninger om dem som ble oppreist?

⁹ Jesus hevdet ikke at han utførte dette store miraklet av egen kraft. I den bønnen han bad rett før han ropte på Lasarus, gjorde han det klart at det var Jehova som stod bak oppstandelsen. (Johannes 11: 41, 42) Dette var ikke den eneste gangen Jehova brukte sin makt på denne måten. Lasarus er bare én av de ni som Guds Ord forteller ble oppreist fra de døde. * Det er oppmuntrende å lese og studere  beretningene om disse miraklene. De lærer oss at Gud ikke gjør forskjell på folk, for de som ble oppreist, var både menn, kvinner og barn, israelitter og ikke-israelitter. Og den gleden som beskrives, er enorm. Det fortelles for eksempel at da Jesus oppreiste en ung jente fra de døde, ble foreldrene hennes «ute av seg av stor henrykkelse». (Markus 5: 42) Ja, Jehova hadde gitt dem en grunn til glede som de aldri ville glemme.

¹⁰ De som Jesus vekket opp, døde naturligvis igjen senere. Betyr det at det var meningsløst å oppreise dem? Overhodet ikke. Disse beretningene i Bibelen bekrefter viktige sannheter og gir oss håp.

11. Hvordan bekrefter beretningen om Lasarus’ oppstandelse det vi leser i Forkynneren 9: 5?

¹¹ Bibelen lærer at «de døde vet slett ingen ting». (Forkynneren 9: 5) De er ikke i live og har ingen bevisst tilværelse noe sted. Beretningen om Lasarus bekrefter at det er slik. Står det at han fortalte noe spesielt da han stod opp fra de døde? Begeistret han folk med beskrivelser av himmelen? Eller skremte han dem med fryktelige historier om et brennende helvete? Nei. Bibelen sier ikke noe om at Lasarus fortalte om slike ting. I de fire dagene han hadde vært død, ’visste han slett ingen ting’. Han hadde rett og slett sovet i døden. — Johannes 11: 11.

12. Hvorfor kan vi være sikker på at Lasarus virkelig ble oppreist fra de døde?

¹² Beretningen om Lasarus lærer oss også at oppstandelsen er en realitet, ikke en myte. Da Jesus vekket opp Lasarus, var det mange øyenvitner. Ikke engang de religiøse lederne, som hatet Jesus, nektet for at dette miraklet hadde skjedd. De sa tvert imot: «Hva skal vi gjøre, for dette mennesket [Jesus] gjør mange tegn?» (Johannes 11: 47) Mange kom for å  se ham som var stått opp fra de døde. Det førte til at enda flere kom til tro på Jesus. De så Lasarus som et levende bevis for at Jesus var sendt av Gud. Dette beviset var så sterkt at noen av de hardhjertete jødiske religiøse lederne la planer om å drepe både Jesus og Lasarus. — Johannes 11: 53; 12: 9—11.

13. Hvilket grunnlag har vi for å tro at Jehova kan oppreise de døde?

¹³ Er det urealistisk å godta som et faktum at det skal finne sted en oppstandelse fra de døde? Nei, for Jesus lærte at en dag skal «alle de som er i minnegravene», bli oppreist. (Johannes 5: 28) Jehova har skapt alt liv. Skulle det da være vanskelig å tro at han kan gjenskape liv? Det kommer selvfølgelig for en stor del an på Jehovas hukommelse. Kan han huske dem som har stått oss nær? Noe som illustrerer hvilken enorm hukommelse han har, er at det finnes utallige billioner av stjerner i universet, og han har gitt hver og én av dem et navn! (Jesaja 40: 26) Da skulle det ikke være vanskelig å tro at han også kan huske våre kjære til minste detalj. Og han er villig til å gi dem livet tilbake.

14, 15. Hva sa Job som hjelper oss til å forstå at Jehova ønsker å oppreise de døde?

¹⁴ Men hvordan kan vi vite at Jehova virkelig ønsker å oppvekke de døde? Bibelen lærer at han er ivrig etter å gjøre det. Den trofaste mannen Job spurte: «Om en sunn og sterk mann dør, kan han da leve igjen?» Job snakket om at han skulle vente i graven til den tiden kom da Gud skulle huske ham. Han sa til Jehova: «Du skal rope, og jeg skal svare deg. Du vil lengte etter dine henders verk.» — Job 14: 13—15.

¹⁵ Tenk på det! Jehova lengter etter å gi de døde livet tilbake. Synes du ikke det er oppmuntrende å vite at Jehova føler det slik? Men hvem er det som kommer til å bli oppreist fra de døde? Og hvor?

16. Hva slags forhold vil de som blir oppreist, få leve under?

¹⁶ Bibelens beretninger om personer som fikk en oppstandelse,  lærer oss også noe om den framtidige oppstandelsen. De som ble oppreist til liv her på jorden, ble for eksempel gjenforent med sine nærmeste. Den framtidige oppstandelsen vil på mange måter ligne disse oppstandelsene i fortiden — men den vil være enda bedre. Som vi lærte i kapittel 3, er det Guds hensikt at hele jorden skal bli et paradis. Det betyr at de døde ikke vil bli oppreist til liv i en verden som er full av krig, kriminalitet og sykdom. De vil få mulighet til å leve evig her på jorden under fredelige og gode forhold.

