Alle kan bli rammet av en tragedie. Bibelen sier at det ikke alltid er den raskeste som vinner et løp, eller den sterkeste som vinner en kamp, «for tid og uforutsett hendelse rammer dem alle». (Forkynneren 9:11) Det siste gjelder også unge som har opplevd tragedier. Hvordan har de taklet det? Her er to eksempler:

•  REBEKAH

•  CORDELL

 Foreldrene mine skilte seg da jeg var 14.

 «Dette skjer ikke», sa jeg til meg selv. «Pappa trenger bare litt tid for seg selv.» Han elsket jo mamma, så hvorfor ville han dra fra henne? Hvorfor ville han dra fra meg?

 Jeg syntes det var vanskelig å snakke med noen om det som skjedde. Jeg ville stenge det ute. Selv om jeg ikke skjønte det da, var jeg sint. Jeg fikk problemer med angst, og jeg slet med å sove.

 Da jeg var 19, døde mamma av kreft. Hun var min beste venn.

 Det var et sjokk at foreldrene mine skilte seg, men da mamma døde, ble jeg helt knust. Jeg har ennå ikke kommet over det. Nå er det enda vanskeligere å få sove, og jeg har fortsatt angst.

 Men jeg har funnet flere ting som har hjulpet meg. Et eksempel er det som står i Ordspråkene 18:1, der man blir advart mot å isolere seg. Jeg prøver å følge det rådet.

 Og jeg er et av Jehovas vitner, så jeg prøver å lese de oppmuntrende bibelske publikasjonene vi får. En bok som var til hjelp for meg på den tiden da foreldrene mine skilte seg, var De unge spør – tilfredsstillende svar. Jeg husker spesielt at jeg leste et kapittel i bind 2 som heter «Kan jeg være lykkelig i en aleneforelderfamilie?»

 Noen av de bibelversene som jeg synes er til størst hjelp for å takle angsten, er Matteus 6:25–34. I vers 27 spør Jesus: «Hvem av dere kan ved å være bekymret legge en eneste alen a til sin livslengde?»

 Vi kommer alle til å oppleve vonde ting, men mammas eksempel lærte meg at det som er viktig, er hvordan vi takler slike prøvelser. Mamma gjennomgikk mye – først en skilsmisse og så en dødelig sykdom – men hun hadde hele tiden en positiv innstilling, og hun hadde en sterk tro på Gud helt til det siste. Jeg kommer aldri til å glemme det hun lærte meg om Jehova.

 Noe å tenke over: Hvordan kan det at du leser i Bibelen og bibelske publikasjoner, hjelpe deg til å takle en tragedie? – Salme 94:19.

 Da jeg var 17, så jeg faren min dø. Å miste ham er det verste jeg noen gang har opplevd. Jeg var helt knust.

 Jeg kunne ikke forstå at han virkelig var død, at det virkelig var pappa som lå under lakenet som de la over den døde kroppen. Jeg sa til meg selv: «Han våkner igjen i morgen.» Jeg følte meg tom og hjelpeløs.

 Familien min og jeg er Jehovas vitner, og den menigheten vi går i, var en enorm støtte for oss da pappa døde. De kom med mat til oss, tilbød seg å være hos oss og var sammen med oss – ikke bare i begynnelsen, men i lang tid etterpå. For meg var den støtten de gav oss, et bevis for at Jehovas vitner er sanne kristne. – Johannes 13:35.

 Et skriftsted som har vært til stor trøst for meg, er 2. Korinter 4:17, 18. Der står det: «Selv om trengselen er kortvarig og lett, bevirker den for oss en herlighet som har mer og mer overveldende vekt og er evig; mens vi holder blikket rettet, ikke mot de synlige ting, men mot de usynlige. For de synlige ting er midlertidige, men de usynlige er evige.»

 Det siste verset virket sterkt på meg. Pappas lidelser var midlertidige, men det Gud lover om framtiden, er evig. Det at pappa døde, fikk meg til å tenke over hvordan jeg brukte livet mitt, og til å sette meg nye mål i livet.

 Noe å tenke over: Hvordan kan det at du opplever en personlig tragedie, hjelpe deg til å revurdere de målene du har satt deg i livet? – 1. Johannes 2:17.