Det ser ut til at armenske myndigheter omsider har anerkjent rettighetene til dem som av samvittighetsgrunner nekter å gjøre militærtjeneste. Den 23. oktober 2013 behandlet og innvilget Armenias republikanske kommisjon søknadene om å få utføre alternativ tjeneste – siviltjeneste under et nytt opplegg – fra 57 av de flere enn 90 Jehovas vitner som hadde søkt. (Kommisjonen vil også behandle de øvrige av disse søknadene.) Blant dem som fikk tillatelse til å utføre alternativ tjeneste, var 6 av de 20 Jehovas vitner i Erebuni fengsel som hadde søkt om å få være med i det nye opplegget. Disse 6 ble løslatt den 24. oktober 2013. Kommisjonen vil behandle søknadene fra de øvrige fengslede Jehovas vitner som ønsker å utføre alternativ tjeneste, og det er ventet at den vil løslate dem som velger det opplegget.

Denne utviklingen begynte da Armenia den 8. juni 2013 vedtok lovendringer som brakte landets lov om alternativ tjeneste i samsvar med europeiske normer, og da landet den 25. juli 2013 innførte de nødvendige forskriftene. Armenias president viste til disse lovendringene da han den 2. oktober 2013 talte til Europarådets parlamentarikerforsamling og sa: «De som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å gjøre militærtjeneste, vil bli unntatt fra straffansvar.» Den 3. oktober 2013 vedtok Armenia en lov om amnesti som innebar at de som av samvittighetsgrunner hadde nektet militærtjeneste, skulle få nedsatt straffen med seks måneder. På grunnlag av dette amnestiet ble åtte Jehovas vitner som hadde mindre enn seks måneder igjen å sone, løslatt den 8. og 9. oktober 2013.

Det nye opplegget for siviltjeneste gir Jehovas vitner som nekter militærtjeneste, mulighet til å tjene sitt land på en måte som deres kristne samvittighet tillater. Siviltjenesten er nå ikke lenger underlagt det militære, men er under sivilt tilsyn. Siviltjenesten er satt til 36 måneder, med 48 timers arbeidsuke og med 10 dagers ferie pr. år. De som søker, vil få gjøre tjeneste i nærheten av der de bor, og vil få ikke-militære oppgaver.

Da Armenia i 2001 ble medlem av Europarådet, forpliktet landet seg til – i likhet med alle nye medlemsland – å vedta en lov om alternativ tjeneste og til å løslate alle som var fengslet fordi de av samvittighetsgrunner hadde nektet militærtjeneste. Trass i dette fortsatte Armenia å reise tiltale mot unge Jehovas vitner og fengsle dem.

Man øynet et glimt av håp for dem som er militærnektere av samvittighetsgrunner, da Republikken Armenias lov om alternativ tjeneste trådte i kraft den 1. juli 2004. Men da opplegget for alternativ tjeneste ble iverksatt, viste det seg å være underlagt militært tilsyn og å være et straffetiltak. Europarådet pekte gjentatte ganger på at opplegget for alternativ tjeneste ikke var i samsvar med europeiske normer. I resolusjon 1532 (2007), for eksempel, uttrykte Europarådets parlamentarikerforsamling «dyp bekymring over at fraværet av en reell form for siviltjeneste fører til at flere titall – hvorav flesteparten er Jehovas vitner – som av samvittighetsgrunner har nektet militærtjeneste, fortsatt blir fengslet fordi de foretrekker fengsel framfor en alternativ tjeneste som i virkeligheten ikke er av sivil art».

Også FNs menneskerettighetskomité uttrykte bekymring over at Armenia fortsatte å fengsle Jehovas vitner som nektet militærtjeneste. I de avsluttende bemerkningene fra komiteens 105. sesjon (2012) het det:

«Staten bør iverksette et reelt alternativ til militærtjeneste – et som virkelig er ikke-militært, er tilrettelagt for alle som av samvittighetsgrunner nekter militærtjeneste, og verken er et straffetiltak eller virker diskriminerende når det gjelder art, kostnader eller varighet. Staten bør også løslate alle som er fengslet fordi de av samvittighetsgrunner har nektet å utføre militærtjeneste eller å godta det eksisterende alternativet til militærtjeneste.»

Vahan Bayatyan og to andre Jehovas vitner som ikke hadde vunnet fram ved armenske domstoler, men var blitt domfelt, klaget staten Armenia inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). Det var Bayatyans sak som kom til å utgjøre vendepunktet, da EMDs storkammer den 7. juli 2011 med overveldende flertall avgjorde saken i hans favør. For første gang i EMDs historie slo domstolen fast at rettighetene til dem som av samvittighetsgrunner nekter militærtjeneste, er beskyttet under Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Denne gunstige avgjørelsen i storkammeret ble fulgt av fire andre EMD-avgjørelser som stadfestet rettighetene til dem som av samvittighetsgrunner nekter militærtjeneste. *

Armenske myndigheter ignorerte storkammerets avgjørelse i saken mellom Bayatyan og Armenia (Bayatyan v. Armenia). De reiste tiltale mot 29 unge Jehovas vitner som var militærnektere, og domfelte dem. Av disse ble 23 fengslet. Fra juli 2011 til oktober 2013 har 86 menn tilbrakt til sammen over 168 år i armenske fengsler. Noen av disse unge mennene har protestert mot den lovstridige fengslingen ved også å klage sin sak inn for EMD.

De som av samvittighetsgrunner har nektet militærtjeneste – både de som har sonet ferdig fengselsstraffen, og de som ble løslatt i oktober 2013 – håper å få slettet dette fra rullebladet, i samsvar med de endringene Armenia nylig har gjort i straffeloven. Et annet spørsmål er om det vil bli betalt erstatning til dem som er blitt domfelt og fengslet etter avgjørelsen i Bayatyan-saken.

Det gjenstår å se hvordan Armenias nye lov om alternativ tjeneste vil fungere i praksis. Det ser imidlertid ut til at Armenia nå har gjort en seriøs innsats for å anerkjenne retten til militærnekting av samvittighetsgrunner.

Den lange veien mot et akseptabelt opplegg for siviltjeneste