1–3. På hvilken måte forlater Jesus apostlene, og hvilke spørsmål oppstår?

 APOSTLENE har virkelig hatt noen spennende og innholdsrike uker. De ønsker at det aldri skal ta slutt. Da Jesus ble oppreist fra døden, gikk de fra den dypeste fortvilelse til jublende glede. I 40 dager har Jesus nå vist seg flere ganger for etterfølgerne sine og undervist og oppmuntret dem. Men denne dagen viser han seg for dem for siste gang.

² Apostlene er sammen med Jesus på Oljeberget og lytter oppmerksomt til alt han sier. De vil nok gjerne at Jesus skal fortsette å undervise dem, men så slutter han å snakke. Han løfter hendene og velsigner dem. Så begynner han å stige opp mot himmelen! De står og ser opp idet han forsvinner. Til slutt blir han skjult bak en sky. Han er borte, men de står fortsatt der og stirrer opp mot himmelen. – Luk 24:50; Apg 1:9, 10.

³ Denne hendelsen markerer et vendepunkt i apostlenes liv. Hva vil  de gjøre nå som deres Herre, Jesus Kristus, har steget opp til himmelen? Vi kan være sikre på at han har forberedt dem på å fortsette det arbeidet han begynte på. Hvordan satte han dem i stand til å utføre dette viktige arbeidet, og hvordan reagerte de? Og hvordan berører dette de kristne i vår tid? Vi finner de oppmuntrende svarene i det første kapitlet i Apostlenes gjerninger.

4. Hvordan begynner Lukas sin beretning i Apostlenes gjerninger?

⁴ Lukas begynner sin beretning med å henvende seg til Teofilus, den mannen som han tidligere hadde skrevet sitt evangelium til. a For å vise at denne beretningen er en fortsettelse av evangeliet, begynner han med et sammendrag av de hendelsene som er omtalt i slutten av den beretningen, men bruker andre ord og kommer med noen nye detaljer.

5, 6. (a) Hva vil hjelpe Jesu etterfølgere til å bevare en sterk tro? (b) Hvorfor kan vi si at de kristnes tro i dag er basert på «mange sikre beviser»?

⁵ Hva vil hjelpe Jesu etterfølgere til å bevare en sterk tro? I Apostlenes gjerninger 1:3 leser vi at Jesus ‘viste seg for dem og ga dem mange sikre beviser på at han levde’. I Bibelen er det bare legen Lukas som bruker det ordet som er gjengitt med «sikre beviser». (Kol 4:14) Det var et faguttrykk som ble brukt i medisinske skrifter, og det sikter til beviser som er avgjørende, pålitelige eller overbevisende. Jesus la fram slike beviser. Han viste seg mange ganger for disiplene – noen ganger for én eller to av dem, noen ganger for alle apostlene og én gang for over 500 troende. (1. Kor 15:3–6) Det var virkelig sikre beviser!

⁶ De sanne kristne i vår tid baserer også sin tro på «mange sikre beviser». Har vi beviser for at Jesus levde på jorden, døde for våre synder og ble oppreist fra døden? Absolutt! Bibelen inneholder pålitelige beretninger fra øyenvitner som gir oss alle de sikre bevisene vi trenger. Når vi studerer disse beretningene og ber om hjelp til å følge det vi lærer, får vi en mye sterkere tro. Sikre beviser kan bety forskjellen mellom sann tro og godtroenhet. Vi må ha sann tro for å få evig liv. – Joh 3:16.

7. Hvordan var Jesus et godt eksempel når det gjelder forkynnelse og undervisning?

⁷ Jesus fortalte også «om Guds rike». Han forklarte for eksempel profetier som viste at Messias måtte lide og dø. (Luk 24:13–32, 46, 47) Da Jesus gjorde det klart hvilken rolle han hadde som Messias, la han vekt på Guds rike, for han var den framtidige Kongen i dette riket. Guds rike  var alltid temaet for Jesu forkynnelse, og hans etterfølgere i dag holder seg fortsatt til dette temaet når de forkynner. – Matt 24:14; Luk 4:43.

