Da noen jøder anklager Jesus for å ha brutt sabbaten fordi han har helbredet en mann, svarer Jesus: «Min Far har fortsatt å arbeide fram til nå, og jeg fortsetter også å arbeide.» – Johannes 5:17.

Det Jesus har gjort, er ikke forbudt ifølge Guds lov om sabbaten. Ved å forkynne og helbrede etterligner han de gode gjerningene Gud gjør. Så Jesus fortsetter å gjøre gode gjerninger hver dag. Men det han har svart dem som anklager ham, gjør dem enda sintere, og de legger planer om å drepe ham. Hvorfor reagerer de slik?

I tillegg til at de feilaktig mener at Jesus bryter sabbaten ved å helbrede folk, tar de anstøt av at han sier at han er Guds Sønn. De mener at han gjør seg skyldig i blasfemi ved å betrakte Jehova Gud som sin Far – at han dermed gjør seg selv lik Gud. Men Jesus er ikke redd, og han forteller dem mer om sitt spesielle forhold til Gud. Han sier: «Faren er inderlig glad i Sønnen og viser ham alt det han selv gjør.» – Johannes 5:20.

Jesu Far er Livgiveren, og han har vist dette ved at han i fortiden satte noen menn i stand til å oppreise enkeltpersoner fra døden. Jesus fortsetter: «Akkurat som Faren oppreiser de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil.» (Johannes 5:21) Dette er en betydningsfull uttalelse, som virkelig gir håp for framtiden! Og allerede nå oppreiser Sønnen mennesker som er døde i åndelig forstand. Jesus sier derfor: «Den som hører mitt ord og tror på Ham som har sendt meg, har evig liv, og han kommer ikke til å bli dømt, men er gått over fra døden til livet.» – Johannes 5:24.

Det er ingen vitnesbyrd om at Jesus hittil har oppreist noen som har vært død i bokstavelig forstand, men han forteller at bokstavelige oppstandelser skal finne sted. Han sier: «Den tiden kommer da alle som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut.» – Johannes 5:28, 29.

Selv om Jesus har en helt spesiell rolle i Guds hensikt, gjør han det klart at han er underordnet Gud, ved å si: «Jeg kan ikke gjøre noe på eget initiativ. ... jeg ønsker ikke å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.» (Johannes 5:30) Jesus beskriver imidlertid sin egen viktige rolle, noe han før ikke har gjort offentlig. Men det Jesus selv sier, er ikke det eneste vitnesbyrdet om dette. Jesus minner dem om at de «har sendt folk til [døperen] Johannes, og han har vitnet om sannheten». – Johannes 5:33.

De som anklager Jesus, har kanskje hørt at Johannes rundt to år tidligere fortalte jødiske religiøse ledere om ham som skulle komme etter ham, og som ble omtalt som «Profeten» og «Kristus». (Johannes 1:20–25) Jesus minner dem om at de en gang hadde stor respekt for Johannes, som nå sitter i fengsel. Han sier: «En kort tid ville dere gjerne glede dere i lyset fra ham.» (Johannes 5:35) Men Jesus gir et enda større vitnesbyrd enn det Johannes ga.

«Disse gjerningene som jeg gjør [deriblant den helbredelsen han nettopp har foretatt], vitner om at min Far har sendt meg.» Jesus sier dessuten: «Min Far, som har sendt meg, har selv vitnet om meg.» (Johannes 5:36, 37) Gud vitnet for eksempel om Jesus da Jesus ble døpt. – Matteus 3:17.

De som anklager Jesus, har ingen unnskyldning for å forkaste ham. Skriftene, som de hevder at de gransker, vitner om ham. Jesus sier til slutt: «Hvis dere trodde på Moses, ville dere ha trodd på meg, for han har skrevet om meg. Men hvis dere ikke tror på hans skrifter, hvordan skal dere da kunne tro på det jeg sier?» – Johannes 5:46, 47.