Bibelen gir ingen konkret veiledning med hensyn til kremasjon. Det finnes ikke noe bibelsk påbud verken når det gjelder gravlegging eller kremasjon.

 Bibelen forteller imidlertid om tilfeller der trofaste tjenere for Gud gravla sine døde. Abraham gjorde seg for eksempel store anstrengelser for å skaffe et gravsted til sin kone Sara. – 1. Mosebok 23:2–20; 49:29–32.

 Bibelen omtaler også trofaste tjenere for Gud som brente likene av noen som hadde dødd. Ett eksempel er det som hendte da kong Saul i Israel og tre av sønnene hans hadde blitt drept i kamp. Til å begynne med ble likene av dem liggende igjen på fiendens territorium og ble behandlet på en uverdig måte. Da noen trofaste israelittiske krigere fikk høre om dette, hentet de likene av Saul og sønnene hans, brente dem og gravla det som var igjen av dem. (1. Samuelsbok 31:8–13) Bibelen viser at dette var en akseptabel måte å behandle likene av disse mennene på. – 2. Samuelsbok 2:4–6.

 Misforståelse: Kremasjon hindrer Gud i å gi en person livet tilbake.

 Faktum: Når det gjelder oppstandelsen fra døden, spiller det ingen rolle for Gud om en persons kropp har blitt gravlagt eller kremert, forsvunnet på havet eller blitt spist av ville dyr. (Åpenbaringen 20:13) Det er ikke vanskelig for Den Allmektige å skape en ny kropp til ham eller henne. – 1. Korinter 15:35, 38.