8, 9. (a) Hvilke to uriktige oppfatninger hadde Jesu apostler? (b) Hvordan korrigerte Jesus apostlenes tankegang, og hva kan de kristne i vår tid lære av det?

⁸ Da apostlene kom sammen på Oljeberget, hadde de sitt siste møte med Jesus her på jorden. De spurte ivrig: «Herre, er det på denne tiden du skal gjenopprette riket for Israel?» (Apg 1:6) Dette ene spørsmålet avslørte to uriktige oppfatninger hos apostlene. For det første gikk de ut fra at Guds rike skulle bli gjenopprettet for nasjonen Israel. For det andre ventet de at det lovte riket skulle begynne å regjere med én gang, «på denne tiden». Hvordan hjalp Jesus dem til å korrigere tankegangen sin?

⁹ Jesus var sannsynligvis klar over at den første oppfatningen snart ville bli korrigert. Bare ti dager senere skulle jo disiplene bli vitne til at en ny nasjon, det åndelige Israel, ble født. Etter det kom ikke det kjødelige Israel til å være Guds utvalgte folk lenger. Med hensyn til den andre oppfatningen kom Jesus med en vennlig påminnelse: «Dere behøver ikke å kjenne til de tider eller tidsperioder som bare min Far har myndighet til å fastsette.» (Apg 1:7) Jehova passer alltid tiden. Da Jesus var på jorden, sa han at ikke engang Sønnen visste «den dagen og timen» da enden skulle komme, men ‘bare hans Far’. (Matt 24:36) Hvis noen kristne i dag skulle bli overdrevent opptatt av når enden for denne verdensordningen kommer, bekymrer de seg i virkeligheten for noe som de ikke trenger å vite.

10. Hvilken innstilling må vi utvikle, og hvorfor?

¹⁰ Men vi har ingen grunn til å se ned på Jesu apostler, for de var menn som hadde sterk tro. De tok ydmykt imot korrigering. Og selv om det de spurte om, skyldtes uriktige oppfatninger, viste det at de hadde en fin innstilling. Jesus hadde gjentatte ganger sagt til disiplene: «Hold dere våkne.» (Matt 24:42; 25:13; 26:41) De var åndelig våkne og ivrig på utkikk etter tegn på at Jehova skulle gå til handling. Vi må utvikle den samme innstillingen. Ja, nå i disse avgjørende «siste dager» er det viktigere enn noen gang at vi gjør det. – 2. Tim 3:1–5.

11, 12. (a) Hvilket oppdrag ga Jesus etterfølgerne sine? (b) Hvorfor passet det godt at Jesus nevnte den hellige ånd i forbindelse med forkynnelsesoppdraget?

¹¹ Jesus minnet apostlene om hva de først og fremst burde være opptatt av. Han sa: «Dere skal få kraft når den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være vitner om meg i Jerusalem, i hele Judea og Samaria og helt til de fjerneste områdene på jorden.» (Apg 1:8) Nyheten om Jesu oppstandelse måtte først gjøres kjent i Jerusalem, hvor Jesus  var blitt henrettet. Derfra skulle budskapet spres til hele Judea og deretter til Samaria og videre til fjerntliggende områder.

¹² Vi kan merke oss at før Jesus nevnte forkynnelsesoppdraget, så gjentok han løftet om å sende den hellige ånd for å hjelpe disiplene. Dette er den første av de over 40 gangene uttrykket «hellig ånd» forekommer i en eller annen form i Apostlenes gjerninger. Gang på gang viser denne spennende bibelske boken at vi ikke kan gjøre Jehovas vilje uten den hellige ånds hjelp. Vi skjønner derfor hvor viktig det er at vi regelmessig ber om å få den hellige ånd. (Luk 11:13) Vi trenger den mer enn noen gang!

13. Hvor omfattende er det forkynnelsesoppdraget Guds folk i dag har fått, og hvorfor bør vi gå ivrig inn for å utføre det?

