Jesus er fortsatt i Jerusalem for å feire løvhyttehøytiden. Han er glad for at ‘mange i folkemengden tror på ham’. Men de religiøse lederne er ikke glade for det. De sender noen betjenter for å arrestere ham. (Johannes 7:31, 32) Likevel prøver ikke Jesus å gjemme seg.

Han fortsetter i stedet å undervise offentlig i Jerusalem og sier: «Jeg blir hos dere en liten stund til før jeg går til ham som har sendt meg. Dere skal lete etter meg, men dere skal ikke finne meg, og der hvor jeg er, dit kan ikke dere komme.» (Johannes 7:33, 34) Jødene forstår ikke hva han mener, så de spør hverandre: «Hvor har denne mannen tenkt å gå, så vi ikke kan finne ham? Han har vel ikke tenkt å gå til de jødene som er spredt blant grekerne, og undervise grekerne? Hva mener han når han sier: ‘Dere skal lete etter meg, men dere skal ikke finne meg, og der hvor jeg er, dit kan ikke dere komme’?» (Johannes 7:35, 36) Men det Jesus snakker om, er at han skal dø og bli oppreist til himmelen, og fiendene hans kan ikke følge ham dit.

Det er nå den sjuende dagen i høytiden. Hver morgen under høytiden har en prest helt vann som er hentet i Siloam-dammen, utover alteret i templet, slik at vannet har rent ned til foten av alteret. Jesus roper nå noe som sannsynligvis minner folk om denne skikken: «Hvis noen er tørst, så la ham komme til meg og drikke. Den som tror på meg, ‘fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann’, slik det står i Skriften.» – Johannes 7:37, 38.

Jesus sikter til det som skal skje når disiplene blir salvet med hellig ånd og blir kalt til å leve i himmelen. Denne salvingen skjer etter Jesu død og begynner på pinsedagen i år 33. Den dagen begynner strømmer av livgivende vann å flyte  ved at disipler som har blitt salvet med hellig ånd, forkynner sannheten for andre.

Etter å ha hørt Jesus undervise sier noen: «Dette er virkelig Profeten.» De sikter tydeligvis til den forutsagte profeten som skulle være større enn Moses. Andre sier: «Dette er Kristus.» Men noen innvender: «Kristus kommer vel ikke fra Galilea? Sier ikke Skriften at Kristus skal være en etterkommer av David og komme fra Betlehem, den landsbyen David var fra?» – Johannes 7:40–42.

Folk er altså uenige. Selv om noen vil ha Jesus arrestert, er det ingen som rører ham. Da betjentene kommer tilbake til de religiøse lederne uten Jesus, spør overprestene og fariseerne: «Hvorfor har dere ikke ført ham hit?» Betjentene svarer: «Aldri har noe menneske talt på denne måten.» De religiøse lederne blir sinte, skjeller ut betjentene og latterliggjør dem: «Dere er vel ikke blitt villedet, dere også? Har vel en eneste av folkets ledere eller av fariseerne trodd på ham? Men denne folkemengden som ikke kjenner Loven, er forbannet.» – Johannes 7:45–49.

Da våger Nikodemus, som er fariseer og medlem av Sanhedrinet, å ta Jesus i forsvar. Rundt to og et halvt år tidligere kom Nikodemus til Jesus om natten og ga uttrykk for at han trodde på ham. Nikodemus sier nå: «Vår lov dømmer vel ikke et menneske uten at man først hører på ham og får vite hva han gjør?» Hva har de andre religiøse lederne å si til det? «Du er vel ikke fra Galilea, du også? Undersøk, så vil du se at det ikke skal komme noen profet fra Galilea.» – Johannes 7:51, 52.

Skriftene sier ikke direkte at det skulle komme en profet fra Galilea, men de peker faktisk på at Kristus skulle komme derfra, for de inneholder en profeti om at «et stort lys» skulle bli sett i «nasjonenes Galilea». (Jesaja 9:1, 2; Matteus 4:13–17) Dessuten er Jesus, som forutsagt, født i Betlehem, og han er en etterkommer av David. Det kan være at fariseerne er klar over dette. Likevel er det sannsynligvis de som er ansvarlige for at mange av de misoppfatningene folk har om Jesus, har blitt så utbredt.