17. Hvor omfattende blir oppstandelsen?

¹⁷ Hvem kommer til å stå opp fra de døde? Jesus sa at «alle de som er i minnegravene, skal høre hans [Jesu] røst og komme ut». (Johannes 5: 28, 29) Og i Åpenbaringen 20: 13 står det: «Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og Hades gav tilbake de døde som var i dem.» «Hades» er menneskehetens felles grav. (Se tilleggsartikkelen «Hva er Sjeol og Hades?») Denne felles grav vil bli tømt. Alle de milliarder av mennesker som hviler der, vil bli levende igjen. Apostelen Paulus sa: «Det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» (Apostlenes gjerninger 24: 15) Hva betyr det?

18. Hvem er «de rettferdige» som får en oppstandelse, og hvordan kan oppstandelseshåpet være til hjelp for deg personlig?

¹⁸ «De rettferdige» innbefatter mange av dem vi leser om i Bibelen som levde før Jesus kom til jorden. Det gjelder Noah, Abraham, Sara, Moses, Rut, Ester og mange andre. Noen av disse mennene og kvinnene som hadde en sterk tro, blir nevnt i Hebreerne, kapittel 11. Men «de rettferdige» innbefatter også dem av Jehovas tjenere som dør i vår tid. Takket være oppstandelseshåpet trenger vi ikke å gå rundt og være redd for døden. — Hebreerne 2: 15.

19. Hvem er «de urettferdige», og hvilken mulighet lar Jehova dem få?

¹⁹ Hva med alle dem som ikke har tjent eller adlydt Jehova fordi de aldri har fått lære om ham? Disse milliarder av  «urettferdige» vil ikke bli glemt. Også de vil bli vekket opp igjen, og de vil få anledning til å lære om den sanne Gud og tjene ham. I løpet av tusen år vil de døde bli oppreist og få mulighet til å begynne å tjene Jehova sammen med trofaste mennesker på jorden som allerede tjener ham. Det blir en fantastisk tid. Bibelen kaller denne tidsperioden dommens dag. *

20. Hva er Gehenna, og hvem kommer dit?

²⁰ Betyr dette at absolutt alle mennesker som har levd, vil få en oppstandelse? Nei. Bibelen sier at noen av de døde er i «Gehenna». (Lukas 12: 5) «Gehenna» skriver seg fra navnet på en søppelplass som lå utenfor Jerusalem i gammel tid. Her brente man foruten søppel også likene av personer som jødene mente ikke var verdig til å få en begravelse eller en oppstandelse. Gehenna er derfor et passende symbol på evig tilintetgjørelse. Jesus har fått i oppgave å dømme de levende og de døde, men det er likevel Jehova som er den øverste Dommer. (Apostlenes gjerninger 10: 42) Han kommer aldri til å oppreise dem som han bedømmer som onde og uvillige til å forandre seg.

21, 22. a) Hvilken annen form for oppstandelse forteller Bibelen om? b) Hvem var den første som ble oppreist som en ånd?

²¹ Bibelen omtaler også en annen slags oppstandelse, en oppstandelse til liv som en åndeskapning i himmelen. Bare ett eksempel på denne type oppstandelse er nevnt i Bibelen, og det er Jesu Kristi oppstandelse.

²² Etter at Jesus var blitt drept som menneske, lot ikke Jehova sin trofaste Sønn bli værende i graven. (Salme 16: 10; Apostlenes gjerninger 13: 34, 35) Han oppreiste Jesus, men ikke som et menneske. Apostelen Peter forklarer at Kristus  «led døden i kjødet, men ble gjort levende i ånden». (1. Peter 3: 18) Dette var virkelig et stort mirakel. Jesus var levende igjen som en mektig ånd! (1. Korinter 15: 3—6) Jesus var den første som fikk denne type oppstandelse. (Johannes 3: 13) Men han skulle ikke bli den siste.

23, 24. Hvem er det som tilhører Jesu «lille hjord», og hvor mange er de?

²³ Jesus visste at han skulle vende tilbake til himmelen, og kort tid før sin død sa han til sine trofaste disipler at han skulle «berede et sted» for dem i himmelen. (Johannes 14: 2) Jesus kalte dem som skulle komme til himmelen, for sin «lille hjord». (Lukas 12: 32) Hvor mange er det som tilhører denne forholdsvis lille gruppen av trofaste kristne? Apostelen Johannes sier, ifølge Åpenbaringen 14: 1: «Jeg så, og se, Lammet [Jesus Kristus] stod på Sions fjell, og sammen med det hundre og førtifire tusen, som hadde dets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner.»

²⁴ Disse 144 000 kristne, deriblant Jesu trofaste apostler, blir oppreist til liv i himmelen. Når blir de det? Apostelen Paulus skrev at denne oppstandelsen skulle finne sted i løpet av Kristi nærvær. (1. Korinter 15: 23) Det er den tidsperioden vi lever i nå. (Dette blir forklart i kapittel 9.) Det vil si at de få som fortsatt er igjen på jorden av de 144 000 i vår tid, blir oppreist til liv i himmelen i samme øyeblikk som de dør. (1. Korinter 15: 51—55) Men de aller fleste mennesker som har levd, vil få en oppstandelse en gang i framtiden, til et liv i paradiset på jorden.

25. Hva handler det neste kapitlet om?

²⁵ Ja, Jehova skal virkelig seire over døden, og dermed vil denne fienden være borte for bestandig! (Jesaja 25: 8) Men du lurer kanskje på hva de som blir oppreist til liv i himmelen, skal gjøre der. De skal være med i en helt spesiell regjering i himmelen. I det neste kapitlet får vi lære mer om denne regjeringen.