¹³ Oppfatningen av hva som utgjør «de fjerneste områdene på jorden», har forandret seg siden den gang. Men som nevnt i det forrige kapitlet har Jehovas vitner helhjertet påtatt seg forkynnelsesoppdraget, for de vet at Gud vil at alle slags mennesker skal få høre det gode budskap om hans rike. (1. Tim 2:3, 4) Er du engasjert i dette livreddende arbeidet? Det finnes ikke noe arbeid som er mer givende og tilfredsstillende! Jehova vil gi deg den kraften og styrken du trenger. I Apostlenes gjerninger kan du lære mye om de rette framgangsmåtene og den holdningen du må ha for å oppnå gode resultater.

14, 15. (a) Hva sa englene om Kristi gjenkomst, og hva mente de? (Se også fotnoten.) (b) Hvordan kan vi si at Jesus har kommet tilbake «på samme måte» som han forlot jorden?

¹⁴ Som nevnt i innledningen til dette kapitlet steg Jesus opp til himmelen og ble usynlig for dem. Men de elleve apostlene ble stående og se opp mot himmelen. Så viste to engler seg for dem og kom med denne milde korrigeringen: «Menn fra Galilea, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham stige opp til himmelen.» (Apg 1:11) Mente englene at Jesus skulle komme tilbake i den samme kroppen, slik noen trossamfunn lærer? Nei. Hvordan vet vi det?

¹⁵ Englene sa at Jesus skulle komme tilbake, ikke i samme skikkelse, eller kropp, men «på samme måte». b På hvilken måte var det han steg opp? Han var ikke lenger synlig da englene sa dette. Det var bare disse få mennene, apostlene, som så at Jesus forlot jorden og var på vei opp til sin Far i himmelen. Han skulle komme tilbake på samme måte. Og slik har det vært. I dag er det bare de som har åndelig vurderingsevne, som forstår at Jesus nå er Konge i Guds rike. (Luk 17:20) Vi må se tegnet på hans nærvær som Konge og forstå det og også hjelpe andre til å forstå det, slik at de kan bli klar over hvilken alvorlig tid vi lever i.

16–18. (a) Hva kan vi lære av det som står i Apostlenes gjerninger 1:13, 14, om det å komme sammen for å tilbe? (b) Hva kan vi lære av Maria, Jesu mor? (c) Hvorfor er kristne møter så viktige i dag?

¹⁶ Det er ikke rart at apostlene «gikk ... tilbake til Jerusalem i stor glede». (Luk 24:52) Men hvordan ville de reagere på Kristi veiledning og befaling? I versene 13 og 14 i Apostlenes gjerninger, kapittel 1, leser vi at de er samlet i et hus i «rommet ovenpå», og vi får vite noen interessante detaljer om slike møter. På den tiden hadde husene i Palestina ofte et rom ovenpå som man kunne komme til ved hjelp av en trapp på utsiden av huset. Kan dette «rommet ovenpå» ha vært et rom i det huset som er nevnt i Apostlenes gjerninger 12:12, og som tilhørte Markus’ mor? Det vet vi ikke, men uansett var det sikkert et enkelt og praktisk sted hvor de kristne kunne samles. Men hvem var det som var samlet, og hva gjorde de?

¹⁷ Legg merke til at det ikke bare var apostlene som var der, og at det heller ikke bare var menn som var til stede. Det var også «noen kvinner» der, deriblant Jesu mor, Maria. Dette er siste gang hun er nevnt i Bibelen. Det er lett å se henne for seg i disse omgivelsene. Hun er ikke ute etter noen fremtredende plass, men har ydmykt kommet sammen med sine åndelige brødre og søstre for å tilbe. Det må ha vært oppmuntrende for henne at hennes fire andre sønner, som ikke var troende mens Jesus levde, nå var sammen med henne. (Matt 13:55; Joh 7:5) Etter at deres halvbror døde og ble oppreist, hadde de også blitt troende. – 1. Kor 15:7.

