«Jeg lar fred være igjen hos dere, jeg gir dere min fred. Den freden jeg gir dere, er ikke som den freden verden gir. Ikke la deres hjerte bli urolig eller grepet av redsel.» – Johannes 14:27, Ny verden-oversettelsen.

 «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» – Johannes 14:27, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011.

 Jesus sa dette for å forsikre apostlene om at de ikke trengte å være altfor bekymret når de møtte vanskeligheter. De kunne ha indre fred, slik som han hadde, fordi Gud ville hjelpe dem.

 Hva slags fred var det Jesus etterlot, eller ga, apostlene sine? Han ga dem sin fred, det vil si den samme freden som han opplevde. Denne freden betydde ikke at de aldri kom til å oppleve konflikter eller vanskeligheter. (Johannes 15:20; 16:33) Selv om Jesus ble urettferdig behandlet og senere henrettet, hadde han fred i sinnet og hjertet. (Lukas 23:27, 28, 32–34; 1. Peter 2:23) Han hadde indre fred fordi han visste at hans Far, Jehova, elsket og godkjente ham. a – Matteus 3:16, 17.

 Jesus ga apostlene fred ved å forsikre dem om at både han og Jehova elsket og godkjente dem. (Johannes 14:23; 15:9, 10; Romerne 5:1) Denne freden var basert på troen på at Jesus er Guds Sønn, og hjalp dem til å bevare roen når de var redde eller bekymret. (Johannes 14:1) Selv om Jesus ikke kom til å være blant dem lenger, lovte han at Guds hellige ånd skulle hjelpe dem til å ha tillit og indre fred. (Johannes 14:25–27) Jesu disipler kunne derfor være modige når de møtte utfordringer, for de visste at Jehova godkjente og støttet dem. – Hebreerne 13:6.

 På Jesu tid var det vanlig å ønske hverandre fred når man hilste på hverandre. (Matteus 10:12, 13) Men Jesus ikke bare ønsket disiplene sine fred – han ga dem fred. Og den freden Jesus ga dem, var annerledes enn den freden verden b kunne gi dem. Verden kan gi mennesker en viss fred gjennom penger, berømmelse, status eller forhold til andre. Men Jesu fred avhenger ikke av ytre faktorer. Det er en varig, indre fred.

 Jesus sa dette til de trofaste apostlene sine kvelden før han døde. Den kvelden fortalte han at han snart skulle forlate dem. (Johannes 13:33, 36) Det gjorde at apostlene ble «fylt av sorg». (Johannes 16:6) Derfor trøstet Jesus dem ved å fortelle hvorfor de ikke trengte å være redde for hva som kom til å skje etter at han hadde forlatt dem.

 Jesu ord kan også oppmuntre og trøste de kristne i dag. Vi kan også ha fred. (2. Tessaloniker 3:16) Da vi ble Jesu disipler, lærte vi at både han og Jehova elsker og godkjenner oss. (Kolosserne 3:15; 1. Johannes 4:16) Derfor trenger vi ikke å være redde. Hvorfor ikke? Fordi Jehova er på vår side. – Salme 118:6; Filipperne 4:6, 7; 2. Peter 1:2.

 Se denne korte videoen for å få en oversikt over innholdet i boken Johannes.