Ildsjøen er et symbol på evig tilintetgjørelse og er det samme som Gehenna, som i noen bibeloversettelser blir gjengitt med «helvete».

Ikke en bokstavelig sjø

 De fem bibelversene som omtaler «ildsjøen», viser at den må være noe symbolsk, ikke en bokstavelig sjø. (Åpenbaringen 19:20; 20:10, 14, 15; 21:8) De følgende blir kastet i ildsjøen:

•   Djevelen. (Åpenbaringen 20:10) Fordi Djevelen er en åndeskapning, kan han ikke skades av bokstavelig ild. – 2. Mosebok 3:2; Dommerne 13:20.

•   Døden. (Åpenbaringen 20:14) Døden er ikke noe man kan ta og føle på, men står for en uvirksom tilstand, fravær av liv. (Forkynneren 9:10) Døden kan selvsagt ikke brennes i bokstavelig forstand.

•   «Villdyret» og «den falske profet». (Åpenbaringen 19:20) Ettersom både «villdyret» og «den falske profet» er noe symbolsk, virker det ikke da logisk å trekke den slutning at den sjøen de blir kastet i, også er noe symbolsk? – Åpenbaringen 13:11, 12; 16:13.

Et symbol på evig tilintetgjørelse

 Bibelen sier at ildsjøen «betyr den annen død». (Åpenbaringen 20:14; 21:8) Den første formen for død som er nevnt i Bibelen, var et resultat av at Adam syndet. Denne døden kan oppheves ved at de døde får livet tilbake, og skal med tiden fjernes for godt av Gud. – 1. Korinter 15:21, 22, 26.

 Ildsjøen er et symbol på en annen form for død – «den annen død». Den står riktignok også for en fullstendig uvirksom tilstand, men er annerledes fordi Bibelen ikke sier noe om at man kan bli oppreist til liv igjen fra den. Bibelen sier for eksempel at Jesus «har nøklene til døden og dødsriket», noe som viser at han har myndighet til å utfri mennesker av den døden som er et resultat av Adams synd. (Åpenbaringen 1:18; 20:13, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011) Men verken Jesus eller noen andre har en nøkkel til ildsjøen. Denne symbolske sjøen står for evig straff, ikke i form av evig pine i et brennende helvete, men i form av evig tilintetgjørelse. – 2. Tessaloniker 1:9.

Det samme som Gehenna, Hinnoms dal

 Gehenna (gresk: gẹenna) nevnes tolv ganger i Bibelen og er i likhet med ildsjøen et symbol på evig tilintetgjørelse. Når Bibelen sikter til dødsriket, menneskehetens felles grav, er det imidlertid andre ord på originalspråkene som brukes (hebraisk: sjeʼọl, gresk: haides).

 Ordet «Gehenna» betyr bokstavelig «Hinnoms dal» og sikter til en dal som lå like utenfor Jerusalem. I bibelsk tid brukte byens innbyggere denne dalen som søppelplass. Man sørget for at det var en konstant ild der som skulle brenne opp avfallet, og det som ikke ble ødelagt av ilden, ble fortært av mark.

 Jesus brukte Gehenna som en illustrasjon på evig tilintetgjørelse. (Matteus 23:33) Han sa at Gehenna var et sted der «mark ikke dør og ilden ikke slokkes». (Markus 9:47, 48) Han siktet da til forholdene i Hinnoms dal og også til profetien i Jesaja 66:24, der det står: «De skal sannelig gå ut og se på likene av de menn som begikk overtredelser mot meg; for marken på dem skal ikke dø, og deres ild skal ikke slokkes.» Jesu illustrasjon beskriver ikke pine, men fullstendig tilintetgjørelse. Ilden og all marken fortærte lik, altså døde kropper, ikke levende mennesker.

 Bibelen sier ingenting som tyder på at man kan komme tilbake fra Gehenna. Både «ildsjøen» og «det brennende Gehenna» står for evig tilintetgjørelse. – Åpenbaringen 20:14, 15; 21:8; Matteus 18:9.

Hvordan blir de «pint dag og natt for evig og alltid»?

 Hvis ildsjøen er et symbol på tilintetgjørelse, hvorfor sier da Bibelen at Djevelen, villdyret og den falske profet «skal bli pint dag og natt for evig og alltid»? (Åpenbaringen 20:10) Tenk over fire grunner til at det ikke kan være snakk om bokstavelig pine:

1.   Hvis Djevelen skulle kunne bli pint i all evighet, måtte han bli holdt i live for bestandig. Men Bibelen sier at han skal bli gjort til intet, det vil si slutte å eksistere. – Hebreerne 2:14.

2.   Evig liv er en gave fra Gud, ikke en straff. – Romerne 6:23.

3.   Villdyret og den falske profet er symboler og kan ikke oppleve bokstavelig pine.

4.   Bibelen som et hele viser at Djevelens pine består av evig frihetsberøvelse og ødeleggelse.

 Det ordet som brukes om «pine» i Bibelen, kan også bety det å være fratatt sin frihet. Det greske ordet for «dem som piner» som brukes i Matteus 18:34, for eksempel, blir i mange oversettelser gjengitt med «fangevoktere», noe som viser at det er en forbindelse mellom ordene «pine» og «frihetsberøvelse». De parallelle beretningene i Matteus 8:29 og Lukas 8:30, 31 setter i tråd med dette likhetstegn mellom «pine» og «avgrunnen», et symbolsk sted med absolutt uvirksomhet eller død. (Romerne 10:7; Åpenbaringen 20:1, 3) Flere vers i Åpenbaringsboken bruker faktisk ordet «pine» i symbolsk forstand. – Åpenbaringen 9:5; 11:10; 18:7, 10.