¹⁸ Legg også merke til hvorfor disse disiplene kom sammen: «Alle disse holdt sammen og var opptatt med å be.» (Apg 1:14) Å komme sammen har alltid vært en viktig del av den kristne tilbedelse. Vi kommer sammen for å oppmuntre hverandre, for å få undervisning og veiledning og framfor alt for å tilbe vår himmelske Far. Våre bønner og lovsanger på slike møter er virkelig til glede for Jehova og også viktige for oss. Måtte vi aldri holde oss borte fra slike hellige og oppbyggende møter! – Hebr 10:24, 25.

19–21. (a) Hva kan vi lære av den aktive rollen Peter spilte i menigheten? (b) Hvorfor var det nødvendig å erstatte Judas, og hva kan vi lære av den måten saken ble behandlet på?

¹⁹ Disse disiplene sto nå overfor et viktig organisasjonsmessig spørsmål, og apostelen Peter tok ledelsen i å finne en løsning. (Versene 15–26) Er det ikke oppmuntrende å se hvor langt Peter hadde kommet i løpet av de ukene som hadde gått etter at han fornektet Jesus tre ganger? (Mark 14:72) Fordi vi er syndere, trenger vi alle å bli minnet om at Jehova ‘er god og villig tilgir’ dem som angrer oppriktig. – Sal 86:5.

²⁰ Peter forsto at det var nødvendig å erstatte Judas, den apostelen som hadde forrådt Jesus. Men hvem skulle erstatte ham?  Den nye apostelen måtte være en som hadde fulgt Jesus gjennom hele hans jordiske tjeneste, og som hadde vært vitne til hans oppstandelse. (Apg 1:21, 22) Det var i harmoni med det løftet Jesus selv hadde kommet med: «Dere som har fulgt meg, [skal] sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.» (Matt 19:28) Det var tydeligvis Jehovas hensikt at tolv apostler som hadde fulgt Jesus i løpet av hans jordiske tjeneste, skulle utgjøre de framtidige «tolv grunnsteiner» i det nye Jerusalem. (Åp 21:2, 14) Jehova hjalp derfor Peter til å forstå at den profetien som lød: «La en annen overta hans tilsynsoppgave», gjaldt Judas’ tilsynsoppgave. – Sal 109:8.

²¹ Hvordan foregikk denne utvelgelsen? Ved loddkasting. Det var en vanlig framgangsmåte i bibelsk tid. (Ordsp 16:33) Men dette er den siste gangen Bibelen viser at loddkasting ble brukt på denne måten. Denne framgangsmåten var tydeligvis ikke aktuell lenger etter at den hellige ånd var blitt utøst. Men legg merke til hvorfor man kastet lodd. Apostlene ba: «Jehova, du som kjenner alles hjerter, vis oss hvem av disse to du har valgt.» (Apg 1:23, 24) De ville at det skulle være Jehovas valg. Mattias, sannsynligvis en av de 70 disiplene som Jesus hadde sendt ut for å forkynne, ble valgt. På den måten ble Mattias en av «de tolv». c – Apg 6:2.

22, 23. Hvorfor må vi være føyelige og lydige mot dem som tar ledelsen i menigheten i dag?

²² Denne hendelsen minner oss om hvor viktig det er at Guds folk arbeider på en organisert måte. Den dag i dag blir ansvarsbevisste menn utvalgt til å tjene som tilsynsmenn i menigheten. De eldste går nøye igjennom de bibelske kravene som slike tilsynsmenn må oppfylle, og de ber om den hellige ånds veiledning. Menigheten ser derfor på slike menn som utnevnt av den hellige ånd. Vi for vår del er føyelige og lydige mot disse som tar ledelsen, og vi bidrar dermed til en samarbeidsvillig ånd i menigheten. – Hebr 13:17.

²³ Disiplene var blitt styrket fordi de hadde sett Jesus etter hans oppstandelse og hadde opplevd organisasjonsmessige forbedringer. Derfor var de nå klare for det som lå foran dem. Neste kapittel handler om noe veldig viktig som skjedde.